Enten du hater eller elsker dem, er det noen juleslagere som går igjen år etter år. For eksempel den amerikanske sangeren Mariah Careys All I want for Christmas is you og Last Christmas med den britiske duoen Wham.
– Dette er jo nå blitt typiske kjøpesenterlåter. De som kom et friskt pust til julelåttradisjonen med et nytt sound på 1980-tallet. De er raske, gjør deg glad, du får lyst til å danse og gir deg lyst til å feire jul.
Noen fellesnevnere
Det forteller førstelektor Askil Holm. Han underviser ved Institutt for rytmisk musikk på Universitetet i Agder og viser mer enn gjerne frem sin egen juleliste på Spotify.
Her finner man alt fra dialektviser fra Alf Prøysen via tøysete 1990-tallsslagere som det fiktive norske boybandet Boyzvoices Let me be your father x-mas til den dagsaktuelle visen En gammeldags jul (Støres julevise) fra 2022 av Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen.
Selv om spennet er stort, er det noen fellesnevnere.
– Det er gjerne elleve instrumenter som går igjen i typiske julelåter, begynner Holm – som selv er en erfaren låtskriver og artist.
Selv om spennet er stort innen julemusikken, er det noen fellesnevnere, ifølge Askil Holm ved UiA.(Foto: UiA)
Må ha bjeller
Før fasiten kommer, er det verdt en liten sjekk med studentene i vrimlehallen på campus Kristiansand om hva de mener en god julelåt bør inneholde.
– Bjeller er veldig viktig. Gjerne noe med en stemning og som handler om å være sammen med familien, begynner Silje Celine Lien.
Fabian Cleve Johansen mener nostalgi også er et viktig element. Skjønt vi kommer ikke unna bjellene her heller.
– Den må ha bjeller. Og gjerne få frem julefølelsen man hadde som barn.
– Bjeller er veldig viktig, sier student Silje Celine Lien.(Screenshot fra video / UiA)
Mer enn bjelleklang
Kanskje ikke overraskende er det ikke bare én type bjeller som gjør en julesang til en julesang, ifølge Holm.
Hvis du vil imponere på julebordet, er det bare å merke seg hva bjellene heter på fagspråket:
– Den første er carillon, som lyder som små kirkeklokker. Så har vi celesta og chimes, håndbjeller og sledebjeller – assosiert med lyden av julenissen.
Studentene skal ha noen poeng for bjeller med andre ord. Men listen til Holm slutter ikke der.
– Vi må ha med koret, lutten, orgelet, pikkolotrompeten og skarptrommene. Sistnevnte hører vi gjerne i Little drummer boy. Også småustemte pianoer som vi kan høre i introen til Home for Christmas av Maria Mena.
Annonse
Elleve instrumenter som gir julestemning:
1. Carillo – bjeller, som små kirkeklokker
2. Celesta – en type klaverinstrument
3. Chimes –klokkespill
4. Kor
5. Håndbjeller
6. Sledebjellene – som nissen kommer med
7. Lutt – pæreformet eldre strengeinstrument
8. Orgel
9. Pikkolotrompet
10. Ustemt piano
11. Skarptromme / pikkolo-skarptromme
Fellestrekk med jazz
Med 60.000 til 70.000 låter som slippes daglig på strømmetjenester som Spotify, er nok omtrent halvparten nå om dagen julemusikk. Da kan en nesten tro det bare er å følge en mal og lykkes med å lage en julelåt.
Student Jacob Even Sæterøy har gått musikklinja på videregående og går enda dypere inn i materien enn sine medstudenter i analysen om hvordan skape en julehit.
– Du har jo en typisk juleakkordprogresjon, med 6–2–5–1.
Slike utsagn varmer musikkhjertet til Holm. En akkordprogresjon er et begrep i musikk som angir en gitt harmonisk utvikling.
