Statsminister Jonas Gahr Støre med flyveslips på båttur i Oslofjorden i 2022 sammen med Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz. Slipshistorikerens tips om etikette kunne ha ført til at Støre unngikk slips på ville veier.

Hvorfor bruker vi egentlig slips?

Folk har alltid slitt med slipsknuta – derfor kom humbugslipset.

På 1600-tallet hadde noen kroatiske militærgrupper et skjerflignende halsplagg.

Noen språklige misforståelser gjorde ordet «kroat» til «cravat». Solkongen i Frankrike løftet frem cravaten som nyeste mote tidlig på 1700-tallet. Cravaten kom for å bli, men har endret form.

– Lange, smale, stutte og breie

– De var lange, smale, stutte og breie, det kunne være sløyfer, mens andre hang mer eller mindre ned, sier Bjørn Sverre Hol Haugen, kulturhistoriker og førstekonservator ved Norsk Folkemuseum.

Slipset slik vi kjenner det som dagens dress-tilbehør, er mye nyere og mindre variert, forteller Haugen.

Det begynte på 1870-tallet.

Kong Ludvig den 14. med cravat i halsen.

Britisk monark står bak slipsknutemote

– Den gamle etiketten tilsier at jakka skal være kneppet når du står oppreist. Da får du ikke slipset i potetsalaten, tipser kulturhistoriker Bjørn Sverre Hol Haugen ved Norsk Folkemuseum.

– Det var veldig moderne å knyte et avlangt halsbind, og noen av de første knutene som vi i dag kjenner som slipsknuter, ble vanlige.

– Men det var også en periode her da ingen knøt slipset sitt selv. Det var ferdig knytt.

Kanskje bør vi heller skylde på kong Edvard den 8. av Storbritannia. Mange kjenner til hans korte regime i 1933 og at han abdiserte til fordel for kjærligheten til fraskilte Wallis Simpson.

Han var glad i Windsor-slipsknuten. Dermed ble den oppkalt etter ham, forteller Haugen.

Men enkeltpersoner, historisk viktige eller ei, kan ikke alene forklare hele slipsets popularitet.

Et dagligantrekk

– Det henger sammen med mannsmotens utvikling i en litt større sammenheng. Vi har sjelden på oss bare slips, poengterer Haugen.

Slips og dress er for mange oppskriften på et festantrekk som passer enhver anledning. 

Dressen kom tidlig på 1900-tallet. Og da ikke som et festplagg.

– Da var dressen et dagligantrekk. Om du leser gamle skikk- og brukbøker, vil du lese at dress er et mindre formelt antrekk. Det formelle mannsantrekket er kjole og hvitt.

Smoking var en mellomting. Det var ikke like formelt som kjole og hvitt, men mer formelt enn dress. Folk skulle være antrukket smoking utelukkende om kvelden - i motsetning til dress, som fint kunne brukes om formiddagen også.

– Det har aldri vært noe gjennomslag for smoking med slips, sier Haugen.

Så hva gjorde folk før man fikk dressen som et mindre formelt antrekk?

17. mai i 2003: kronprinsesse Mette-Marit i hardangerbunad. Kronprins Haakon i sjakett - og slips.

17. mai-antrekk for kongelige

Det skortet ikke på formiddagsantrekk selv om dressen ikke kom for fullt før etter 1900.

Man hadde to plagg å velge mellom. Det ene er fortsatt i bruk. Det andre har du neppe sett i bruk på en stund.

– Sjakett finnes ennå. Kongen og kronprinsen går i sjakett på 17. mai, sier Haugen.

Hva - går de ikke bare i dress, altså? Neida, bruk nå øynene neste gang du vinker til kongefamilien på balkongen, eller ser det på tv.

– På veldig mange bilder kan du se at kronprins Haakon og kong Harald har slips til sjakett.

Hvis du ikke vil følge strømmen - eller i alle fall kongen og kronprinsen - kan du gå til en forretning for herreekvipering og si: bonjour!

Ibsens formiddagsantrekk og annen hverdagsekvipering

Det andre antrekket som Haugen nevner heter nettopp det. Bonjour.

– Det er helt ute av bruk. Det sier seg selv at det ble brukt på dagtid. Det ble veldig populært.

Helt vanlige norske menn bar en bonjour dersom de ikke hadde en lokal folkedrakt å bruke.

Og mer celebre norske menn som Henrik Ibsen er gjerne avbildet med det samme antrekket.

En bonjour er en lang, sort frakk som er like lang foran og bak. Til forskjell fra sjaketten, der frakken er lang i ryggen og buet foran.

Nordmenn slet naturligvis med å uttale ordet i et noe mindre globalisert Norge anno 1870. Blant folket ble den hetende bånsjurfrakk.

– Men Ibsen visste nok hvordan han skulle uttale det, tror Haugen.

Viktigst for sammenhengen: Bånsjurfrakken kunne ha noe som ligner mye på dagens slips.

– Men de aller fleste var ferdig knytt fra skredder eller fabrikk.

Henrik Ibsen på vandring ned Karl Johansgate i Oslo - iført bonjourfrakk.

Fake slips. Humbug!

Ferdigknytte slips skulle det bli flere av. De fikk en slengbenevnelse, forteller Haugen.

– De ble kalt humbug, altså fake. Du fikk kjøpt både ferdigknytt sløyfe og slips.

For dem som gruer seg til å knyte slipset, høres det kanskje ut som en drøm. Humbugslipset kunne festes med en spenne i nakken eller en strikk. Sistnevnte ble det mange av da plastalderen inntok landet og muligheten for å feste ting med gummistrikk ble virkelighet en gang på 1950- eller 1960-tallet.

Ferdigknytte slips fantes lenge før gummistrikken. På 1800-tallet kunne halsplagget festes med en halvmåneformet, stofftrukket pappbit og en pigg som klemmes gjennom skjortesnippen

– Det blir litt som en grov øredobb, sier Haugen.

– Perfekt når folk ikke gadd å lære seg en slipsknute.

– Jeg tror ikke det handlet om at de ikke gadd, kontrer historikeren.

Nedadgående aristokrati og travlere dager

– Jeg tror vi kan sette det inn i en større historisk sammenheng med industrialderen og borgerskapet. Det nye idealet var borgerskapet fremfor embetsfolket og aristokratiet, sier Haugen.

Kort fortalt: Det beste var å være vanlig, men velstående - uten titulerings-jåleri. Du skulle bo i villa, men ikke ha spesielle rettigheter i samfunnet.

– Både på 1700- og tidlig 1800-tall hadde eliten for det første noen til å hjelpe seg med å knyte disse sinnrike halsbindene.

– For det andre, om de ikke hadde det, hadde de formodentlig tid til å gjøre det.

Borgerskapet, derimot, skulle kle på seg selv i en mer hektisk hverdag.

En motreaksjon

Haugen tenker på 1700-tallets store moteløve Beau Brummell. Han var en trendsetter for britiske menn. Slikt kommer ikke av seg selv.

– Han var omstendelig. Det ble sagt at han skiftet tre ganger daglig og at omkledningen kunne ta tre timer. Det blir ikke så mye igjen av dagen når han brukte resten på å sprade ute på gata og vise seg frem. Og det han viste frem, kom gjerne på moten.

Brummell var veldig opptatt av å vise frem halsbindet, sier Haugen.

Masseproduserte og ferdigknytte slips ble en motreaksjon på aristokratiets tidsbruk, sier Haugen.

– En slags datidens fast fashion.

– Nei, svarer historikeren.

Beau Brummell med sitt halsplagg.

Ganske likt i hundre år

Sammenlignet med andre plagg, er slipset noe av det mest slow fashion vi har.

– Det har kommet med litt ulike moter på farger og mønster, men i hovedsak har det vært likt i omtrent hundre år.

Det lille slipset er også en stor mulighet for å variere et ellers ganske generisk formelt antrekk, som veldig ofte består av sort jakke og bukse og hvit skjorte.

Men litt tøff skal man som mann være for å velge de mest dristige slipsene. Eller?

– Jeg tror det går et skille mellom dem som opptrer i veldig formelle sammenhenger og menigmann, sier Haugen.

Mange slips, men også noen sløyfer blant disse herrene i Frimurerlosjen. Fotografiet skal være tatt mellom 1915 og 1940.

En mulighet for variasjon

Vanlige folk har hatt større rom for å variere. Hvis du klarer å holde fasongen, kan dressen vare i mange år.

– Å få seg et nytt slips er en mulighet for ikke å fremstå som helt identisk fra en anledning til en annen.

I formelle sammenhenger er helheten gjerne mer striglet.

Tidligere var dress uten slips nærmest utenkelig, sier Haugen. Nå kan man fint tillate seg bare skjorte - det kan også gjøre dressen mindre formell.

Haugen husker at begrepet «slipstvang» florerte da han begynte å gå på fest på 1980-tallet.

Slips og høy sigarettføring på fest i Festiviteten på Løkken Verk. Bildet er trolig tatt mellom 1950 og 1963.

Ble nektet adgang til restaurant

Begrepet oppstod først på 1950-tallet i Sverige, forteller han. Mange aviser, blant annet Finnmarken, publiserte en oppsiktsvekkende notis om dette i 1951:

«Slipstvang heter en ny foreteelse i Stockholms forlystelsesliv. En ellers ulastelig antrukket ung mann ble søndag nektet adgang til en danserestaurant med den begrunnelse at han ikke var utstyrt med slips. Pressen gjør stort nummer av saken og karakteriserer slipstvangen som en ny utvekst på det solide svenske tvangstreet.»

I Haugens hjembygd var 2. juledag både en anledning for å feste og for å pynte seg.

– Noen syntes det var veldig ubehagelig å måtte ha på mørk dress, og i alle fall slips. Jeg husker en kø inn til et festlokale der en spurte om det var slipstvang. Dørvakta svarte nei, og han rev av seg slipset umiddelbart, ler Haugen.

Kan du knapp-etiketten?

Har du opplevd å stå over buffeten med slipset hengende ned i potetsalaten? 

For det første finnes det mange fine slipsnåler å få kjøpt som forhindrer det, tipser Haugen. 

Men egentlig unngår du problemet om du kan din etikette. 

– Den gamle etiketten tilsier at jakka skal være kneppet når du står oppreist. Da får du ikke slipset i potetsalaten.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS