De gamle nordmennene feiret Tomasmesse den 21. desember, til minne om apostelen Tomas. Men egentlig var det nok juleølet som satt i høysetet tre dager før jul.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I gamle dager feiret man Tomasmesse for å minnes Tomas tvileren som måtte pelle på sårene til Jesus før han trodde noe på oppstandelseshistorien. Etter denne episoden skal han imidlertid ha blitt sterkt troende igjen, og forkynt det glade budskap helt til han led martyrdøden i år 67.
Etter å ha spilt rollen som kristendommens første skeptiker, ble Tomas tildelt den tvilsomme ære å være ølbryggingshelgen her i Norge. Den 21. desember ble også kalt for Tomas bryggjar eller Tomas fulltønne, for i gamle dager hadde Sankt Tomas’ helgendag avgjort noe med øl og gjøre. De ulike almanakkene strides imidlertid litt om hva.
Brygge eller tappe?
Noen sier at man skulle sette i gang å brygge juleølet på denne dagen, men enhver som har den minste kjennskap til alkoholproduksjonens finurligheter, skjønner at tre dager er litt i knappeste laget for å få ferdig sterkølet til jul.
Andre kilder mener ølet måtte være ferdig brygget, og derfor kunne tappes på kagger på Tomasmesse. Da skulle man nemlig ta runden innom alle grannene og smake på godsakene. At dette ble en årlig fest til alkoholens ære kan slås fast fordi det faktisk finnes et eget ord for rusen man fikk nettopp på Tomasmesse. Den såkalte skakubollen var ikke til å spøke med.
Tøvær
Været på Tomasmesse var ganske viktig i gamle dager, for det fortalte hva en kunne vente seg resten av vinteren. Var det solskinn og pent den 21. desember, hadde man mye godvær i vente.
På Tomas’ helgendag var det også tid for kakelinna, eller lefsetøyren. Det var noen dager med mildvær som gjorde det lettere å få baksten ferdig. Og i virkeligheten ser det faktisk ut som om kakelinna faktisk finnes. Meteorologene har nemlig sett på gjennomsnittstemperaturene på dagene i desember, og funnet ut at det ofte er en mildværsperiode når jula nærmer seg.
