Denne artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre - les mer.

Tannhelsepersonell med lang arbeidserfaring uttrykte mindre frykt for både å bli smittet selv og for å smitte andre.

Tannhelsepersonell under pandemien: stor bekymring for smitte og betydelig psykisk belastning

De er i frontlinjen i helsevesenet. De jobber svært tett på pasientene. Og smitten kommer særlig fra munnen.

Med covid-19 utbruddet i mars 2020 ble hverdagen brått endret. Også hos tannlegen. For tannhelsetjenesten betydde det ekstraordinære smittevernstiltak for å sikre pasienter god behandling.

Tannbehandling krever tett kontakt med pasienten. Kirurgiske og roterende instrumenter kan spre spytt og blod fra munnhulen - dermed også virus.

Under behandlingen kan koronaviruset overføres når tannlegepersonalet puster inn dråper fra smittede pasienter eller har direkte kontakt med slimhinner, væsker og forurensede instrumenter og overflater, ifølge seniorforsker Marte-Mari Uhlen ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ).

Tannhelsepersonell kan dermed ha høy risiko for smitte når de utfører rutinemessige tannbehandlinger. De kan også potensielt bidra til smitte, hvis de ikke tar tilstrekkelige forholdsregler.

Spurte over tusen deltakere

Gode rutiner og riktig bruk av smittevernsutstyr på tannklinikken er derfor svært viktig for å begrense smittespredning. Uhlen sier at høy risiko for smitte, kan gi økt psykisk stress og angst.

– Vi ønsket derfor å se på hvordan tannhelsepersonell håndterte situasjonen under den første nedstengningen, altså perioden fra 13. mars til 17. april 2020, sier Uhlen.

Våren 2020 startet forskere ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst en studie om hvordan covid-19-pandemien hadde påvirket tannhelsepersonell psykisk. Til sammen 1 237 tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer deltok.

– Blant personell med mindre enn ti års erfaring, var den psykiske belastningen betydelig større, sier forsker Marte-Mari Uhlen ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst.

Stor bekymring for smitte

I begynnelsen av pandemien var det mangel på smittevernutstyr, både nasjonalt og globalt. Derfor måtte flere tannklinikker stenge eller nedbemanne i en periode.

Akutt behandling måtte prioriteres. Rutinemessige kontroller og planlagte behandlinger ble utsatt. Tannklinikker som holdt åpne, måtte forholde seg til forsterkede smittevernsrutiner. Tannhelsepersonalet ble lært opp i riktig bruk av smittevernsutstyr, i tråd med anbefalinger fra lokale og nasjonale myndigheter.

Uhlen mener det er positivt at over 80 prosent av deltakerne i studien opplevde at deres arbeidsplass håndterte situasjonen på en god måte.

Likevel mente under halvparten at arbeidsplassen deres var godt nok rustet til å håndtere en eskalering av covid-19-situasjonen.

I tillegg rapporterte de fleste en bekymring for å bli smittet selv, i alt 72 prosent. Hele 86 prosent var redde for å smitte andre. Og nesten 80 prosent var urolige for at egen familie ville bli smittet på grunn av deres arbeid.

– Resultatene viser at pandemien hadde en betydelig psykisk påvirkning på tannlegepersonell, uavhengig om de jobbet med pasienter i denne perioden, sier Uhlen.

Kvinner er mer utsatt

De med lang arbeidserfaring uttrykte mindre frykt for både å bli smittet selv og for å smitte andre.

– Blant de med mindre enn ti års erfaring var den psykiske belastningen betydelig større. Det kan bety at mer arbeidserfaring gir økt selvtillit i håndtering av rutiner. Det kan igjen minske arbeidsrelatert stress, sier Uhlen.

I studien var de psykiske påkjenningene større blant kvinner enn hos menn.

En annen studie, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychology, viser at kvinner er mer utsatt for psykiske belastninger med covid-19 enn det menn er. Det kan skyldes alt fra ulike responser på stress mellom kjønn, til økonomiske forskjeller og ulike ansvarsområder på jobb og i hjemmet.

Ekstra forholdsregler krever opplæring

TkØs studie viser at norsk tannhelsepersonell virket relativt fornøyd med organiseringen av tannhelsetjenesten, formidling og opplæring. Flertallet av deltakerne i studien viste til at de hadde fått opplæring i å sette på og fjerne verneutstyr.

– Men til tross for dette ble det også rapportert om avvik fra prosedyrene. Det kan tyde på at de ekstra forholdsreglene som trengs for å utføre sikker tannbehandling i en pandemisituasjon, ikke nødvendigvis er enkle å følge. De krever ekstra opplæring, sier Uhlen.

Hun sier at det er rimelig å anta at økt kunnskap om virusets epidemiologiske egenskaper og forebyggende tiltak kan føre til mindre stress og psykisk belastning hos tannpersonell.

– Tilgang til nok utstyr og grundig opplæring i bruken av dette, tydelig kommunikasjon og tillit til arbeidsplassens smittevernprosedyrer kan også forebygge og redusere negativ psykisk påvirkning i en tilsvarende situasjon, sier Uhlen.

Tannhelsepersonell mindre bekymret i 2021?

– Tannhelsepersonell er en viktig del av frontlinjen i helsevesenet. Forebygging er derfor sentralt for å gi god behandling og for å redusere den psykiske belastningen som følge av smittesituasjon på jobben, sier Uhlen. Hun er nå i gang med neste fase i studien.

Nå ønsker de å få mer kunnskap om frykten hos tannhelsepersonell har endret seg etter forrige studie. Hvor utsatt føler de seg nå? Hva har endret seg i løpet av det siste året med pandemi?

Forskerne skal sende ut de samme spørsmålene på nytt. Så vil de sammenlikne svarene og finne ut om og hvordan de har endret seg.

– I tillegg ønsker vi å kartlegge om vaksinering mot covid-19 har betydning for tannhelsepersonells opplevelse av hverdagen og situasjonen på arbeidsplassen. Resultatene kan ha stor verdi for hvordan tannhelsetilbudet bør organiseres ved fremtidige virusutbrudd og pandemier, sier Marte-Mari Uhlen.

Den nye datainnsamlingen starter våren 2021.

Referanser:

M.M. Uhlen mfl.: Psychological Impact of the COVID-19 pandemic on Dental Health Personnel in Norway. BMC Health Services Researc, 2021. Doi.org/10.1186/s12913-021-06443-y

Güler Boyraz mfl.: COVID-19 and traumatic stress: the role of perceived vulnerability, COVID-19-related worries, and social isolation. J Anxiety Disord, 2020. Doi: 10.1016/j.janxdis.2020.102307

Sonja Cabarkapa mfl.: The psychological impact of COVID-19 and other viral epidemics on frontline healthcare workers and ways to address it: a rapid systematic review. Brain Behav Immun. 2020. Doi: 10.1016/j.bbih.2020.100144

Julia V. Lippold mfl.: The role of personality, political attitudes and socio-demographic characteristics in explaining individual differences in fear of coronavirus: a comparison over time and across countries. Front Psychol. 2020. Doi.org/10.3389/fpsyg.2020.552305

Powered by Labrador CMS