Gjennom store deler av historien har kvinnene hatt rollen som det svake kjønn. Men hvordan ble det slik?

- Jeg vil undersøke en av de eldste fordommer som finnes, nemlig at kvinnen er svak, irrasjonell og følelsesmessig ukontrollert, sier professor Maria Luisa Catoni, som til vanlig jobber ved Università degli Studi di Pisa og Scuola Normale Superiore di Pisa.

For øyeblikket er hun på forskningsinstitusjonen Wissenschaftscolleg i Berlin, dit hun ble invitert til et års opphold for å jobbe med ideen.

Hvordan, ikke hvorfor

- Jeg er ikke så interessert i hvorfor – men hvordan. Hvordan ble oppfatningen bygd? Hvilke argumenter er tatt i bruk for å definere kvinnen som underlegen?

- Jeg ønsker å gå tilbake i historien og se om jeg klarer å finne forbindelser, sier Catoni.

Og da tenker hun spesielt på forbindelser til fødsel. Symbolet fødsel er så sterkt og tiltrekkende at mennene begynte å bruke det som en metafor knyttet til mannen, mener forskeren.

- Hypotesen min er at mennene på en måte stjal fødselen og at dette førte til at det egentlige, kvinnelige barselet ble definert som noe sykelig.

Knabbet fødselen

- Det første tilfellet av ordet for fødselssmerter dukker opp i Homer, og er faktisk knyttet til menn, sier Catoni.

- Det dreier seg om en beskrivelse av den mytiske helten Agamemnon, som er skadet og gjennomlever en ekstrem smerte. Og ordet som brukes er et helt spesifikt uttrykk for smerter ved fødsel.

Men det var ikke bare smertene ved fødselen som ble brukt på en slik måte. Også selve barselet ble overført til mennene.

Et av de mest kjente tilfellene av en slik tilegnelse finnes i Platons beskrivelse av Sokrates forklaring av kunnskap som et produkt av Eros, hvor men blir gravide i sjelen og føder viten under fødselssmerter, sier Catoni.

Menn føder kunnskap

- Sokrates diskuterte hvordan han har lært om smerten ved å føde kunnskap ved å snakke med en kvinne som het Diotima.

- Hun forklarer at det finnes to typer reproduksjon: En kroppslig versjon hvor kvinnen føder barn, og en høyere form, hvor mannen føder ideer og kunnskap. Begge opplever smertene som følger med fødsel.

Men mennene takler barselsmerten bedre. De mister ikke kontrollen. Og i tillegg er produktene av deres fødsel mer høyerestående og varige, mener Sokrates.

- Som kontrast blir kvinnefødselen skjøvet mot sykelighet, hvor damene ikke har noen kontroll over seg selv. Fra de siste tiåra på 400-tallet f.Kr kommer dette bildet til uttrykk i både teater og musikk, og litt senere dukker det opp i relieffer, sier Catoni.

Det samme gjelder også måten damenes kjærlighet blir framstilt. På denne måten bygges bildet av kvinnen som et underlegent vesen, mener hun.

Livmor på vandring

- Grekerne så på kvinnen som underlegen mannen. Damene ble generelt ansett som ikke helt rasjonelle. Man mente at de ikke var i stand til å spille en aktiv rolle i politikken, noe de heller ikke fikk lov til. En måte å underbygge denne oppfatningen var å påpeke at damene mistet kontrollen under smertene ved fødselen.

Etter hvert ble fordommene så etablerte at selv naturvitenskapen ble blind for tegnene på at bildet kanskje ikke stemte, mener Catoni.

- Noen leger og noen vitenskapsmenn som Aristoteles mente for eksempel at livmoren vandret rundt i kroppen. Noen ganger kunne den klemme mot brystet og gi kvinnene spesielle symptomer. De endte, via en fascinerende historie som etter hvert er godt utforsket, på den moderne tids liste over symptomer på hysteri.

- Behandlingen mot denne tilstanden var ekteskap og barnefødsler. Graviditeten forankret den uregjerlige livmoren.

Blindflekker

- Men samtidig gjorde vitenskapsmennene også disseksjoner av dyr. De kunne godt ha sett at livmoren ikke vandret rundt, men alltid var å finne på det samme stedet i kroppen. Likevel så de det ikke, sier Catoni.

Hun tror likevel ikke teorien var noe utspekulert forsøk på å undertrykke kvinnene.

- Det var ingen ond plan. Det dreide seg nok heller, i dette tilfellet som i andre vitenskapelige observasjoner relatert til kvinner, om en slags blindflekk som sterkt påvirket det som ble sett.

- På et helt annet plan kunne teorien om den vandrende livmoren rettferdiggjøre den sosiale praksisen med å gifte bort døtre i svært ung alder, sier Catoni.

Tankeakrobatikk

På den annen side kunne man jo tenke at det ville være mer naturlig å se dette på en helt annen måte: Kvinnen har evnen til å skape nye, levende vesener. Burde hun ikke dermed ha en høyere status enn mannen?

- “Naturlig” er et underlig begrep, sier Catoni.

- Hva som ansees som naturlig endrer seg med tida og med samfunnet. Det å holde liv i sosiale eller kulturelle fordommer kan være avgjørende for et samfunn, og fordommer og tro har en utrolig sterk påvirkningskraft som kan føre til all mulig slags manipulering og tankeakrobatikk.

- Professoren understreker imidlertid at disse tankene enda er hypoteser. Skal hun kunne si noe sikkert om antikkens fødselstyveri, trenger hun mer tid til undersøkelse og mer støtte i funn fra historien.

Men uansett kan en større bevissthet rundt mekanismene og opphavet til fordommer og deres funksjon i samfunnet være nyttig for oss. For ulike blindflekker kan godt ha innflytelse også på dagens vitenskapelige observasjoner, mener Catoni.

- Som sammenligning kan man kanskje se på holdningen til evolusjonen som en slik blindflekk for kirka. Og biologien kan nok også ha sine, som vi ikke ser i dag. Lærdommen må være at vi må være på vakt overfor slike blindsoner.