Bakgrunn: Jakten på julestjerna

Betlehemsstjerna har i to tusen år fått astronomer, historikere og teologer til å se i kryss. Kan man si at den faktisk fantes? Eller var det bare Jupiter på en god dag?

Published

“Universet er satt sammen av historier, ikke atomer” sa poeten Muriel Rukeyser, og blir ofte sitert av ivrige astrologer som argumenterer for at stjernene vet det meste.

Betlehemsstjerna er en historie, som det meste av Bibelen. Hva den har å gjøre med virkeligheten, er litt av et mysterium.

Guds hånd?

En mulighet er selvfølgelig at den var et lite mirakel av et engangstilfelle plassert på himmelen av gud for å annonsere fødselen av sønnen Jesus - og, i følge en noe misforstått forestilling, for å lede tre vise menn (eller var det konger?) til Betlehem.

Den forklaringen får de troende ha for seg selv.

En annen mulighet er selvfølgelig at stjerna ble lagt til som krydder til historien lenge etter at begivenhetene fant sted. På den tiden Jesus skal ha blitt født fikk i alle fall ikke Betlehemsstjerna noe særlig oppmerksomhet.

Stjernene og kongene

Derimot er det er et viktig poeng at alle store konger på den tiden hadde stjerner assosiert med sin fødsel.

Det var ikke så mange som skjønte at Jesus skulle bli til noe særlig før han hadde rundet 30. Kanskje Matteus ikke var så nøye med fakta når han la til stjerna? Evangeliet hans - som inneholder den eneste bibelske omtalen av Betlehemsstjerna - handler tross alt om en konge?

På denne tida var astrologiske saker pålitelig vitenskapelige indikatorer på nåværende og fremtidige hendelser, spesielt hendelser som gjaldt ledere av forskjellige land. Det var ikke noe klart skille mellom astronomi og astrologi.

  hvor mange spisser?

 

Antall spisser på julestjerna viser til ulik religiøs symbolikk.

Fire: Dene stjerna har ofte en litt lengre spiss som peker nedover mot stallen og krybben og danner et symbolsk kors. Den lengste spissen kan også peke oppover. Da symboliserer den Jesusbarnets utgang fra himmelen.

Fem: Det er denne de fleste kaller Betlehemsstjernen. Den settes ofte i forbindelse med Jesu mor og hennes symboler, men blir også tolket som en henvisning til Jesu livshistorie, særlig til hans fem sår på korset.

Seks: Davidsstjernen. Seks spisser blir en henvisning til Jesu rot i det jødiske folk, og som den Messias jødefolket ventet på.

Syv: Vanligst på julestjerner og adventsstaker i vinduene, men også i toppen av juletreet. Syvtallet forener himmelens hellige tall med jordens og skaperverkets tall, nemlig tallet tre med tallet fire.

 

Hans Petter Foss og Eyvind Skeie: Adventskrans og julekrybbe

 

 

 
 

Astronomien løser historiens gåter

En tredje forklaring er at Betlehemsttjerna var et virkelig og dokumenterbart astronomisk objekt eller fenomen. Dette er en tanke som mange astronomer, historikere og teologer har brukt mye tid på. Vitenskapsfolk liker som vi vet å løse gåter.

Alle astronomiske hendelser man vet har funnet sted i det omdiskuterte tiåret før år null, har på ett eller annet tidspunkt blitt lansert som Betlehemsstjerna. Var det en supernova? En komet? Kanskje sammenfallende planeter?

Stjerner kan nemlig fungere som anker for historikere. Når antikke tekster beskriver himmelhvelvingen, får det dem til å hoppe opp og ned i vill gledesrus. Stjernehimmelen er så forutsigbar at en beskrivelse av himmelen ofte gjør det mulig å datere gamle hendelser.

Nok å velge mellom

Når det gjelder hendelsene på den tiden Jesus skal ha blitt født, er ikke dette tilfelle. Forvirringen er enorm når det gjelder hvilket tidspunkt det faktisk er snakk om - altså når selveste Jesus faktisk ble født.

Dermed er forvirringen minst like stor omkring hvilke astronomiske fenomener som eventuelt kan være Betlehemsstjernas opprinnelse. I en periode på ti år er det en del av dem å velge mellom - særlig siden det ikke nødvendigvis var snakk om et veldig spektakulært fenomen.

Matteusevangeliet

Når vi synger Deilig er den himmel blå av full hals, er det lett å forestille seg Betlehemsstjerna som et spektakulært fenomen - en glitrende ledestjerne som førte vise menn til Betlehem.

Faktum er at stjerna ikke får noe særlig oppmerksomhet i Bibelen i det hele tatt. Betlehemsstjerna nevnes kun av Matteus, og uten å bli beskrevet som et fantastisk skue.

Hadde det vært snakk om en stjerne som skinte med usammenlignbar styrke, ville det nok blitt gjort flere nedtegnelser om fenomenet.

Herodes, skal vi se, han døde i…?

Ett av problemene når det gjelder å slå fast når Jesus ble født, er diskusjonen om når Herodes, kongen av Judea, døde (han skal jo ha vært i live når Jesus kom til verden). Historiske kilder sier at Herodes døde like etter en måneformørkelse. Da er det enten snakk om år fire før Kristus, eller år én før Kristus, sier astronomene.

