Veldig mange fastleger har tatt utdanning i såkalt kognitiv atferdsterapi.

Dette er en samtaleform hvor hovedfokuset er på tanker og atferd. Teorien bak er at vi ikke kan endre følelsene eller kroppslige symptomer direkte. Det vi kan gjøre noe med er atferden. Det andre er at legen kan sjekke om tankene pasientene har om en situasjon eller hendelse er realistisk og hensiktsmessig.

Via ulike teknikker hjelper de kognitive terapeutene pasientene til å vurdere dette og eventuelt sammen finne en bedre måte og tenke om situasjonen på.

Fastlege og forsker Kim Dysthe forteller hvordan denne metoden bidrar til bedre behandling av psykiske lidelser hos fastlegen.

Tar ikke lang tid

I motsetning til psykiatere og spesialister i klinisk psykologi har ofte fastlegene mindre tid per pasient, men at kognitiv atferdsterapi på 10–20 minutter er fullt mulig.

Dysthe forteller videre hvordan han arbeider med kognitiv atferdsterapi og psykiske lidelser i en travel fastlegepraksis. Vi får høre om hvordan han bruker metoden og hvordan det han kaller den «kognitive holdningen» bidrar til bedre pasientbehandling.

Han forteller om begrepene psykoedukasjon, normalisering, hjemmeoppgaver, agendasetting, problemliste og hvordan han bruker ulike kognitive teknikker som sokratiske spørsmål og atferdsaktivering som kan redusere grubling og depressive tanker.

Fastlegen kjenner pasienten

Fordelene med å allerede kjenne pasienten godt bidrar til at fastlegene raskere kan lage en såkalt kasusformulering. Det er en forståelse som terapeuten lager sammen med pasienten om hvordan de plagsomme symptomene har oppstått, hva som vedlikeholder dem og hvordan de kan lindres.

Det er mye kognitiv atferdsterapi som er mulig å få gjort i en travel fastlegepraksis. Det er vel heller ingen annen arbeidsgruppe som har så mange pasienter med psykiske lidelser i terapi som fastlegen.

Fastlegene gir altså ikke bare medisiner mot psykiske lidelser, men er også ofte dyktige psykoterapeuter.

Hør hele episoden av Psykopodden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Denne bokstaven er det fullt lov å skrive på bokmål – men skuleelevar tør ikkje

• 

  Overraskende mange ungdommer har hallusinasjoner og vrangforestillinger

• 

  Uten søvn glemte musene alt – kan det hjelpe KI til å lære?

• 

  Korleis skal ein få testa om eit legemiddel har effekt på gravide?

• 

  Antibiotika: – Lærebøkene bør nok skrives om

• 

  KI-skandaler: Er algoritmestyrt velferd en fattigdomsfelle?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER