Mange feirer jul uten å tenke så mye på de kristne tradisjonene og symbolene som fins i alt fra selve juletreet til hvordan det pyntes.
Professor Helje Kringlebotn Sødal er studieprogramleder for bachelorprogrammet Religion, etikk og samfunn ved Universitetet i Agder.
– Noen vet kanskje at juletreet har bibelske referanser til fellesskap med Jesus og evig liv. Mer ukjent er det nok at selve juletrefoten gjennom sin opprinnelige korsform også har en symbolsk betydning. I jula skulle korset være gjemt under treet. Det som skjedde i påska, ble nå dekket av gleden over Jesu fødsel, forteller hun.
Mange av tingene og fargene vi omgir oss med i juletider har ofte en kristen betydning. Professor Helje Kringlebotn Sødal forklarer historien bak.(Foto: UiA)
Bjeller og fugler
Kringlebotn Sødal forteller at også bjellene som vi finner i alt fra julemusikk til pepperkakeformer, stammer fra en praktisk påminnelse.
– Juleklokkene skulle være en påminnelse om kirkegang og viktigheten av å være sammen i menigheten.
Fuglene, som mange liker å pynte treet med, har også en kristen betydning.
– Fuglen, eller helst dua, er et symbol på Den hellige ånd. Fugler uttrykker nettopp det bevegelige ved ånden, forklarer Kringlebotn Sødal.
Fugler som pynt på treet er symbol på Den hellige ånd.(Foto: Liv Eva Kirkesæther)
Spiselige ting på treet
Skikken med å putte spiselige ting på treet handler også om noe helt annet enn å ha lett tilgang til snacks til kaffen.
– I julekurvene var det vanlig å fylle kurvene med noe spiselig, en påminnelse om bibelfortellingen om da Jesus mettet 5.000.
Kringlebotn Sødal forteller at man tidligere hang epler på treet.
– En hadde kanskje mer tilgang til epler enn julekuler, men eplet var også en påminnelse om syndefallet som det lille Jesus-barnet kom for å bøte på. Tidligere kunne brød som minnet om nattverdsbrødet henge sammen med eplene slik at eplet representerte synd og nattverdsbrødet tilgivelse.
Lys og farger
Det levende lyset har også en sentral plass i julefeiringen.
– Lys er på sitt vakreste når det er tent og brenner ned. Det gir da både lys og varme, samtidig som det brenner ut selv og blir mindre. Dette er et symbol på Jesu liv, som «brant ned» for andre, forklarer professoren.
Levende lys er et symbol på Jesus liv.(Foto: Liv Eva Kirkesæther)
Når du pynter pepperkakehuset med hvit melis og røde og grønne Non-stop, for eksempel, kan det også ha en kristen bakgrunn.
Annonse
I kirkelig tradisjon står grønt for evangeliets kraft og fremvekst, mens rød ter en farge for det menneskelige med synd, kjærlighet og lidelse. Hvitt er renhet, lyset og hellighetens farge.
– Ut fra fargene alene kan vi lese en hel teologi. Det handler om det menneskelige som møter det hellige, og bindes sammen av det evige håpet, sier hun.
Andre julesymboler med kristen betydning:
Røde hjerter: Guds kjærlighet til menneskene
Juletrekulen: Symbol på kloden, forent av Jesus
Julelenker: Jesus som knyttet forbindelse mellom Gud og menneskene, og mennesker imellom
Halmfigurer: Påminnelse om halmen i krybben
Flagg på treet: Påminnelse i hvert enkelt land om at «Jesus er også for oss», men ikke knyttet til noen eksklusiv nasjonalisme.
De tre vise menn og stallen
Uavhengig av hva man tror på selv, er det aspekter ved bibelens fortellinger om Jesu fødsel det hersker historisk tvil om. For eksempel dette med at Jesus ble født i en stall, utdyper professor Kringlebotn Sødal.
– Det står ikke at han ble født i en stall. Historisk kan det heller ha vært i et hus der mennesker og dyr levde under samme tak, men på to nivåer. Det kan tenkes at det ikke var plass til Maria og Josef på det opphøyde nivået der menneskene bodde. Eller han ble født i en grotte?
De tre vise menn, eller hellige tre konger, kan også stamme fra tradisjonen.
– Det står ikke noe i Bibelen om at det var tre menn, eller om de var hellige eller konger. Det står derimot om tre gaver: gull, røkelse og myrra. Så kan gavene ha påvirket forestillingen om hvor mange de var.
Tre vise menn besøker Maria, Josef og barnet i en stall. Var det virkelig slik?(Foto: Liv Eva Kirkesæther)
Kringlebotn Sødal forteller at forestillingen om de hellige tre konger også kan henge sammen med at juleevangeliet hos Matteus har blitt lest i lys av en salme og en profeti fra det gamle testamentet som omhandler konger.
Og selveste julaften – datoen 24. desember – kan ha en strategisk bakgrunn.
– I kristen tradisjon begynte en tidlig å feire Jesus som den sola som fjernet hedenskapens mørke. Datoen ble valgt som et mottrekk til romernes feiring av solguden på samme tid, men ulike kirkesamfunn opererer med ulike datoer, sier hun.