"Julestjerna skal visstnok ha stoppet over Betlehem."
"Julestjerna skal visstnok ha stoppet over Betlehem."

Problemet med formørkelsen den 13. mars i år fire før Kristus, er visstnok at Herodes’ etterfølger må ha blitt innsatt bare 29 dager etterpå.

Siden både han og den døende kongen i følge historien hadde en del ting på plakaten i disse dagene, ser man det som litt usannsynlig at de kan ha fått tid til alt sammen, og mer sannsynlig at Herodes døde i år én før Kristus.

År sju før Kristus

Men vi kan ikke bare avskrive årene sju og seks før Kristus heller. I år sju var det nemlig hele tre sammenstillinger mellom Saturn og Jupiter i stjernebildet Fiskene, etterfulgt av en sammenstilling mellom Mars, Saturn og Jupiter den 20. februar i år seks før Kristus.

Fiskene var jødenes tegn, Jupiter var kongeplaneten, og Saturn symboliserte rettferdighet og landet Palestina. Du skjønner tegninga.

Manntallet

Fortellingen om manntallet passer likevel ikke så godt inn her. Det er mest sannsynlig at innskrivingen i manntallet skjedde mens Augustus feiret sitt 25-årsjubileum som keiser. Dette skjedde i år 3 før Kristus, og sammenfalt med 750-årsjubileet for grunnleggingen av Roma.

Naturlig nok ville folk flest se stjernenes krumspring på himmelen den gangen som en bekreftelse av Augustus’ fortreffelighet.

Det var feiringer i alle bauger og kanter, og hele det romerske imperiet levde i fred og fordragelighet. For å ære sin hersker ble alle avkrevd en lojalitetsed til keiseren, noe som krevde innskriving i manntall.

År 2-3 før Kristus

Enkelte mener derfor at det mest sannsynlige tidspunktet for Jesu fødsel er år 3 eller 2 før Kristus. På denne tiden gjennomgikk nemlig Jupiter en rekke sammenstillinger - konjunksjoner på astrofysisk - med andre planeter, og med selveste kongestjernen Regulus.

Jupiter representerte på denne tiden kongelighet og kongers fødsel, og var forbundet med rettskaffenhet. Planeten hadde tre sammenstillinger med den lyssterke kongestjernen Regulus i stjernebildet Løven i perioden mellom år 2 og år 2 før Kristus. Løven var på toppen av det hele kongenes stjernebilde.

I den samme perioden var det en rekke sammenstillinger mellom alle de fem lyssterke planetene (Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn). Ved ett tilfelle lå Venus og Jupiter - de to sterkeste objektene på himmelen minus sola og månen - så å si inntil hverandre i stjernetegnet Løven.

Astronomer og astrologer

"Er dette julestjerna?"
"Er dette julestjerna?"

Det er selvfølgelig bare fra jorda at det ser ut som planetene møtes. Ute i rommet holder de fortsatt trygg avstand.

De overnevnte astronomiske begivenhetene er bare noen av høydepunktene fra en imponerende serie med planetære bevegelser og sammenstillinger, tillagt en mengde astrologiske betydninger. Det er slettes ikke så rart om astronomene/astrologene oppfattet det hele som en annonsering av fødselen av Israels store konge.

Den 11. september i år 3. f.Kr er kanskje en av de mest interessante datoene av alle. Da stod solen og nymånen i stjernebildet Jomfruen, samtidig som Jupiter og Regulus opptrer sammen på himmelen. Datoen markerte også begynnelsen på det jødiske året. Hvilken symbolikk!

Tok feil av stjerne og planet?

Alt dette må ha blitt tillagt stor betydning av datidens astronomer/astrologer, eller vise menn som vi liker å kalle dem. Det som er litt snodig er at disse vise mennene som faktisk var meget dyktige astronomer, skal ha tatt feil av en stjerne og en planet.

Det sies nemlig at Betlehemsstjerna stoppet over Betlehem når de tre vise menn kom. Dersom dette stemmer, tyder det på at stjerna ikke var en stjerne, men en planet, fordi planetene beveger seg relativt til stjernene.

25. desember år 2 før Kristus

Planeter utenfor jordas bane (Mars, Jupiter og Saturn) kan tilsynelatende stoppe opp og snu og bevege seg i motsatt retning rett før og rett etter at jorda står på linje mellom sola og planeten. Dette kalles en “retrograde loop” på astronomsk.

Jupiter gjør denne bevegelsen på himmelen med litt over ett års mellomrom, og stoppet faktisk opp på himmelen den 25. desember i år 2 før Kristus. Dette var interessant nok også romernes sesong for å gi hverandre gaver.

Kanskje har vi ikke bomma så innmari med julaften likevel?

Gudene vet.

Les mer:

Susan S. Carroll: The Star of Bethlehem
Griffith Observatory: Star of Bethlehem
Astronomy Notes: The Star of Bethlehem
NASAs Insitute For Biblical and Scientific Studies: Bible & Astronomy