Samlingen er spesielt viktig fordi den viser tidlig trykt materiale fra perioden hvor manuskript gikk over til trykt tekst. Nå er materialet tilgjengelig hos British Library.

– Det er viktig å verne om disse gjenstandene for at vi skal kunne forstå den islamske utviklingen over tid, sier professor Anne Katrine Bang, ved Universitetet i Bergen.

Vern av kulturarv

Bang har ledet digitaliseringsprosjektet av tidlig trykt materiale som finnes i biblioteket til avdøde Zanzibari-lærde, Maalim Muhammad Idris (d.2012) på Zanzibar.

Ved hjelp av digital fotografering har hun og forskergruppen nå gjort rundt 125 islamske tekster fra slutten av det nittende århundre til 1940-tallet tilgjengelig for allmennheten.

– Selv om vi ikke har klart å finne en varig løsning for å bevare det fysiske materialet enda, ligger det et viktig demokratisk element i å digitalisere tekstene og manuskriptene. Nå kan alle som ønsker det få kunnskap om denne delen av den islamske historien til Øst-Afrika, sier Bang.

Samlingen ble nylig lansert av British Library.

Bang har tidligere fotografert og gjort tilgjengelig islamske manuskripter fra Riyadha-moskéen i Lamu, Kenya med samme formål. Begge prosjektene er finansiert gjennom British Library Endagered Archive Programme.

Bildet under er et eksempel på bøker som arvestykker. Det finnes flere eksempler i samlingen på at bøker gis i arv til barn, ofte i form av waqf - en islamsk form for testamentarisk gave som sikrer første generasjon eierskap, men som til slutt skal gå til det muslimske felleskapet.

Inskripsjonen til venstre i boken på bildet forteller at den zanzibariske skolelæreren Burhan Mkelle (1884-1949) har testamentert boken videre til sine barn, tre år før sin død i 1949:

«Jeg overfører denne boken, og alle åtte bind av den, som waqf til mine barn Muhammad, Abduh, Abdallah, Ahmad og Jahiyya.»

Sistnevnte, Jahiyya, er en datter, og det finnes flere eksempler på innskrifter der også døtre blir del av den intellektuelle arven etter sine fedre. Etter barna skal boken, i følge inskripsjonen, tilfalle det islamske fellesskapet.

Små og store fortellinger

Bang synes at det er kjekt å se at mange allerede har vært inne og sett på samlingen. Hun forklarer at disse gjenstandene kan fortelle oss hva som ble lest tidlig på 1900-tallet, hvem som solgte bøker og hvem som eide dem.

Hun viser oss noen eksempler på tekster som er fotografert og nå tilgjengelig på nettsidene til British Library.

Ett av bildene viser stempelet til Sheikh Ebrahimji Ismailji Kitabwalla, som tydeligvis importerte og solgte bøker. Et annet trykk viser en inskripsjon som sier at boken ble gitt i gave til skolelæreren Burhan Mkelle i 1938.

– Det handler om de små historiene, som for eksempel en notatbok fra 1920-tallet der en madrasastudent strever med å lære seg det klassiske diktet «Al-Hamziyya» av Muhammad b. Said al-Busiri (d. 1212). Teksten viser at studenten har notert kommentarer og oversettelser på swahili i arabisk skrift mellom linjene, forklarer Bang.

I samlingen finnes også eksempler på de store historiene. Blant annet et påkostet Koranmanuskript, muligens fra 1800-tallet som har tilhørt en innflytelsesrik familie på Zanzibar.

– I denne perioden vokste Zanzibar frem som et handelssentrum og som global eksportør av krydder, basert på slavearbeidskraft på store plantasjer. Det skapte en overklasse som kunne skaffe seg praktverk som denne håndskrevne Koranen, og delta i internasjonale nettverk som kjøpte og solgte, produserte og leste bøker og manuskripter, forteller Bang.

Gir innsyn og innsikt i historien

Bang er opptatt av å ta vare på denne delen av historien for å sikre at den ikke blir glemt eller går tapt, fordi andre kulturminner tradisjonelt sett har fått mer fokus.

– Det har vært en tendens mot å være mer opptatt av å verne om bygninger og bymiljø for å sikre et godt grunnlag for å bevare og opprettholde turismen til området. Digitaliseringsprosjektene våre er et bidrag til å verne om en annen viktig del av historien, og for å gi flere innsikt i tekstene fra denne sentrale perioden.

Nå søker Bang om midler fra forskningsrådet for å gjennomføre fire nye tilsvarende prosjekter fra samme region. Målet er å få et stort nok grunnlag til å kunne sammenligne hvordan tekster blir brukt over tid - ulike steder i regionen.

I følge Bang vil en slik oversikt gi mer kunnskap om hvilke endringer som har funnet sted både når det gjelder hva som leses og hvordan tekster brukes, for eksempel i ritualer.

– En del av debatten rundt islamsk reform – som dagens salafisme – har tatt utgangspunkt i at det foreligger et eller flere brudd, der gamle autoriteter ble forkastet. Mye tyder på at det heller er snakk om store overlapp og tilpasninger som av ulike grunner fungerer for lokalsamfunnet. Dette er noe av det vi ønsker å se nærmere på, sier Bang.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Bergen:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere saker laget av Universitetet i Bergen her.