Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Elvene står i kø for å måle temperaturen før skoledagen starter. Dette er et viktig for å oppdage og spore sykdom.
Elvene står i kø for å måle temperaturen før skoledagen starter. Dette er et viktig for å oppdage og spore sykdom.

Norske forskere bak system for smittesporing som sikret gjenåpning av skoler i Uganda

Smittesporing var et viktig verktøy for trygg gjenåpning.

I Uganda har 15 millioner elever vært borte fra skolen i to år siden mars 2020.

Mandag 10. januar åpnet skolene igjen, men få elever møtte opp. Mange av dem har begynt å jobbe og en del unge jenter har blitt giftet bort.

Ifølge en pressemelding fra Bistandsaktuelt var det en skole utenfor byen Gulu hvor kun 45 av de rundt 700 elevene som møtte opp ved gjenåpningen. Pressemeldingen forteller at det er anslått at 30 prosent av elevene ikke vil fortsette skolegangen.

God smittesporing er viktig for at skolene skal åpne igjen, særlig i et land hvor internettforbindelsen kan være ustabil.

Norskutviklet system for smittesporing

Gjenåpningen av skolene i Uganda ble mulig takket være et system basert på DHIS2, en åpen programvare som er utviklet av norske forskere. Programvaren støtter såkalte helseinformasjonssystemer.

SMS-rapportering fra alle skoler ga oversikt over smitteutbrudd blant lærere og elever.

Prosper Behumbiize, leder av HISP Uganda som jobber med DHIS2 i landet, mener at systemet er viktig for å holde skolene i gang.

– Generelt vil smittesporingen fungere som overvåkning og oppdagelse av sykdom, noe som er nøkkelen for å håndtere covid-19 i utdanningsinstitusjoner med høy sårbarhet for infeksjoner, sier han.

Han forteller at en gradvis gjenåpning av skolene i Uganda startet i oktober 2020. På grunn av manglende systemer for smittesporing ble mange covid-19-tilfeller aldri funnet, rapportert eller fulgt opp. Det resulterte i en ny nedstenging av skolene.

– Med en gjenåpning av alle skolene i januar 2022 har presidenten i Uganda anbefalt skolehelseovervåkning som et av tiltakene for trygg gjenåpning, sier Behumbiiz.

Bedre smittesporing ved skolene i Uganda enn i Norge

Smittesporingen i Uganda er basert på to systemer, som igjen er en del av det såkalte HISP-nettverket. HISP står for for «Health Information Systems Program».

Programvaren DHIS2 er utviklet av Sundeep Sahay, Jørn Braa og Kristin Braa, forskere ved Universitetet i Oslo. Den er en del av systemet i et globalt HIPS-nettverk. Målet med systemet er å styrke helsesystemer i mange land.

– Det vi jobber med er aksjonsforskning. Det vil si å lage robuste systemer for sårbare infrastrukturer som viser seg å være veldig avanserte og sterke, forteller Kristin Braa, som er leder ved HISP-senteret

Det er forskere ved HISP i Uganda som har utviklet systemet for sitt eget land. HISP-nettverket fungerer slik at de landene som deltar, har sine lokale grupper og kan samtidig få hjelp fra HISP-senteret i Norge. I tillegg kan de 70 landene i nettverket bistå hverandre.

Kristin Braa forteller at vi i Norge nærmest brukte penn og papir til smittesporing. Hun mener vi var dårlig forberedt på pandemien.

– I mange land har de en beredskap for pandemier og er mye bedre forberedt enn det vi var. De er vant til utbrudd av ebola, malaria og andre sykdommer. Derfor var de raske med å utvikle tilpasset smittesporing, sier hun.

I Sri lanka ble DHIS-2-systemet brukt som plattform for smittesporing allerede få dager etter at de første smittetilfellene av covid-19 kom til landet.

I Norge har etter hvert også Kommunesektorens organisasjon KS sett nytten av DHIS-2 som smittesporingssystem. Det brukes nå i over 100 norske kommuner.

Kan bruke enkle mobiltelefoner

Uganda har også brukt et eget system for smittesporing (eIDSR) gjennom pandemien. Smittesporingssystemet for skolene er basert på dette, samt et annet system for oversikt over utdanningssystemet (DEMIS).

Begge disse systemene er basert på DHIS-2, helseinformasjonsystemet som er utviklet i åpen kildekode ved UiO. Utviklingen av DHIS-2 har skjedd ved hjelp av nasjonale og internasjonale bistandspenger siden 1990-tallet.

Kristin Braa forklarer at systemet fungerer uten å være på nett og at det derfor er robust. Enkle mobiltelefoner kan brukes til å rapportere data. Smittesporingen ved skolene kan gjøres av lærere eller andre som får ansvaret for å sende en daglig melding med oppdaterte tall.

Bildet under viser et eksempel på hvordan data fra en dag kan se ut når det sendes inn.

Slik ser smittesporingssystemet ut. Med enkle midler får de til den nødvendige sporingen som skal til for å holde åpent.
Slik ser smittesporingssystemet ut. Med enkle midler får de til den nødvendige sporingen som skal til for å holde åpent.

Langvarig nedstenging for å begrense smitte

Da skolene i Uganda åpnet for en kort periode i juli 2020, var det med strenge smitteverntiltak som avstandskrav, munnbind og håndvask.

Likevel ble det klart at uten god smittesporing var det vanskelig å ha kontroll på situasjonen, og skolene ble stengt på nytt. Derfor har om lag 15 millioner elever i Uganda mistet to år av skolegangen sin.

Nå har skolene åpnet igjen, og med det nye smittesporingssystemet er det håp om at skolene kan holdes åpne uten at smitten spres.

Powered by Labrador CMS