Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Legen bør sjekke at pasienten har fått med seg det viktigste ved å la pasienten gjenfortelle informasjon.
Legen bør sjekke at pasienten har fått med seg det viktigste ved å la pasienten gjenfortelle informasjon.

Pasienter glemmer eller misforstår beskjeden fra legen

Hva var det egentlig legen sa, igjen?

Skulle du være forsiktig med å ta disse to medisinene sammen? Kunne du løfte tungt? Eller?

Svært mye av den informasjonen pasienter får hos legen når dessverre ikke inn.

Forskere mener at det derfor er nødvendig at helsepersonell bruker strategier når de skal informere pasienten.

Noen husker kun en tiendedel

Tenk deg at du nettopp har fått beskjed fra legen om at du har en hjertesykdom. Du blir stresset og oppbrakt. Legen snakker raskt i vei og forteller om fire ulike medisiner du må ta på riktig vis.

Hvor sannsynlig er det at du husker alt som legen sa, når du kommer hjem?

I en studie av pasienter som var sendt hjem fra et akuttmottak, viste det seg at noen husket mindre enn en tidel av informasjonen de fikk. Det var stor variasjon i hvor mye pasientene fikk med seg av det legen sa.

– Vi ser av flere studier at pasienter gjerne glemmer eller misforstår 40 til 80 prosent av informasjonen de får, forteller forsker Hanne Cathrine Lie.

Lie jobber på Avdeling for atferdsmedisin ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo og står sammen med postdoktor Julia Menichetti bak en ny analyse publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of General Internal Medicine.

Hanne Cathrine Lie i sort diskuterer pasientkommunikasjon med medisinstudent Maria Gullestad Binder og vitenskapelig assistent Jannicke Kirkøen.
Hanne Cathrine Lie i sort diskuterer pasientkommunikasjon med medisinstudent Maria Gullestad Binder og vitenskapelig assistent Jannicke Kirkøen.

Startegier for kommunikasjon virker

I analysen skulle de to forskerne se på studier hvor helsepersonell hadde brukt ulike strategier for å gi informasjon på gode måter og finne ut om det har noe for seg.

Strategier er i denne sammenhengen at de er bevisst på hva de sier, hvordan de sier det og hvorfor de sier det de sier.

Lie og Menichettis konklusjon ble at ja, det har noe for seg å bruke slike strategier.

Forskerne rapporterte om positiv effekt i et flertall av studiene, både på hvor mye informasjon pasienter husker, og i hvilken grad de følger legens råd i etterkant.

Blant de grepene som fungerer, er å tilpasse kommunikasjonen til pasienten og til hva formålet med informasjonen er. Å strukturere informasjonen er for eksempel viktig om målet er at pasienten skal huske godt hva som blir sagt.

Videoopptak av helsepersonell

De fant at det også er viktig å gjøre helsepersonell mer bevisst på kommunikasjonen, og at de bruker spesifikke strategier når de informerer.

– Helsepersonell bør også fange opp og møte pasientens følelser underveis, sier Lie.

Dette fordi sterke følelser påvirker i hvilken grad pasienten tar til seg informasjonen som blir gitt.

Lie og Menichetti har noen råd utover funnene i analysen: Pasienten får med seg mer om legen gir informasjon både skriftlig og muntlig og bruker visuelle virkemidler, som å peke på en skisse av kroppen.

Et annet grep er å gjøre videoopptak av helsepersonell i aksjon, for å gjøre dem selv mer bevisste på hvordan de kommuniserer. Så kan de trene på ulike strategier.

Dette bør pasienten spørre legen om

Lie har også noen råd til pasienten.

– Om det er en planlagt konsultasjon, tenk over på forhånd hvilke spørsmål du har til legen. Skriv dem ned på en lapp du tar med deg. Ha gjerne med deg noen som kan hjelpe med å huske beskjeder eller skriv litt ned underveis i konsultasjonen. Be legen om å få noen stikkord på en lapp. Spør om det er noen du kan ringe i etterkant om du lurer på noe.

Hun sier det er viktig at pasienten tør å spørre, og ikke tenker at helsepersonell er så travle. Dette er ikke pasientens skyld. Det er bedre for alle parter at pasienten har forstått alt riktig.

Menichetti sier at leger bør prioritere hvilken informasjon som gis, gi den i små biter og forenkle den. Han eller hun bør også se hvordan dette passer inn i pasientens liv.

– Underveis og til slutt er det viktig å sjekke at pasienten har fått med seg det viktigste. Det krever at legen ber pasientene gjenfortelle med sine egne ord hva de sitter igjen med - ikke bare spørre om de forsto alt. Denne metoden kalles teach-back og bør brukes mer, sier hun.

Store konsekvenser av misforståelser

Noen leger kan innvende at det tar mer tid å gi informasjon både skriftlig, visuelt og muntlig. Andre kan være ukomfortable med å «eksaminere» pasientene i deres forståelse av hva som har blitt sagt.

– Men får ikke pasienten budskapene med seg, har du kastet bort tiden på den muntlige konsultasjonen. Konsekvensene av misforståelser kan være store. Pasienter kan ende med enten å ta for lite eller for mye av medisiner, de kan få dårligere helse, kan bli innlagt på ny, eller i verste fall dø, understreker Lie.

Vil finne ut om noen strategier virker bedre enn andre

I den nye analysen så Lie og Menichetti på om kommunikasjonsstrategier har effekt.

– I studier hvor målet var at pasienten skulle endre oppførsel, rapporterte de om positiv effekt i åtte av ni forskningsprosjekter. Det gjaldt for eksempel å slutte å røyke, gå ned i vekt eller ha kontroll på blodsukkeret. Her var det gjerne brukt flere kommunikasjonsstrategier samtidig, forteller Menichetti.

I ti forskningsprosjekter sjekket forskerne hvor mye pasienter hadde forstått og husket av informasjon før og etter en strategi rundt kommunikasjon hadde blitt brukt.

Der husket pasienten mer i fire av studiene. Her var det for det meste bare brukt én strategi av gangen.

Lie og Menichetti måtte droppe mange studier da de gjorde analysen fordi det manglet informasjon om hvordan helsepersonell var blitt trent i kommunikasjon eller hvordan informasjonen ble gitt.

De to forskerne skal framover forsøke å finne ut om noen strategier virker bedre enn andre. Menichetti forventer samtidig ikke å finne noen «one size fits all» i kommunikasjon fordi mennesker er forskjellige.

Kan bli for lite spesifikke i beskjedene

Lie har et annet budskap hun også ønsker å formidle. Hun er opptatt av at helsepersonell kan bli for runde og utydelige i budskapene sine. Som når de sier «ring 113 om det blir en endring».

– Hva skal pasienten da se spesielt etter, som regnes som en endring? Slik blir det også om helsepersonell sier «du kan ringe om du blir dårligere». Hvilke «røde flagg» er det pasienten skal reagere på? Hvor mye dårligere menes det da? spør hun.

Lie og Menichetti understreker at det legges mer og mer vekt på ferdigheter i kommunikasjon både i medisinstudiet og i helsevesenet. De håper kunnskapen de får fram om kommunikasjonsstrategier, kan være et viktig bidrag.

Referanse:

Hanne C. Lie mfl.: Effects of Physicians’ Information Giving on Patient Outcomes: a Systematic Review. Journal of General Internal Medicine, 2021. Doi.org/10.1007/s11606-021-07044-5

Powered by Labrador CMS