Hva om Hitler hadde vunnet krigen?

Historieprofessor Øystein Sørensens nye bok er en bok for både for lek og lærd. Den er morsom, lettlest og interessant. Han argumenterer godt for kontrafaktisk historieskriving, og er forbilledlig klar på hvor han selv står.
20.10 2004 05:00

Hva om Hitler hadde vunnet andre verdenskrig, eller Harald Hårdråde hadde kommet seirende ut av slaget ved Stamford Bridge? Hadde vi da fått et norsk-engelsk nordsjøstyre og en helt annen verdenshistorie?

Hva om Blücher ikke hadde blitt senket i Drøbaksundet 9. april? Hva med demokratiets utvikling om grekerne hadde tapt i perserkrigene?

Det er ikke så rart at såkalt kontrafaktisk historieskriving har en slags boom akkurat nå. Det er morsomt, og de fleste som har lest historie har vel lekt med mulighetene om det kunne gått litt annerledes her og der?

Kontrafaktisk historieskriving helt vanlig

Som Sven Egil Omdal påpeker i en anmeldelse er kontrafaktisk historieskriving helt vanlig i hverdagen: Hva om fotballdommeren hadde dømt straffe? Hva om John Carew hadde bommet? Hva om jeg hadde sagt at jeg elsket henne? Hva om Al Gore hadde vunnet presidentvalget?

Kontrafaktisk spekulering er noe de fleste av oss driver med ganske ofte.

Sørensen skriver også at kontrafaktisk historietankegang også er en del av vanlig historieskriving. Forsøker man å forklare hvorfor det gikk som det gikk, er det naturlig å tenke litt over alternativene, og om det fantes alternativer.

Forskjellen i forhold til vanlig historieskriving er at konsekvensene av andre alternativer følges litt lenger.

Skjønnlitterære bidrag

Boken heter “Historien om det som ikke skjedde” og har undertittelen “Kontrafaktisk historie”. Professor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo har valgt en rekke eksempler fra verdens- og norgeshistorien for å se nærmere på om det kunne ha gått annerledes, og hva som da kunne ha skjedd videre.


“Hvordan ville det gått med Platon og det gamle Hellas om perserne hadde vunnet ved Salamis? Og hvordan ville det ha gått med utviklingen av demokrati og vitenskap?”

Sørensen benytter seg i stor grad av skjønnlitterære utkast som har blitt skrevet om alternative historier, noe som er mest interessant når de skjønnlitterære bidragene selv er interessante.

Til sist har han en fyldig diskusjon om kontrafaktisk historieskrivings berettigelse, og hvilke krav som bør stilles til slik historieskriving.

Lett tilgjengelig

Dette er ganske store tema, så man kunne kanskje forvente at dette ble en svært tykk bok. Det er det ikke. Den er bare på drøye 200 sider, og det gjør den lett tilgjengelig.

Sørensen har valgt ut noen spesielt avgjørende punkter, både i verdenshistorien og i norgeshistorien, for å se hva som kunne ha skjedd om utfallet hadde blitt et annet. Dette er situasjoner han selv kaller “åpne historiske situasjoner”, og hva det innebærer skal jeg komme tilbake til.

“Historien om det som ikke skjedde”

I verdenshistorien har han valgt det mest avgjørende slaget i perserkrigene, da romernes ekspansjon ble stoppet av germanerne i år 9 e.Kr., da muslimenes fremmarsj i Europa ble stoppet i 732, og da mongolene stoppet i sin erobring av Europa i 1241.

Dessuten har han sett på den spanske armada, USAs frihetskrig, den amerikanske borgerkrigen, og selvfølgelig de to verdenskrigene.

Norgeshistorie også

I tillegg har han sett på hvordan de kontrafaktiske utfallene i verdenshistorien kunne ha påvirket Norge.


“Hva om vindforholdene hadde vært bare litt annerledes i 1066? Hadde Harald Hårdråde og norske vikinger erobret England? Hadde hele verdenshistorien blitt annerledes, eller hadde det ikke betydd så mye?”

I norgeshistorien har han gått inn på slaget ved Stamford Bridge, reformasjonen, 1814, 1905 og andre verdenskrig.

Sørensen gir nok opplysninger til man kan følge med uten forkunnskaper, men uten at det blir kjedelig om man kjenner stoffet fra før.

Lettlest - og litt kort

De tidligste eksemplene er interessante verdenshistoriske begivenheter, som har vært diskutert tidligere. Felles for gjennomgangen er at det er lettlest, informativt og noen ganger litt kort. Når eksemplene først er tatt med, savner jeg litt flere detaljer.

