Cambridge University Botanic Garden (CUBG) har utlyst en sjelden mulighet. Ekspedisjonsbotaniker!
– Det er veldig uvanlig. Det fantes ingen mal for dette, sier Samuel Brockington om utlysningen til den britiske avisen The Guardian. Han er evolusjonsbiolog ved den botaniske hagen.
Mange truet med utryddelse
I dag skal den britiske botaniske hagen inneholde omtrent 8.000 levende planter. Og naturligvis et stort arkiv med tørkede.
– Svært mange plantearter er truet med utryddelse. Ved å gå ut, samle inn frø, registrere disse plantene og ta dem med til samlingene, gjør du veldig viktig arbeid, sier Brockington videre.
Den viktigste delen av jobben vil være å dra på ekspedisjoner rundt om i verden.
Ekspedisjonsbotanikeren skal bli en viktig hjelp for forskere som jobber med å identifisere planter.
Om ikke ekspedisjonsbotanikeren blir en direkte arvtaker til Charles Darwin, har han tråkket opp stien.
Cambridge University Botanic Garden ble etablert på starten av 1760-tallet.(Foto: Cmglee, CC BY-SA 4.0)
Ble valgt ut som ung
Grunnleggeren av CUBG, professor John Steven Henslow, anbefalte nemlig den 22 år gamle Charles Darwin til en rolle som naturalist på ekspedisjonsskipet HMS Beagle. Dette var i 1831.
Hjem til England sendte Darwin mer enn 1.000 planter til sin gamle lærer. Og det var bare begynnelsen på historien om tidenes mest kjente evolusjonsbiolog.
Den nye evolusjonsbotanikerens rolle blir altså ikke helt ulik den Darwin hadde for nærmere 200 år siden.
Men Darwin var slett ikke den første som dro på ekspedisjoner i botanikkens tjeneste. For en av dem skulle dedikasjonen ende med døden.
Etter noen år som krigsskip ble HMS «Beagle» utrustet som ekspedisjonsskip og utførte tre store ekspedisjoner rundt i verden. Her et maleri av HMS Beagle i Magellanstredet helt sør i Sør-Amerika.(Maleri: Conrad Martens (1801 - 21 August 1878), Public domain, via Wikimedia Commons)
Norges første botanikk-professor var eventyrlysten
«Christen Smith gjorde seg bemerket i sin samtid, han gjorde store oppdagelser i inn- og utland, men her i hans hjemland er det få som har hørt om ham.»
Han vandret langt og lenge i den norske fjellheimen og samlet planter. Så dro han til tropiske strøk.
Annonse
Christen Smith var naturforsker og den første som ble utnevnt som professor i økonomi i Norge.(Illustrasjon: Em. Bærentzen & Co lith. Inst., Riksantikvaren – Norsk portrettarkiv, CC0)
Fra Jotunheimen til Gran Canaria
Christen Smith ble også den første bestyreren av Botanisk hage i Oslo. Før det dro han på en åtte måneder lang Europaturné. Smith ville forberede seg til stillingen.
Han dro til England, kjøpte eksotiske frø og sendte dem hjem. Så var han flere måneder på Kanariøyene og Madeira.
Av de rundt 600 plantene han samlet inn, var 50 nye og ukjente for vitenskapen, opplyser museet.
I fortsettelsen ble Smith valgt ut til en ekspedisjon i Kongo.
Ble bare 30 år
Han og resten av ekspedisjonen nådde 450 mil fra kysten og inn i landet. Smith samlet, registrerte og sendte planter hjem. Og han førte dagbok underveis.
«I dagboken skriver Smith om hvor fantastisk det er å våkne til ape- og papegøyeskrik og daglig finne nye skatter av naturens rikdom», skriver Naturhistorisk museum.
Men idyllen tok slutt, for flere i reisefølget, Smith inkludert, fikk malaria. Bare 30 år gammel døde Christen Smith i Kongo.
Selv om han aldri rakk å innta rollen som bestyrer for Botanisk hage, rakk han å oppdage flere hundre nye plantearter i sitt korte liv.
Bør være modig
Ekspedisjonsbotanikeren de søker etter får stillingen i fem år.
Annonse
Man trenger ikke å ha doktorgrad for å søke. Universitetet forventer riktignok at det er ivrige botanikere som søker.
Ikke minst bør du være modig og like å oppsøke nye og til dels lite utforskede steder.
Et godt øye for nye og uidentifiserte planter er også en av de viktigste forutsetningene for jobben.
– Veldig mange elsker å reise, se ulike landskaper og å oppleve ulike kulturer. Botanikkens verden er en fantastisk linse å se dette gjennom, mener Brockington.
Om du nå har lest deg gjennom artikkelen sitter du kanskje igjen med et viktig spørsmål. Finnes det egentlig flere planter å oppdage etter at Darwin, Smith og mange flere har vært på sine reiser?
Forskere forventer at det er flere planter å finne på Madagascar.(Foto: Power studio / Shutterstock / NTB)
Flere lite utforskede områder å ta av
Joda, mye tyder på at det er mer igjen å oppdage.
Kew’s Royal Botanic Gardens, også i England, pekte nylig på ulike steder i verden som er lite utforsket.
Kew’s Royal Botanic Gardens mener det finnes 100.000 arter i disse områdene. De regner med at mange av dem er utrydningstruet, skriver The Guardian.
Kanskje ligger oppskriften på nye medisiner, drivstoff og oppfinnelser også her, spekulerer forskerne bak studien.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
