Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - Les mer

Kronisk syke rehabiliteres på nett

Kolspasienter og hjertesyke kan bli bedre med trening. Likevel slutter mange å trene når de kommer hjem fra rehabilitering. Oppfølging via nett eller sms kan være til hjelp.
4.3 2014 05:00


 

Inaktivitet er den vanligste årsaken til re-innleggelse for kolspasienter og øker risikoen for tilbakefall for pasienter med hjerte- og karsykdom. Varige livsstilsendringer kan være krevende for begge grupper.

Mange som har hatt stor nytte av det, slutter å trene etter en stund. Omkostningene er store både for den enkelte og for samfunnet.

Rehabilitering på nett, eller e-rehabilitering, kan gi nye muligheter for å følge opp pasientgrupper over tid.

- Det trengs gode hverdagsverktøy som kan motivere folk til regelmessig fysisk aktivitet, sier Paolo Zanaboni, forsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Han har forsket på oppfølging av kolspasienter ved hjelp av nettbrett og videokonferanse.

Forstudie ga gode resultater

I forstudien fikk en gruppe rehabiliteringspasienter utdelt tredemølle, nettbrett og et pulsoksymeter.

De fikk også tilgang til nettbasert dagbok og treningsdagbok og ukentlig oppfølging av fysioterapeut over videokonferanse. Resultatet var oppløftende.

Etter to år trener fortsatt alle i gruppen regelmessig. Zanaboni tror ikke det å dele ut tredemøller alene gir den samme effekten.


Paolo Zanaboni ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin har forsket på oppfølging av kolspasienter som har vært til rehabilitering.

- Det er ikke nødvendigvis utstyret som avgjør om man trener. Det er vanskelig å motivere seg selv. Dialogen med fysioterapeuten spiller en stor rolle, særlig i begynnelsen, sier han.

Zanaboni mener det er viktig med opplæring, og at ting gjøres så enkelt som mulig.

- Ikke alle har tilgang til poliklinisk rehabilitering eller organisert trening for hjerte-lungesyke der de bor. Dette kan være et godt alternativ, sier Zanaboni.

Forskeren mener opplegget enkelt kan gjøres om til å passe andre pasientgrupper med andre behov

Skreddersydd er best

I sitt doktorgradsarbeid ved NST testet Konstantinos Antypas om et nettbasert støtteprogram kan hjelpe hjerteopererte å opprettholde fysisk aktivitet etter rehabilitering.

En gruppe fikk tilgang til et nettforum med informasjon om trening og egenmestring.

Den andre gruppen fikk i tillegg til nettforumet, individuell oppfølging.

Systemet sendte tilpassede tekstmeldinger til den enkelte i gruppe nummer to, ut i fra hva hun eller han hadde svart på spørsmål i et spørreskjema. Slik fanget algoritmer opp brukerens aktuelle behov.

Det kunne for eksempel dreie seg om å forvente nedgang i aktivitet når man begynte i arbeid igjen. Da fikk brukeren sms med tips om hverdagsaktivitet.

- Resultatet viste at gruppen med oppfølging beveget seg vesentlig mer enn den andre gruppen, sier Antypas som fikk hjelp av både psykolog og fysioterapeut i utarbeidelsen av systemet.

Motivasjon viktig for egenmestring

- Mesteparten av tiden skal kronikere håndtere sin egen helse, selv de med alvorlig grad av kols. Pasientene blir tidlig overlatt til seg selv og gir opp før de oppnår resultater, sier Per Hasvold, seksjonsleder for avdeling for forebygging og egenmestring ved NST.

- Vi vet at trening fungerer godt på denne pasientgruppen, men uten e-rehabilitering er det for få som kommer til det punktet at de ser resultater og blir motiverte.

Han mener forskning på gode løsninger for e-rehabilitering er viktig.

- Vi trenger gode selvhjelpsverktøy for hjerte-, lungesyke og andre som trenger oppfølging for å møte utfordringen med mindre helsepersonell og flere kronikere i fremtiden.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

370 000 nordmenn har kols. Årlig oppdages 20 000 nye tilfeller, og over 1400 personer dør av kols.

LHL regner med at over 200 000 nordmenn har en hjertesykdom som skyldes trange blodårer i hjertet. Mellom 12 000 og 15 000 personer får akutt hjerteinfarkt i Norge hvert år. De aller fleste overlever.

(Tall fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)