Da kristendommen kom til Norge rundt år 1000, fikk kirken stor innflytelse på hva vi spiste. 

Den katolske kirken kom med mange regler. De måtte ha kjøttfrie dager, spise fisk på fredager og faste før jul og påske. 

Dessuten ble det forbudt å spise hest. 

Men adlød folk kirken? Sluttet de å spise hest? 

Hest var hedningenes mat

Hester var viktige i førkristen tid. I funn fra vikingtida finnes hesten overalt, på smykker, runesteiner, i gravene og på offerplasser. 

Funnene tyder på at vikingene slaktet hester som offer til gudene og deretter spiste dem. 

Det kan ha vært hestens viktige rolle i den gamle religionen som gjorde at den katolske kirken forbød spising av hest. 

Et møte mellom den kristne kong Håkon den gode og hedenske bønder i Trondheim viser hvor viktig hestekjøttet var. 

Kongen sa tvert nei da han ble servert hestekjøtt. Bøndene maste, kongen nektet. De ba ham drikke kraften eller spise fettet fra hestesuppa, men heller ikke det ville kongen, ifølge norgeshistorie.no. 

Til slutt gikk kongen med på å gape over hanken på gryta, som var fet fra dampen fra suppa. Men Håkon la en duk over hanken før han gapte. Bøndene ble ikke fornøyde. 

Til slutt vant de kristne landet og forbød hestekjøtt. Men det ser likevel ut som at folk fortsatte å spise hest. 

Hestebein i hver by

Anne Karin Hufthammer har analysert bein fra store utgravninger i Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim. Hun er nylig pensjonert professor i osteologi, det vil si læren om bein og skjeletter, fra Universitetet i Bergen.

– Vi finner hestebein i hver eneste by, sier hun til forskning.no.

Hufthammer har gått gjennom flere tusen bein fra middelalderen.

– Vi ser spor etter kniv, sier hun.

En død hest er et stort stykke slakt. Skinnet ble brukt til ulike formål, og det er merker etter øks og kniv der det er flådd av.

– I tillegg ser vi skjærespor av kniv som viser at kroppen er delt opp i mindre biter og at kjøttet er skåret av. Det tyder på at de har brukt kjøttet til mat, trolig for mennesker, sier Hufthammer.

les også

Hva spiste egentlig vikingene?

Til og med i bispegården

En annen mulighet er at de delte opp hesten for å begrave den, men det tror ikke Hufthammer.

– For hestebeina lå sammen med husholdningsavfallet, sammen med bein fra storfe, sau, svin og andre dyr de spiste, sier hun.

Riktignok er det mindre bein fra hest enn fra storfe, geit og sau. 

– Det skyldes at hesten ikke ble avlet for mat, men for transport og trekkraft. Men når den først ble slaktet, valgte de å bruke kjøttet framfor å la det gå til spille, mener Hufthammer. 

Hun har blant annet sett på 12 utgravinger fra Middelalder-Oslo.

– Noen ganger er det mange hestebein i søppeldynga, andre ganger lite.

Til og med på Erkebispegården i Trondheim fant arkeologene rester etter dyret det var forbudt å spise.

- Riktignok var det ikke så mange hestebein der som andre steder, men de hadde også hugge- og skjæremerker. Men vi vet jo ikke hvem som spiste hest hos erkebispen, om det var ham selv eller tjenestefolkene, sier Hufthammer.

Mer hest med Martin Luther

Forskerne har foreløpig ikke analysert beinas alder, utover at de er funnet i middelalderen, som er et spenn på mange år.

– Vi skal etter hvert tidfeste dem. Da kan vi kanskje også si noe om det ble mer eller mindre forbruk av hestekjøtt utover i middelalderen, sier Hufthammer.

Det var ikke bare hest som var forbudt å spise i middelalderen. De kunne heller ikke spise hunder og katter. Men heller ikke her ser det ut til at forbudet ble overholdt. Hufthammer har funnet tydelige tegn på partering til mat på hundebein i Bergen. Katter ble derimot flådd, men ikke partert.

Med protestantismen og kirkens stadig synkende innflytelse, gikk det oppover med hestespisingen. 

Hester blir fortsatt ikke avlet til menneskemat, men det var god utnyttelse av dyret å spise det etter endt økt på åkeren.

Gamle fordommer hang likevel i.

– Dumme, gamle fordommer

– Det skulle vært påkrevd med en opplysningskampanje for å lære folk å spise hestekjøtt, skrev en leser i Arbeiderbladet i 1952.  Da fantes det bare ett utsalg for hestekjøtt i Oslo. 

– Vi må bort fra dumme, gamle fordommer mot hestekjøtt, sa direktøren for Kjøtt- og fleskesentralen til Hamar Stiftstidende samme år.

Da traktoren ble vanlig utover 1950-tallet, ble det langt færre hester. Nå ble de brukt til travsport og hobbyridning. 

Med færre hester, mindre hestebiff. 

I 1953 ble det slaktet 9.000 hester til mat. Nå blir det slaktet under 100, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Slaktehuset Eidsmo Dullum i Trøndelag slakter hest til menneskemat. 

Kalus Arild Sandøy forteller at de tar inn 60-70 hester i året. 

– Vi avviser mange hester. Eierne må sende inn hestepass og helsekort, og så blir disse kontrollert av veterinær, sier han til forskning.no. 

For mye medisiner

Mange hester som blir tilbudt slakteriet, har brukt for mange medisiner til at de kan spises av mennesker, de mangler helsekort eller har ukjent opprinnelse i utlandet. 

– Vi er strenge når det gjelder slakt til mat. Det gjør mange eiere fortvilet, sier Sandøy.

Fra slakteriet går hestekjøttet videre til matindustrien. Gilde har tre spekepølser med noe hestekjøtt i tillegg til svin. De beste kjøttstykkene går til restauranter og kjøttbutikker. 

Hos Strøm-Larsen på Torshov i Oslo kan du få kjøpt hestekjøtt. Selv om indrefileten av hest er langt billigere enn okse, selger de ikke mye. 

– Vi opplever noe etterspørsel, men det er vanskelig å få tak i hestekjøtt, sier Heidi Strøm-Larsen til forskning.no. 

Kjente kokker som Ingrid Espelid Hovig, Andreas Viestad og Eivind Hellstrøm har anbefalt hestebiff, ifølge VG. Kjøttet skal være både mørt, søtt og godt. 

Anne Karin Hufthammer er enig. Hun har selv spist hestekjøtt på en restaurant i Italia, der de spiser langt mer hest enn her i landet.

– Det var godt kjøtt og smakte litt som elg, synes jeg.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Norsk mat var godt krydret i middelalderen

Var norske hvalfangere bekymret for hva de var med på?