– Fraværsgebyret, også kalt ikke møtt-gebyr, ble innført for å motivere pasienter til å møte opp eller melde fra at de ikke kommer til avtalte timer i helsetjenesten, sier Joar Røkke Fystro.

Han er forsker ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo (UiO).

Gebyret har økt til fire ganger vanlig egenandel

– Fraværsgebyret har blitt økt mange ganger de siste årene. Fra 1. januar 2023 er gebyret på 1.500 kroner. Det er fire ganger så mye som vanlig egenandel. Det er mye, sier Fystro.

– Unntaket er for psykisk helsevern og rusbehandling. Der betaler pasientene et gebyr tilsvarende egenandelen på 375 kroner, forteller han.

I en ny studie har forskerne analysert argumenter for og imot fraværsgebyret i offentlige høringsdokumenter.

– Fraværsgebyret er viktig å forske på fordi denne typen virkemidler rammer alle. Både pasienter som er bedre og dårligere stilt. Fraværsgebyret er en stor kostnad for mange, sier han.

Skal hindre dårlig utnyttelse av ressurser

Fraværsgebyret ble innført i Norge i 2001 for legekonsultasjoner i det som kalles spesialisthelsetjenesten. Fra 2009 ble det innført for helsepersonell på alle poliklinikker på offentlige sykehus.

Spesialisthelsetjenesten inkluderer alle helsetjenester som ikke er lagt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vil for eksempel være sykehus, institusjoner for rusbehandling og distriktspsykiatriske sentre.

– Fraværsgebyret ble innført for å motivere pasienter til å møte til timer i helsetjenesten eller melde fra på forhånd at de ikke kommer. Dette skal hindre lange ventetider og dårlig utnyttelse av ressurser, forklarer Fystro.

Han forteller videre at andre pasienter som regel ikke kan hoppe inn og ta timen hvis noen uteblir.

Dette fører til at helsepersonell blir uvirksomme.

– Hadde pasientene meldt fra om at de ikke kommer på forhånd, kunne timen ha vært tatt av noen andre, sier han.

Høringene viste bred støtte til fraværsgebyret

I studien har forskerne analysert offentlige høringsdokumenter fra fem ulike høringer. De ble holdt mellom 2009 og 2021 og inneholder forslag til endringer og justeringer av fraværsgebyret.

Før endringer av offentlige lover eller forskrifter blir forslaget sendt ut på høring. Da har ulike organisasjoner, institusjoner, departementer, direktorater og pasienter/privatpersoner muligheten til å komme med innspill til forslaget.

– I studien har vi analysert 84 høringsdokumenter. De er sendt inn av ulike offentlige virksomheter, pasient- og brukerorganisasjoner og fagforeninger, sier Fystro.

I dokumentene fant forskerne mange ulike argumenter for og imot fraværsgebyret.

– Det var bred enighet om at det er et reelt problem at folk ikke møter opp til timene sine i helsetjenesten. Det gjelder for sykehusene, pasientene og samfunnet. Mange støttet fraværsgebyret som et økonomisk virkemiddel for å redusere antallet pasienter som ikke møter opp, forteller Fystro.

Forskerne fant heller ingen argumenter imot fraværsgebyret før det ble doblet.

– Kanskje skyldes dette at vi er vant til å betale egenandel når vi har time i helsetjenesten. Vi kan spekulere i om det føles mer symmetrisk å betale et fraværsgebyr tilsvarende egenandelen, sier Fystro.

Mange ulike grunner til at pasienter ikke møter

Flere argumenterte for at det kan være forskjellige grunner til at pasienter ikke møter til timene sine i helsetjenesten. De er ikke nødvendigvis knyttet til mangel på motivasjon for å møte opp.

– At pasienter ikke møter opp, kan skyldes grunner utenfor pasientenes kontroll, sier Fystro.

Dette kan være grunner som akutt sykdom, transportutfordringer, lang reisevei til sykehusene og kognitive utfordringer eller sykdommer som gjør det vanskeligere å møte opp.

– Noen argumenterte for at det er pasientene som selv velger å ikke møte opp. Andre mente at noen pasienter kanskje ikke var klar over konsekvensen av å ikke møte til time, forklarer Fystro.

Gebyret kan bidra til økte sosiale forskjeller

– Flere var opptatt av de sosiale konsekvensene av fraværsgebyret. Om det opplevdes som rettferdig. De var bekymret for at gebyret ville ramme sårbare grupper, forteller Fystro.

Flere argumenterte for at fraværsgebyret slår hardere ut for de med dårlig råd. For pasienter med dårlig helse eller nedsatt funksjonsevne kan det være vanskeligere i seg selv å møte opp til timene.

– Mange var bekymret for at fraværsgebyret kunne føre til økte sosiale forskjeller innen helse i Norge. Noen mente gebyret kunne true tilgangen til helsevesenet. Det kunne føre til at noen falt fra behandling eller uteble fordi de ikke hadde råd til å betale et eventuelt gebyr, sier Fystro.

Flere argumenterte for at unntaksordningen som gjelder for psykisk helsevern og rusbehandling, også burde gjelde for andre pasientgrupper.

– Noen av pasientene som mottar behandling for rus- og psykiske lidelser, har for eksempel andre helseplager i tillegg. De får behandling i deler av helsevesenet hvor de må betale fraværsgebyr hvis de ikke møter opp, fortsetter han.

Usikkert om gebyret fører til økt motivasjon

Flere argumenterte for at fraværsgebyret ikke ville ha ønsket effekt dersom andre ting enn motivasjon var problemet.

Mange trodde heller ikke at å øke fraværsgebyret mer og mer ville ha noen effekt på om pasientene møter opp til timene sine.

– Andre argumenterte for at om helsetjenesten får inntekt ved at pasienter ikke møter opp, vil de ikke jobbe målrettet for at pasientene faktisk skal møte opp, sier Fystro.

Noen var dessuten bekymret for at gebyret skulle oppleves som en straff som blir gitt pasienten av behandleren selv.

Skal sammenligne debatten i Norge og Danmark

Studien er en del av Fystros doktorgradsprosjekt ved UiO. Videre i prosjektet skal han sammenligne debattene om fraværsgebyr i Norge og Danmark. Også her med utgangspunkt i offentlige dokumenter.

– Fraværsgebyr er ikke innført på offentlige sykehus i Danmark i dag, forteller Fystro.

Forskerne skal også gjøre en spørreundersøkelse. De skal spørre hvordan et utvalg av befolkningen oppfatter fraværsgebyret. Til slutt skal de gjennomføre en etisk analyse av slike gebyrordninger.

Referanse:

Joar Røkke Fystro og Eli Feiring: Mapping out the arguments for and against patient non-attendance fees in healthcare: an analysis of public consultation documents. Journal of Medical Ethics, 2023. Doi: 10.1136/jme-2022-108856

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Molekylet døyvar smerte – men det viste seg å vera kjønnsdiskriminerande

• 

  – Det nye testamentet er ein jødisk tekst

• 

  Andelen kvinner i verden med makt i 2019 var den samme som i Frankrike på 1300-tallet

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER