Det statlige Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) står bak initiativet. Forarbeidet er godt i gang, og det wiki-baserte nettleksikonet blir etter planen lansert om noen måneder.

Leksikonet blir etter alt å dømme det første organiserte samarbeidet av sitt slag mellom forskere og amatører i Norge.

At akkurat lokalhistorie er først ut med et nettleksikon der amatører bidrar, reflekterer at lokale ildsjeler og bygdebokforfattere lenge har spilt en viktig rolle i faget. Lokalhistoriske årbøker er ofte produsert av fagfolk og amatører i fellesskap.

- Samarbeidet er fruktbart, for amatører sitter på lokal spisskompetanse og kan utfylle arbeidet fagfolk gjør, sier førstekonsulent Marianne Wiig ved NLI til forskning.no.

Stedswiki og temawiki

Wiki-formatet er best kjent fra Wikipedia, men internasjonalt finnes det et stort antall wikier om små og store temaer. Også på norsk eksisterer egne wikier med faglig innhold, som kunsthistorie.com.

Men nettleksikonet i regi av NLI blir det første der en forskningsinstitusjon står bak.

Leksikonet vil ha to deler: en stedswiki og en temawiki. Stedswikien vil som arbeidstittelen tilsier inneholde historisk informasjon om personer, steder og hendelser.

Det er her amatørene vil slippe til på bred basis. Geografisk vil “sted” dekke alt fra minste boenhet til region, ifølge et notat om prosjektet skrevet av forsker Ola Alsvik ved NLI.

Temawikien vil få et større innslag av artikler forfattet av fagfolk med høy formell kompetanse innen bestemte fagfelt.

Artiklene kan for eksempel dreie seg om økonomiske, politiske og sosiale begreper, gjenstander og saksforhold av lokalhistorisk betydning. Flere av disse artiklene vil være låst for videre redigering.

NLI har tatt initiativet til å få publisert tekstene fra bokverket Norsk historisk leksikon i temawikien. Slik kan man få en solid base av artikler fra begynnelsen av.

Hovedrettighetshaverne er i utgangspunktet ikke negative til å la verket inngå i det nye lokalhistoriske oppslagsverket, men dette må drøftes nærmere, opplyser Marianne Wiig.

NLI har også innledet en dialog med Cappelen Akademisk Forlag om mulighetene for å få til et samarbeid om dette.

Fagnettverk skal administrere

Sammen med ABM-utvikling etablerte NLI nylig et lokalhistorisk nettverk. Det har nå 260 deltakere fra forsknings- og undervisningsinstitusjoner, arkiver, biblioteker, museer og andre som arbeider med dokumentasjon, forskning og formidling i forbindelse med lokalhistorie.

Det er fra blant annet dette nettverket NLI vil hente administratorene - de som skal stå for kvalitetssikringen av artikler og bidrag amatører og entusiaster legger inn i det nye nettleksikonet.

NLIs stedswiki blir ikke fullt så fri som Wikipedia, der også uregistrerte brukere kan redigere artikler. Bare registrerte brukere vil kunne skrive lokalhistoriske artikler.

Å unngå vandalisme og feilinformasjon ses naturligvis som særlig viktig i et prosjekt igangsatt av et statlig forskningsinstitutt.

Samarbeid i praksis

Lokalhistorie som fag har altså lang tradisjon for amatørbidrag. Marianne Wiig nevner et tenkt eksempel på hvordan amatører og profesjonelle kan samarbeide i nettleksikonet: bruken av mål og vekt lokalt:

- Selv om den nasjonale lovgivningen fastsatte regler for måling/veiing av korn for eksempel, kunne lokal praksis likevel variere sterkt. Her vil stedswiki-delen, med de lokale variantene, altså kunne utfylle fagwiki-delen, med de nasjonale måleenhetene, sier hun.

I arbeidet med leksikonprosjektet har NLI samarbeidet med flere av de mest aktive skikkelsene i det norske Wikipedia-miljøet.

En medvirkende årsak til at prosjektet ble satt i gang, var henvendelser fra disse “wikipedianerne”. De så at det ble lagt inn svært mye lokalhistorisk informasjon i Wikipedia, ofte materiale som var for spesialisert for et nasjonalt leksikon.

Wikipedias pressekontakt Chris Nyborg har vært konsulent for NLI-prosjektet. Han peker på en side ved wiki-formatet som fremmer deltakelse:

- En av styrkene er at du kan lenke til sider som ikke finnes ennå. Det gjør det tydelig for folk hva som mangler, de blir entusiastiske og legger inn ny informasjon, sier Nyborg.

Et vellykket wiki-prosjekt utnytter dynamikken som forskeren Yochai Benkler har pekt på som sentral for Wikipedia.

Wiki-formatet gjør det mulig for interesserte å bidra på mange ulike måter - fra å rette kommafeil og fylle inn manglende referanser til å skrive grundige artikler fra bunnen av.

Det åpner potensielt for at mennesker med helt ulik interesse og kompetanse kan delta i samme wiki-prosjekt.

Det lokalhistoriske nettleksikonet vil bruke samme programvare som Wikipedia.

Samler lokalwikier

Nettleksikonet NLI planlegger faller sammen i tid med flere andre lokale wiki-prosjekter rundt om i landet.

Bygda Kodal i Vestfold har allerede sitt eget wiki-baserte leksikon. I Stavanger har det kommunale biblioteket fått støtte fra ABM-utvikling til å lage en lokalhistorisk wiki for byen.

Biblioteket har nå inngått samarbeid med Stavanger Aftenblad, som gikk med tilsvarende planer. Også Fredrikstad museum og Skedsmo og Levanger kommuner arbeider med lokalhistoriske wiki-prosjekter.

Noen av de lokale prosjektene vil inngå i NLIs nettleksikon.

- Planen er at Fredrikstad kommer til å inngå i det nasjonale oppslagsverket. Skedsmo kommune, som skal i gang med et større lokalhistorisk verk, vurderer også å delta i den nasjonale satsingen, sier Marianne Wiig.

Lenker:

Norsk lokalhistorisk institutt
Kodal bygdeleksikon
Kunsthistorie-wiki