– Dette er en akkordprogresjon som brukes mye i jazzmusikk og også mye i julemusikk. Et godt eksempel på en låt som inneholder denne progresjonen er White Christmas av Irving Berlin eller It's The Most Wonderful Time Of The Year av Edward Pola og George Wyle.
Et litt ustemt piano hører med i en typisk julelåt.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Gav oss juleevangeliet på en folkelig måte
Noen låter går inn i historiebøkene som såkalte «evergreens», mens andre får status som «døgnfluer».
Felles for klassikerne er gjerne at de nettopp knytter seg til minner om hva en selv har vokst opp med. Askil Holm holder Alf Prøysen høyt som egen julefavoritt.
Flere av de store julesangene fra forrige århundre er blitt til på oppdrag. I 1951 ga Magasinet for Alle Alf Prøysen i oppdrag å skrive en julesang som kunne «bringe julen ned fra himmelen til en grå stue».
– Det greide han med glans da han leverte Julekveldsvise. Prøysen tok utgangspunkt i julen i Norge og de hverdagslige juleforberedelsene, og greide med denne sangen å forklare juleevangeliet på en folkelig måte.
Rølp som i gamle skjemteviser
Annonse
Julemusikk har gått gjennom en utvikling de siste tjue årene.
Fra de gamle salmene og skillingsvisene har det kommet til et moderne festrepertoar hvor den hedenske og den mer populærmusikalske musikktradisjonen har smeltet mer sammen med russemusikken som har fått en oppblomstring de siste 15 årene.
Her er TIX og Staysmann eksempler som har sluppet låter i denne tradisjonen.
– Det handler om å ha det gøy, med ironisering og satire. Ikke ulikt de gamle skjemtevisene, sier Holm.
Satiriske julelåter
Holm drar også frem et ferskt eksempel med En gammeldags jul (Støres julevise) fra 2022 av Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen og fremført av Jon Niklas Rønning sammen med Pernille Øiestad og Ole M. Aagenæs. En moderne skillingsvise, om du vil.
«Nå hakker vi tenner i mørklagte hjem, mens rentene nærmer seg fem», lyder en frase i teksten.
– Dette er et eksempel på nyskrevet satire over julehøytiden i form av en ny låt. Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen skriver ofte kontrafaktiske låter. Der setter de nye humoristiske tekster til kjente melodier. Denne metoden skaper et ekstra lag av humor ved at den setter den opprinnelige låten inn i en ny kontekst.
Kontrafaktisk betyr at man tenker seg hva som kunne ha skjedd, i motsetning til hva som faktisk skjedde.
Det samme gjorde Rønning og Hanssen med blant andre Julekveldsvisa anno 2019 og Julekveldsvisa (Koronaversjon).
Med andre ord finnes det en julesang der ute for enhver smak – og kanskje lytter du til din favoritt med en ekstra bevissthet i år.
Julesanger fra kristen og hedensk tradisjon
En julesang i dag kan være knyttet til den kristne høytiden «kristmessen» som starter med juleforberedelsene allerede fra slutten av oktober. Den er ofte knyttet til kirkemusikktradisjonen med gamle salmer. De aller eldste julesalmene vi kjenner er fra før år 500. Folkefrelser til oss kom ble skrevet av Ambrosius, biskop av Milano, som døde i år 397. Flere av de kjente julesalmene, som for eksempel Et barn er født i Betlehem stammer fra middelalderen.
– Men da den moderne julefeiringen gjorde sitt inntog på 1800-tallet med nye skikker, som for eksempel juletre, ble det en blomstringstid for julesanger. Da var også lekfolk opphavspersoner, sier Holm.
Den andre formen for julelåter er knyttet til den hedenske tradisjonen «jol» og forbindes med festhøytiden, vintersolverv og juleblot. Midtvinterdagen (også kalt juleblot, midtvinterblot, jól, torreblot og hökunótt) var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv.
.jpg){kind=link}