Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning - les mer.
Forskerne håper funnene fører til handling hos helsepolitikere og helsepersonell i Norge. Dette illustrasjonsbildet viser ultralydundersøkelse.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
En av tre gravide innvandrerkvinner forstår ikke viktig helseinformasjon
Forskere intervjuet hundrevis av gravide innvandrerkvinner som har bodd få år i Norge. Nå anbefaler de tolk og andre tiltak for å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner.
Enkelte grupper gravide innvandrerkvinner har økt risiko for dødfødsler, for tidlig fødsler og andre alvorlige komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsler.
Innvandrerkvinner med kort botid, som har bodd i Norge i fem år eller mindre, kan utgjøre en særlig sårbar gruppe.
– Å forstå informasjonen som blir gitt, er veldig viktig, både under graviditeten og fødselen, for å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner, sier lege og forsker Sukhjeet Bains ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Bains har forsket på svangerskaps- og fødselsomsorg for nylig innvandrede kvinner i Norge.
Lege og forsker Sukhjeet Bains ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.(Foto: Amalie Huth Hovland / UiO)
Mangel på tolk
400 gravide innvandrerkvinner er blitt intervjuet ansikt til ansikt om sine opplevelser og erfaringer med svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge.
Tilbakemeldingene Bains og forskerkollegene fikk, var at kvinnene ikke forsto informasjonen som ble gitt, og at de ikke fikk dekket behovet for tolk.
56 prosent av kvinnene som ønsket og trengte tolk, fikk tilbud om tolk under svangerskapet, men kun 19 prosent svarte at de fikk tolk i forbindelse med fødselen.
I tillegg hadde kvinnene utfordringer med å forstå det norske helsesystemet.
– Tolk bør brukes oftere, men vi som er helsepersonell, må også tilpasse formidlingen vår og være bevisste på om mottakeren faktisk forstår informasjonen vi gir. Vi bør også jobbe for at de gravide får økt kompetanse om egen helse og om det norske helsesystemet, sier Bains.
Nasjonal strategi for innvandrerhelse
Hun håper funnene fører til handling hos helsepolitikere og helsepersonell i Norge.
– Det er viktig at disse funnene ikke blir liggende, men at det iverksettes nasjonale tiltak, slik at vi forhåpentligvis kan redusere den økte risikoen disse kvinnene har for alvorlige komplikasjoner.
Bains foreslår flere tiltak, blant annet kurs i mangfoldskompetanse for helsepersonell og en egen nasjonal strategi for innvandrerhelse.
– Vi ser at enkelte innvandrergrupper har økt risiko for flere uheldige utfall. Covid-pandemien viste at egne strategier for ulike undergrupper er riktig og viktig. Vi må også ha mer brukermedvirkning og involvere dem det gjelder, mener hun.
Unik studie
I tillegg til å ha intervjuet 400 gravide innvandrerkvinner ansikt til ansikt, har forskerne dybdeintervjuet 20 kvinner, samt åtte helsearbeidere.
– Ofte blir innvandrerkvinner med kort botid ekskludert fra studier fordi de ikke kan språket eller ikke kan lese eller skrive. Andre svarer ikke på spørreskjemaet eller er vanskelige å få tak i, sier Bains.
Annonse
Forskerne har intervjuet kvinnene ansikt til ansikt, med tolk. På denne måten har de sørget for at flest mulig kan delta og at alle spørsmål blir forstått og besvart.
– Vi inkluderte alle kvinnene på sykehuset etter fødselen og har dermed klart å fange opp de aller fleste, også de mest sårbare, som for eksempel papirløse kvinner.
En av fem nyfødte i 2021 hadde en innvandrermor.
– Innvandrerkvinner utgjør en betydelig del av befolkningen. Vi håper funnene i forskningen vår fører til bedre svangerskaps- og fødselsomsorg for disse kvinnene, og at det på sikt kan redusere helseulikhetene, sier Bains.
