Flere hundre demonstranter fra LHL gikk i demonstrasjonstog til Stortinget sommeren 2007 der LHL overleverte over 200 000 underskrifter til Stortingets visepresident Carl I. Hagen.  (Foto: Heiko Junge, Scanpix)
Flere hundre demonstranter fra LHL gikk i demonstrasjonstog til Stortinget sommeren 2007 der LHL overleverte over 200 000 underskrifter til Stortingets visepresident Carl I. Hagen. (Foto: Heiko Junge, Scanpix)

Rehabilitering kun for de sykeste kols-pasientene

Bare de dårligste kols-pasientene får tilbud om lungerehabilitering i Bergen. – Pasienter med moderat kols burde også få tilbudet, for det er de som har størst utbytte av det, sier forsker. 

Publisert

Kols

KOLS deles inn i alvorlighetsgrad utfra lungefunksjon – mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig KOLS.

  • Svært alvorlig: 30 prosent eller mindre
  • Alvorlig: 30-50 prosent
  • Moderat: 50-80 prosent
  • Mild: 80 prosent eller mer

– Kols-pasienter som gjennomfører lungerehabilitering har mer en dobbelt så stor sjanse for å drive med hard fysisk aktivitet etter ett år sammenlignet med dem som ikke deltar på rehabilitering, sier forsker og fysioterapeut Bente Frisk.

Lungerehabilitering går ut på nettopp det – å endre pasientens livsstil gjennom et skreddersydd opplegg og tett oppfølging fra et tverrfaglig helseteam.

– Trening og røykeslutt er de to viktigste tiltakene for å hindre forverring av sykdommen i tillegg til medisinering. Det er jo veldig positivt, for det er noe som pasientene er herre over selv, sier Frisk.

– De trenger likevel hjelp til å lage treningsopplegg som de klarer å utføre og hvor de faktisk oppnår bedring.

Testet gangdistanse

I sin doktoravhandling belyser Bente Frisk hvordan fysisk kapasitet og pustemønster endrer seg over tid ved kols.

I én av studiene fulgte hun 389 kols-pasienter i tre år. For å teste fysisk funksjon over tid måtte pasientene teste hvor langt de klarte å gå på seks minutter.

Resultatene viste at alle deltakerne, uansett hvor alvorlig sykdommen var, klarte å gå like langt etter ett år. Etter tre år klarte personer med moderat kols fortsatt å gå like langt, mens de med alvorlig kols, og dårligere lungefunksjon, gikk kortere.

Forsker Bente Frisk har jobbet med KOLS siden 1997. Hun har jobbet med lungerehabilitering på Haukeland universitetssjukehus, undervist fysioterapistudenter ved HiB og sittet i ulike råd i Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Fysioterapeutforbund og Helsedirektoratet. (Foto: Anne-Sidsel Herdlevær)
Forsker Bente Frisk har jobbet med KOLS siden 1997. Hun har jobbet med lungerehabilitering på Haukeland universitetssjukehus, undervist fysioterapistudenter ved HiB og sittet i ulike råd i Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Fysioterapeutforbund og Helsedirektoratet. (Foto: Anne-Sidsel Herdlevær)

– Det er forventet at distansen reduseres, og pasientene som rapporterte om at de drev med hard fysisk aktivitet hadde mindre reduksjon i distansen enn andre. Dette viser hvor viktig det er å være fysisk aktiv når man har kols, sier forskeren.

Puster gjennom sugerør

Kols er en kronisk sykdom som gir varig nedsatt lungefunksjon. Sykdommen er den fjerde største dødsårsaken på verdensbasis.

– Å ha kols er akkurat som å måtte puste gjennom et trangt sugerør. For noen kan det være så tungt å puste at bare det å ta seg en dusj kan tappe dem helt for krefter, sier Frisk.

Mange kols-pasienter avstår fra å gjøre aktiviteter hvor man blir tungpustet fordi det er så skremmende og ubehagelig, forklarer hun videre. Dermed havner pasienten i en nedadgående spiral der både den generelle fysiske formen blir dårligere i tillegg til at sykdommen blir verre.

Da gjelder det å komme i gang med lungerehabiliteringen så fort som mulig, slik at man har mulighet til å stanse progresjonen av sykdommen.

– På denne måten kan pasienten være i arbeid lenger og få en mye bedre livskvalitet. I tillegg kan det forhindre at sykdommen blir akutt verre og at pasienten må legges inn på sykehus, og dette betyr selvfølgelig mye for helseøkonomien, sier Bente Frisk.

Dårligere med samhandlingsreformen

Tilbudet om rehabilitering til pasienter med kols har blitt vesentlig dårligere etter samhandlingsreformen i 2012, ifølge Frisk.

Fra oppstart i 1998 er det Haukeland universitetssjukehus som har hatt ansvar for lungerehabiliteringen. Nå er ansvaret for pasientene som er moderat rammet av kols overført til den kommunale helsetjenesten, mens de med alvorlig kols fortsatt får rehabilitering ved sykehuset.

– Problemet er at det ikke har skjedd noe i kommunene enda. De har verken kompetanse, folk eller noe konkret behandlingsopplegg å tilby. Etter innføring av Samhandlingsreformen har tilbudet til pasienter med moderat kols vært ikke-eksisterende i Bergen, og det er ikke holdbart, sier Bente Frisk.

Må effektivisere rehabiliteringen

Hun mener målet må være å finne ut hvordan tilbudet om lungerehabilitering kan effektiviseres slik at man når ut til flere.

– Tilbudet kan gjøres mindre omfattende, men likevel effektfullt. Nyere forskning viser at telehelse og konsultasjoner via internett kan være en vei å gå, men dette er fortsatt i startgropen og videre forskning er nødvendig. Dette er tiltak som kan være særlig effektivt for folk som bor usentralt, sier Frisk.

Referanse

Bente Frisk m.fl: Airway obstruction, dynamic hyperinflation, and breathing pattern during incremental exercise in COPD patients. PublMed. 2014. Doi: 10.1002/phy2.222.

Bente Frisk m.fl: Physical activity and longitudinal change in 6-min walk distance in COPD patients. PublMed. 2014. Doi: 10.1016/j.rmed.2013.09.004.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer