Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Psykologer og fysioterapeuter bør samarbeide om å behandle torturutsatte. Kronisk smerte og PTSD bidrar gjensidig til å opprettholde hverandre.
Psykologer og fysioterapeuter bør samarbeide om å behandle torturutsatte. Kronisk smerte og PTSD bidrar gjensidig til å opprettholde hverandre.

Slik kan torturutsatte få bedre hjelp

Torturutsatte sliter ofte med både psykiske og fysiske plager. Psykologer og fysioterapeuter bør samarbeide om behandling.

Posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, rammer mange som utsettes for ekstreme situasjoner, som tortur. Smerter kan gjøre det vanskeligere å behandle traumene.

– Mange pasienter med PTSD har god effekt av traumefokusert terapi der de kan snakke seg gjennom traumene, sier psykolog Iselin Solerød Dibaj ved Oslo universitetssykehus.

Men ikke alle har like stor nytte av denne formen for terapi.

– Torturutsatte som strever med både kronisk smerte og PTSD, har dessverre ofte dårligere effekt av ordinær behandling, sier Dibaj.

Mange torturutsatte har både fysiske og psykiske plager fordi torturen ofte er designet for å gi begge deler.

Torturutsatte er ofte svært vanskelige å behandle.
Torturutsatte er ofte svært vanskelige å behandle.

Stort behov for behandling

Røde Kors anslår at mellom 10 000 og 35 000 personer som har kommet til Norge har opplevd tortur. Behovet for effektiv behandling er altså stort også her til lands.

– Tortur er av de mest ekstreme overgrep et menneske kan oppleve. Fysisk og psykisk smerte blir påført med hensikt for å bryte ned eller for å få informasjon, sier psykologspesialist Håkon Stenmark ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt.

– Behandlere innen psykisk helsevern synes det er vanskelig å gi god hjelp til torturutsatte. De har etterspurt mer kunnskap og virksomme metoder, forteller Stenmark.

Nå har Dibaj og Stenmark fått publisert en artikkel i tidsskriftet Torture om behandling av denne pasientgruppen, sammen med psykologspesialist, ph.d. Joar Øveraas Halvorsen ved Regional enhet for traumebehandling ved St. Olavs hospital og professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Professor Kennair har vært veileder og pådriver for forskningsprosjektet som kan lede til bedre behandling av torturutsatte.

Kan skyldes gjensidige sammenhenger

Eksponerende traumebehandling er å gå inn i minnene til pasientene og forsøke å snakke seg gjennom traumene.

– Men traumefokusert behandling for torturutsatte blir i flere kliniske og akademiske miljøer kritisert for å være for opptatt av traumene, og ikke ta høyde for kontekstuelle faktorer, det vil si sosiale, politiske og historiske faktorer, sier Dibaj.

Dibaj sier de skjønner denne kritikken, samtidig som de er opptatt av ikke å avskrive en traumebehandling med dokumentert effekt i andre pasientgrupper for denne gruppen.

I andre traumeutsatte grupper har det de senere årene kommet bevis for at kronisk smerte og PTSD gjensidig bidrar til å opprettholde hverandre.

Den ene kan dra den andre med seg og sørger for at ingen av dem forsvinner.

– Så personer med begge lidelsene har dårligere behandlingseffekt av både traumelidelsen og den kroniske smerten, enn om de bare hadde den ene lidelsen, påpeker professor Kennair.

Å ha begge lidelsene bringer også med seg en del ekstra utfordringer som behandlere ikke jobber spesifikt og målrettet med verken i traumebehandling eller smertebehandling.

– Vi stiller derfor spørsmål ved om disse faktorene delvis er skyld i at torturutsatte får dårligere effekt av traumebehandlingen, sier professor Kennair.

Behandler ikke begge samtidig

Effektiv traumebehandling handler i stor grad om å oppleve mestring og lære nye måter å håndtere smertefulle minner.

– Men om pasienten opplever uhåndterlig smerte, uten verktøy til å håndtere denne, er det en fare for at han eller hun ikke får denne erfaringen. Da kan pasienten droppe ut eller ikke være villig til å gå inn i minnene, sier DIbaj.

På samme måte vil smertebehandling hos fysioterapeuten ofte i liten grad jobbe direkte med traumeminner.

Dermed kan vi falle i samme felle: At pasienten ikke tør gjennomføre rehabiliterende øvelser av frykt for gjenopplevelser.

– Vi kritiserer det som nå er «gullstandard traumebehandling» for ikke å jobbe målrettet og spesifikt nok med viktige opprettholdende mekanismer for pasienter med både smerter og PTSD, sier Dibaj.

Samtidig kan det være disse pasientene får bedre utbytte om behandlerne jobber sammen for å kurere smerten og traumene.

– Med andre ord: Psykologer og fysioterapeuter bør i større grad samarbeide om disse pasientene, konkluderer Dibaj.

Likevel beskjeden effekt

– Vi må også huske at tortur er en såpass ekstrem og unik erfaring at vi ikke uten videre kan konkludere med at problemene med smerte hos disse pasientene er de samme som vi ser ved samme tilstand hos andre grupper, sier Dibaj.

Norge har ratifisert FNs torturkonvensjon. Der står det at folk som har vært utsatt for tortur har rett til rehabilitering. I en rapport fra tidligere i år vurderer Røde Kors at tilbudet til torturutsatte i Norge fremstår fragmentert og personavhengig.

– Samtidig er vi som jobber i helsetjenesten pliktige i å tilby evidensbasert behandling og likeverdige helsetjenester, sier Halvorsen.

Det betyr at pasienter med PTSD skal få tilbud om den behandlingsformen som for tida ser ut til å ha best dokumentert effekt. Det gjelder uavhengig av bakgrunn. Behandlingen skal tilpasses hver enkelt pasient.

– Internasjonale retningslinjer for rehabilitering av torturutsatte anbefaler tverrfaglig, spesialisert oppfølging av disse pasientene. Men samtidig viser studier at til og med pasienter som får dette har beskjedne effekter av behandling. Vi må rett og slett få mer kunnskap om hvordan vi kan hjelpe denne gruppen, sier Dibaj.

– Vi har lenge påpekt at Norge mangler spesialiserte rehabiliteringstilbud til torturutsatte. Men siden vi har begrenset kunnskap om hva som kjennetegner effektiv rehabilitering for denne gruppen, er det avgjørende at finansiering og gjennomføring av kliniske studier blir en integrert del av et spesialisert rehabiliteringstilbud, mener Halvorsen.

Tortur er ofte designet for å gi både fysiske og psykiske plager. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
Tortur er ofte designet for å gi både fysiske og psykiske plager. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

PTSD har evolusjonære grunner

Men hvorfor rammes noen egentlig av PTSD?

– Fra et evolusjonært perspektiv kan vi forstå funksjonen til både smerte og angst. Dette er alarmsystemer som gir oss signaler om at noe potensielt kan være farlig for oss. Disse signalene får oss til å unnvike situasjonen. På kort sikt kan dette være adaptivt, slik at vi slipper unna potensielt skadelige situasjoner, sier Dibaj.

Når den akutte faren er over vil unnvikelsen normalt minke, men ved PTSD og/eller kronisk smerte er alarmsystemet vårt overaktivt. Det fyrer av en rekke falske alarmer om fare.

– Om vi forholder oss til disse alarmene som reell fare og unnviker det som trigger alarmen, står vi i fare for å gjøre alarmsystemet mer sensitivt, sier Dibaj.

– Forskning tyder på at såkalte posttraumatiske kognisjoner eller tanker, altså tanker de traumeutsatte gjør seg etter å ha opplevd et traume, er viktige for å utvikle og opprettholde posttraumatiske plager. Eksempler på slike posttraumatiske kognisjoner er at «verden er et farlig sted» og «jeg er en ødelagt person», sier psykologspesialist Joar Øveraas Halvorsen.

Tortur designet for langvarige plager

Både PTSD og kronisk smerte er karakterisert av mange slike falske alarmer. Den rammede kan for eksempel få flashbacks, der noe farlig i fortiden oppleves som farlig nå.

De som har vært utsatt for tortur kan også oppleve smertesignaler uten sammenheng med at noe faktisk er galt i kroppen.

– Tortur er designet for å skape denne formen for plager og, særlig i senere tid, skape smerter som ikke gir synlige arr, sier Dibaj.

Mange torturutsatte opplever at alarmsystemet settes i gang ved helt vanlige bevegelser. Det fører naturlig nok til mindre aktivitet. Mange blir dermed også redde for å bevege seg, da dette kan føre til sterke smerter og gjenopplevelser.

– Når man utvikler frykt for helt vanlige bevegelser, vil det være vanskelig å gjennomføre fysioterapi eller andre ting som kunne hjulpet pasienten å få det bedre – derfor tenker vi at det er med på å opprettholde plagene. Likevel er dette noe vi sjelden har fokus på i ordinær traumebehandling. Behandlere trenger derfor en bredere forståelse for disse sammenhengene, sier Stenmark.

Referanse:

Iselin Dibaj mfl.: Painful memories: Challenges in trauma-focused therapy for torture survivors with PTSD and chronic pain – a narrative review. Torture: Journal on Rehabilitation of Torture Victims and Prevention of Torture, 2020. Sammendrag Doi.org/10.7146/torture.v30i2.119788

Powered by Labrador CMS