Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forstavelsen antropo- kommer fra gresk, og betyr menneske-, og endelsen -sen betyr “nylig”.
Vi er allerede godt kjent med begrepet antropogen, som betyr menneskeskapt. Det er i alle fall en gjenganger i diskusjonen rundt klimaendringer.
Nettopp menneskenes innvirkning på jordas klima er med i forklaringen på hvorfor geologene ønsker å innføre en ny tidsperiode.
Viktigste driver
"En fugl? Et fly? Nei, Supermann, funnet som forstenet avstøpning av intelligente arkeolog-kakerlakker i berglag fra antroposen om 30 millioner år ..."
Argumentet går ut på at menneskenes aktivitet har blitt den viktigste driveren av de store endringene i jordas topografi og klima, skriver tidsskriftet Science.
Hvert lag med geologiske avleiringer reflekterer forholdene i tidsperioden de ble avsatt, og gir oss et glimt av klodens fortid.
For geologene er dette et puslespill hvor ulike lag differensieres ved hjelp av inndelinger i perioder av forskjellig varighet som reflekterer karakteristiske forhold.
Perioden karbon strekker seg for eksempel fra 360 millioner til 300 millioner år siden. Den er kjent for store kullavsetninger som ble dannet av jungler og sumper.
Noen av de lengre periodene har fått navn hentet fra biologien, som for eksempel paleozoisk tid. Paleozoisk betyr “gammelt liv”. Cenozoisk, betyr på sin side “nytt liv”.
Livet formet jorda
Krefter i vind, bølger, sollys, meteorer og vulkaner formet kloden lenge før livet oppstod. Da livet kom, fikk det også store konsekvenser for planetens geologi.
Og nå har vi altså kommet til menneskene. Spesielt de siste 200 årene, siden jordens befolkning økte til én milliard mennesker, har våre påfunn satt sitt preg på de geologiske avsetningene.
Gruppen som foreslår tidsperioden antroposen, består stort sett av britiske geologer. De synes at organet International Commission of Stratigraphy offisielt bør markere slutten på den nåværende geologiske epoken, melder Science.
Holosen
Vi er nemlig fortsatt inne i perioden med det noe navlebeskuende navnet holosen, som betyr “helt nylig”. Denne epoken startet etter siste istid, for rundt 10 000 år siden.
Geologene ramser opp ulike måter menneskene har satt sitt preg på geologien. Siden 1800 har for eksempel blykonsentrasjonen i vann og jord økt dramatisk. CO2 fosser ut i atmosfæren, og demninger har fanget ukjente mengder sedimenter.
De mener slike prosesser går hurtigere enn tilsvarende naturlige krefter, og at det vil være naturlig for en geolog langt inne i framtida å sette et merke der hvor menneskene virkelig begynner å sette sitt preg på geologien.
Jan Zalasiewicz, Mark Williams, Alan Smith, Tiffany L. Barry, Angela L. Coe, Paul R. Bown, Patrick Brenchley, David Cantrill, Andrew Gale, Philip Gibbard, F. John Gregory, Mark W. Hounslow, Andrew C. Kerr, Paul Pearson, Robert Knox, John Powell, Colin Waters, John Marshall, Michael Oates, Peter Rawson og Philip Stone; Are we now living in the Anthropocene; Geological Society of America Today; volume 18, utgave 2; februar 2008.