Nå er det ingen grunn til å tro at det skyldes mangel på kunnskap. Det går lett å lese, og morsomt er det også. Det er nok heller et valg fra Sørensens side om hvor grundig han ønsker å gå inn i de enkelte delene. Og det er ikke sikkert at alle vil være enige med meg i denne innvendingen.

Nærmere vår tid blir kildene og Sørensens behandling begge fyldigere. I en gjennomgang av den interessante muligheten en (rask) tysk seier i første verdenskrig ville ha vært, skriver han for eksempel:

“Ted Wilson har meget påpasselig understreket at et Europa som ikke hadde gjennomgått en så langvarig og blodig krig ville blitt spart for spanskesyken” (side 68).

Hvorfor hadde vi blitt spart? Er det sikkert? Når han først bruker én setning på dette, bør han nok spandere minst én setning til.

Litt rask noen ganger

Om mongolene hadde fortsatt i 1241, hva da? Hvilke spor har de satt i de land de erobret? Har det vært forskjeller i for eksempel menneskesyn i de land mongolene erobret og de de ikke erobret? Det er nå tross alt en del som har fremhevet arven etter mongolene når det gjelder styresettet i Russland/Sovjetunionen. Det er ikke sikkert at en selv relativt kortvarig okkupasjon kunne ha forløpt uten relativt langvarige spor.

Når det gjelder den amerikanske borgerkrigen nevner Sørensen den ventilen utvandringen til USA var for Norge, og at den ventilen neppe ville ha vært så stor med en seier til sørstatene. Det er vel ikke intuitivt gitt at det store landområdet som utgjør USA i dag ville ha tatt imot færre innvandrere om det var delt i to?


“Favoritten i kontrafaktisk historieskriving er andre verdenskrig og Hitler. Om Hitler hadde vunnet, hadde vi da gått rundt og hilst portretter av ham ennå?”

Jeg mener ikke at alle overgangene burde vært mer utfyllende behandlet, noen av slutningene er mer åpenbart sannsynlige enn andre. Men når det ikke er så åpenbart, hadde jeg satt pris på litt mer.

Skjønnlitterære eksempler

De skjønnlitterære eksemplene er litt blandet. Sørensen virker godt orientert, og nevner en del eksempler som virker interessante, men som var ukjente for meg.

Stort sett fungerer de fint, men noen ganger tar de stor plass. Og da skulle jeg ønske at Sørensen heller ga sine egne kvalifiserte tanker om et alternativt forløp litt større plass på bekostning av de litterære eksemplene.

Åpne historiske situasjoner

Historien er full av muligheter, skriver Sørensen. Kontrafaktisk historieskriving er fremfor alt et teoretisk våpen mot alle former for historisk determinisme (side 163).

Det som ofte kalles vendepunkter eller avgjørende punkter i historien, vil Sørensen kalle åpne historiske situasjoner. I denne diskusjonen henviser han selv til slektskapet med Demandts “avgjørende historiske situasjoner”.


“Øystein Sørensen.”

Slike situasjoner har to egenskaper: For det første måtte det være flere mulige utviklinger enn den som ble realisert. Dessuten bør disse mulighetene ha hatt en reell sjanse til å bli realisert. For det andre at konsekvensene måtte ha vært betydelige om utfallet var blitt annerledes.

Historien ikke gitt

Sørensen står klart mot historiske determinister, hvor enkeltpersoner og enkelthendelser kan byttes ut, og bare sees som redskaper for de store kreftene i historien. For Sørensen er historien ikke gitt. Våre valg og våre handlinger har konsekvenser.

- Vi lever ikke i den mest sannsynlige verden, sier Sørensen til Lasse Midttun i Morgenbladet.

- Tar man for eksempel Norges historie med utgangspunkt i 1904, er det som skjedde i 1905 meget langt fra det mest sannsynlige hendelsesforløpet. Jeg tror neppe man ville ha funnet en eneste aktør i 1904 som kunne ha spådd det som faktisk skjedde i 1905.

Bok:

Historien om det som ikke skjedde - Kontrafaktisk historie
Av Øystein Sørensen
Aschehoug 2004
ISBN 82-03-22901-8

Lenker:

Øystein Sørensen - Historien om det som ikke skjedde

Sven Egil Omdal:Hva hvis Hitler vant krigen?

Uffe Østergaard - Hvad nu hvis ….

Lasse Midttun - Det som kunne ha vært

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord