Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Forskerne vet foreløpig lite om barns liv i det gamle Egypt. Men ved å se på papyrer, potteskår, leker og andre gjenstander forsøker de å danne seg et bilde av hvordan barn levde på denne tiden. Her er en mosaikk fra senantikken, tidlig 6. århundre e.Kr. Bildet heter Gutter på Camel, og henger i Great Palace Mosaic Museum i Istanbul.

Livet til barna i gamle Egypt avdekkes i 2000 år gamle dokumenter

14 år gamle gutter fra den egyptiske eliten ble meldt inn i en ungdomsorganisasjon for å lære seg å bli gode borgere. 

24.10 2014 05:00

Idé- og sosialhistoriker Ville Valtteri Vuolanto har fått tilgang på et materiale på rundt 7500 dokumenter fra det gamle romerske Egypt. Tekstene er skrevet på papyrus og består av både litteratur, personlige brev og administrative dokumenter.

Barndom har aldri tidligere blitt utforsket så systematisk i denne type materiale.

Dokumentene stammer fra byen Oxyrhynchos, som i de første fem hundre årene etter Kristus var en stor by med over 25 000 innbyggere. Byen hadde Egypts viktigste veveindustri og huset den romerske administrasjonen i området.

Forskere har mye dokumentasjon fra dette stedet fordi arkeologer for hundre år siden fant tusenvis av papyrer på det som hadde vært en søppelfylling.


En far, Ofelas, ber om at hans mindreårige sønn, Pakhois, blir registert som lærling i veveindustrien. Dokumentet er datert 11. juni år 70 e.Kr.

Bare for frie borgere

Bare gutter født av frie borgere ble registrert i ungdomsorganisasjonen, som ble kalt gymnasium. De var barn av både lokale egyptere og grekere, og romere.

- Familiene måtte være velholdne nok, og ha en inntekt som plasserte dem i en såkalt 12 drachmer-skatteklasse. Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen det kan ha dreid seg om, sannsynligvis et sted mellom 10 og 25 prosent, forteller Vuolanto.

Jenter ble ikke registrert som medlemmer, men er ofte nevnt som søsken til gutter i de administrative dokumentene. Det kan ha handlet om familiens status eller skatteklasse. Både jenter og kvinner kunne ha eiendom, men de måtte ha en mannlig verge.

Gutter gikk i læra

For gutter av borgerstanden fra velstående familier startet overgangen til voksenlivet med innrulleringen i gymnasium.

Andre gutter begynte å jobbe og hadde gjerne yrkesopplæring i to til fire år. Forskerne har funnet rundt 20 lærlingekontrakter, de fleste av dem til veveindustrien i Oxyrhynchos. Du ble regnet som helt voksen når du giftet deg tidlig i 20-årene.

Jenter ble i hovedsak holdt hjemme og lærte seg det de trengte der. De giftet seg ofte sent i tenårene – litt tidligere enn guttene.


Skulptur av romersk gutt med hår i Egyptisk stil med såkalt Horus-lokk. Lokken ble klippet av og forært til gudene i forbindelse med festen som markerte overgangen til voksenlivet. Første halvdel av 2. århundre e.Kr.

– Vi har bare funnet én kontrakt der lærlingen er en jente. Men situasjonen hennes var nok spesiell – hun var både foreldreløs og hadde gjeld å betale.

To år gamle barn solgt som slaver

Slavegutter kunne også være lærlinger, og kontraktene deres var de samme som for barn av frie borgere. Slaver bodde da enten hos sine eiere eller hos sin mester, mens borgerbarna kunne bo hos foreldrene.

Men livet var likevel annerledes for slavebarn. Vuolanto forteller at de har funnet dokumentasjon på at barn ned i to års alder ble solgt og skilt fra foreldrene sine.

I et brev oppfordrer en mann broren sin til å selge de små slavebarna, og noe vin. Mens nevøene skal skjemmes bort. Mannen skriver «…jeg sender deg noen melonfrø og to bunter gammelt tøy, som du kan dele med dine barn».

Vet lite om de mindre barna

Forskerne vet foreløpig lite om barns liv før de dukker opp i offisielle dokumenter, og det gjør de ofte ikke før tidlig i tenårene. Men de tror at barn begynte med lett arbeid i 7 til 9-årsalderen. Som gjetere, eller med å samle tørr dyremøkk til å fyre med.

–Det var nok blant annet en del barn som ikke levde sammen med sine biologiske foreldre fordi dødeligheten var høy, sier Vuolanto.

– Det er som å sette sammen et puslespill. Gjennom å se på papyruser, potteskår med skrift på, leker og andre gjenstander forsøker vi å danne oss et bilde av hvordan barn levde i romersk Egypt, forklarer han.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse