Hitlers gave til vesten

Drøyt 2300 vitenskapsmenn flyktet eller ble utvist fra Tyskland mellom 1933 og 1940 - de aller fleste av dem jøder. Navn som Albert Einstein, Niels Bohr, Max Born, Ervin Schrødinger (som ikke var jøde), Fritz Haber, Otto Hahn, Otto Frisch, Lise Meitner, Edvard Teller og Leo Szilard er bare noen få representanter for denne årelatingen av tysk forskning - og tilsvarende gave til Storbritannia og USA.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ikke alle de ovenfor nevnte var tyskere, riktignok, men de så seg nødt til å flykte fra tyske territoium. På den annen side, var de alle fremstående fysikere, biologer og kjemikere, som fikk en finger med i spillet i alt fra utviklingen av penicillin til radar og atombomber.

For eksempel var så å si alle involverte i atombombens første fase flytninger fra Hitlers del av verden. Og deres pågangsmot var nok ikke bare sporet av deres geni. Pådriveren bak det hele, Leo Szilard, og H-bombens far, Edvard Teller (begge ungarere forøvrig), var sterkt preget av det de hadde sett før de forlot nazi-Tyskland. Videre visste de alle, at noen av de aller beste hjernene, for eksempel Max Planck, von Laue, von Weiszäcker og ikke minst Heisenberg var blitt igjen. “Kan vi utvikle en bombe”, tenkte de; “Da kan sannerlig de det også”.

Denne historien om Hitlers vitenskapelige “gave” - “Hitler's Gift” - blir kort og greit fortalt i Jean Medavar og David Pykes bok med samme navn. Litt for kort og greit etter denne anmelders smak - stoffets dramatikk og dets konsekvenser tatt i betraktning. Men, etter å ha lest “Hitler's Gift” vet du grovt sett hva som skjedde - og har i tillegg lest et tjue tredvetalls kort-biografier over emigrerte storheter. Mye kjent stoff, noe ukjent - en og annen saftig skandale (Schrödinger er jo en uuttømmelig kilde til den slags), en og annen heroisk bragd - og dermed et par håndfuller snacks for skravlete faktafreaks med et ønske om å brilliere i selskapslivet.

Men - vi kan likevel ikke si oss helt fornøyde med en bok som bringer til torgs - som fakta - Viktor Borges gamle røverhistorie om at danskekongen gikk med gul stjerne under krigen - i solidaritet med jødene. Hvor troverdig er resten av stoffet?

I tillegg finnes det et annet poeng her, som Medavar/Pyke ikke berører i noe særlig grad - dvs de nevner det, men analyserer det ikke. Det gjør derimot Fritz Stern i en omtrent like tykk bok som kom ut omtrent samtidig med “Hitler's Gift” - nemlig “Einstein's German World”: Før Hitler - fram til 1933 - ble en tredjedel av alle Nobelpriser som overhode ble utdelt - gitt til tyskere - tysk forskning var fremst i verden - punktum - den gikk utenpå amerikansk eller engelsk. Hvis tysk vitenskap i det hele tatt hadde konkurranse, så måtte det være fra engelskmennene - de to nasjonene håvet sammen inn mer enn halvparten av alle nobelpriser.

"Sterns bok er nok bedre enn Medavars/Pykes"

Så skjedde det altså noe - kort og greit kalt nazisme. Riktignok hadde USA allerede kommet i siget, og hadde sikkert havnet i front før eller siden, uansett - men det skader ikke med at forskningslederen kaster ut sine to tre tusen beste hjerner - og gir dem til sine skrapeste konkurrenter.

Og i tillegg - og her ligger mitt yndlingspoeng: Det var ikke ingeniørene og eksperimentalistene Hitler fordrev, det var jødene - de teoretiske fysikerne, blant annet. Han kastet altså ut grunnforskningen, all denne ubrukelige, unyttige tenkningen og funderingen som ingen ser noen umiddelbar øknonomisk nytte av.

Og resultatet var altså et ras. Før 1933 - 1/3 av Nobelprisene - i et like langt tidsrom ETTER 1933 - stusselige 8 priser.

Og: Dette skjedde for 70 år siden. Nå i 2002 er Tyskland ennå ikke tilbake på førsteplass, og de kommer antagelig heller aldri til å komme dit igjen. Det er dette, blant annet, Fritz Sterns “Einstein's German World” handler om: Hvorfor ble ikke Tyskland århundrets store forskernasjon? Stern belyser spørsmålet ved å se på det kompliserte vennskapet mellom de to store tyske og jødiske vitenskapsmennene Albert Einstein og Fritz Haber, og deres vidt forskjellige syn på tysk liv og jødisk avstamning. Einstein: Passifist og internasjonal. Haber: tysk nasjonalist og sterk bidragsyter til den tyske krigsindustri. Haber var mannen (og jøden) som nærmest egenhendig reddet Tyskland fra nederlag i den første verdenskrig, da han oppfant nye måter å fremstille sprengstoff på. Senere i krigen reddet han nasjonen en gang til, gjennom oppfinnelsen av nervegass (og, kanskje ikke i parentes bemerket - forløpere til de gassene nazistene brukte mot hans eget folk i neste verdenskrig.)

Begge bøkene spennende lesning og tankevekkende - i en tid da Hellas nedlegger all grunnforskning og den vestlige verden tapper India for dets beste vitenskapsmenn - og kanskje særlig noe å tenke på for de som setter opp budsjetter for norske universiteter?

Hitler's Gift - Scientists Who Fled Nazi Germany
av Jean Medavar og David Pyke
R. Cohen Books, 2000

Einstein's German World
av Fritz Stern
Penguin Books 2000

Powered by Labrador CMS