Hoveddelen av palasset i Mexico. Ikke alt er gravd ut.  (foto: Elsa M. Redmond and Charles Spencer.)
Hoveddelen av palasset i Mexico. Ikke alt er gravd ut. (foto: Elsa M. Redmond and Charles Spencer.)

2300 år gammelt palass funnet i Mexico

Forskere har funnet et av de første, store palassene i Oaxaca-dalen, et viktig område i Mexicos historie.

Publisert

Oaxaca-dalen sør i Mexico har vært bebodd i flere tusen år, og var hjemstedet til Zapotek-folket.

Zapotek-sivilisasjonen var blant de første til å bygge store steinbyer i Mellom-Amerika, og sivilisasjonen holdt stand i forskjellige former fra rundt 700 f. Kr. helt fram til 1520-tallet, da Zapotek-riket ble knust av den spanske invasjonen.

Mest berømt er Monte Albán, et stort tempelkompleks som ligger på toppen av en fjellrygg i Oaxaca-dalen. Her er det en stor pyramide, mange forskjellige religiøse bygninger og baner som ble brukt til å spille et rituelt ballspill.

Men Zapotek-folket spredde seg utover hele dalen, og på en annen fjellrygg har det nå blitt gravd ut et digert palass. To amerikanske antropologer forteller om dette funnet i tidsskriftet PNAS.

Monte Albán i mexico. (foto: Bobak Ha'Eri/CC BY 2.5)
Monte Albán i mexico. (foto: Bobak Ha'Eri/CC BY 2.5)

Statsoverhode

Palasset er bygget rundt 300 f.Kr, og er flere hundre år eldre enn for eksempel Teotihuacan, det digre pyramideområdet utenfor Mexico City.

Forskerne mener å ha funnet bevis for at palasset ikke bare fungerte som bolig for statsoverhodet, men også som en slags administrasjonsbygning for hele det tidlige Zapotek-riket.

De mener at et sammenhengende rike oppsto på denne tiden, og dette palasset er et arkeologisk bevis på at lederne styrte over et relativt stort område fra dette palasset. Akkurat hvor stort dette riket var, eller om det var flere, rivaliserende stater er ikke sikkert, men Zapotek-riket begynte å vokse i de første århundrene e. Kr.

Men hvordan var dette palasset, som har fått navnet El Palenque?

Oaxaca-dalen i dag:

 

 

Innlagt vann

Hele palasset dekker nesten 3000 kvadratmeter på en fjellrygg i Oaxaca-dalen. Det lå over 1600 meter over havet, og statslederne som holdt til her hadde god utsikt over dalen.

Palasset besto av mange forskjellige rom, og en privat del som var forbeholdt statslederen. Det er i hvert fall slik forskerne tolker bygget.

Den private delen besto av flere rom rundt en omsluttet bakgård, og forskerne mener at dette ga lederen gode muligheter til å trekke seg tilbake.

Den viktigste delen av bygget var et stort rom med søyler. Forskerne har funnet spor etter ildsteder hvor det sannsynligvis alltid var flammer, og dette rommet fungerte som selve hjertet i styringen av riket, tror forskerne.

Det var små rom og benker langs veggene, hvor besøkende kan ha ventet på sin tur til å snakke med makta.

De mener å ha funnet en egen kjøkkendel, og et ganske sofistikert vannsystem går gjennom hele bygget. Regnvann ble samlet opp av kanaler og ført ned i sisterner.

Dette vanningssystemet forteller forskerne noe helt spesielt om bygget.

En av vannkanalene i palasset. Regnvann kommer ned fjellet og blir samlet opp i disse karene, før det går videre til cisterner. (Foto: Elsa M. Redmond and Charles Spencer)
En av vannkanalene i palasset. Regnvann kommer ned fjellet og blir samlet opp i disse karene, før det går videre til cisterner. (Foto: Elsa M. Redmond and Charles Spencer)

Planlagt

Vannkanalene er helt integrert i bygget, noe som tyder på at palasset ble grundig planlagt på forhånd. Dette krever komplekse planer, kyndige folk og tilgang på masse arbeidskraft.

Dette betyr kanskje at El Palenque var et tidlig maktsenter i denne dalen. Etter hvert som dette riket ble mer velstående og mer samlet, ble det også større klasseskiller.

Dette palasset er et tydelig tegn på et hierarki som utviklet seg i Oaxaca-dalen for mer enn 2300 år siden, mener forskerne.

Palasset gikk en dyster skjebne i møte. Forskerne fant tydelige spor etter en stor brann som skjedde rundt 100 f.Kr.

Referanse:

Redmond, Spencer: Ancient palace complex (300–100 BC) discovered in the Valley of Oaxaca, Mexico. PNAS, mars 2017. DOI:10.1073/pnas.1701336114. Sammendrag.