Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Den somaliske gruppen hadde høyest tillit til myndighetenes håndtering av pandemien, mens den polske gruppen skåret lavest av de spurte.(Illustrasjonsfoto: Julian Wan/Unsplash)
Innvandrere i Norge stoler på myndighetenes koronahåndtering
Hele 82 prosent av de spurte mente de hadde fått tilstrekkelig informasjon.
Gjennom pandemien har innvandrergrupper vært overrepresentert i koronastatistikken. Forskerne bak denne studien, nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Archives of Public Health, ville derfor se nærmere på hvordan innvandrere selv opplever pandemien, tiltakene, hvor de får informasjon fra og tilliten til myndighetene.
529 personer med arabisk, spansk, polsk, tamilsk og somalisk språkbakgrunn svarte på den nettbaserte undersøkelsen i perioden mai til juli 2020 – den første runden med koronarestriksjoner.
88 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at de støttet oppunder og etterlevde myndighetens koronatiltak. 79 prosent svarte at de hadde høy tillit til myndighetenes håndtering.
Innvandrerne som ble spurt, var også tilfreds med informasjonen fra helsemyndighetene – 82 prosent mente de hadde fått tilstrekkelig informasjon.
– Det har vært mye snakk om manglende informasjon som årsak til den høye smitten blant innvandrere. Den største overraskelsen var derfor at respondentene svarte at de fikk tilstrekkelig informasjon om korona, ikke for lite, sier forsker Ahmed Ali Madar ved Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo (UiO).
Lavest tillit i den polske gruppen
De foretrukne kanalene for informasjon blant de spurte var myndighetenes pressekonferanser om korona, helsemyndighetenes nettsider og de etablerte norske mediene, dette til tross for at informasjonen i disse formelle kanalene primært er på norsk.
Uformelle kanaler som sosiale medier og samtaler med venner og bekjente, var ansett som mindre viktig. Samtidig var det noen forskjeller mellom de ulike gruppene i valg av kanaler.
Den somaliske gruppen vurderte informasjonen fra sosiale kanaler og samtaler med venner som viktigere enn de andre gruppene.
Den polske gruppen var mest skeptisk til informasjonen i de uformelle kanalene. Samtidig hadde den polske gruppen også lavere tillit til myndighetene.
– Svarene fra den polske gruppen stemmer overens med tidligere studier fra Storbritannia og Norge om polske innvandreres tillit til vertslandet. De polske respondentene i undersøkelsen hadde særlig lav tillit til hvordan myndighetene håndterer pandemien og til effekten av tiltakene, sier Madar.
Høyest tillit blant somaliere
Han forklarer at på motsatt side, viste den somaliske gruppen høyest tillit til myndighetenes håndtering av pandemien.
En mulig forklaring på disse forskjellene sier Madar kan være at myndighetene, på tidspunktet som undersøkelsen ble gjennomført, hadde en proaktiv informasjonskampanje rettet mot den somaliske gruppen, mens det samme ikke gjaldt den polske.
– Det er her også viktig å ta forbehold ettersom det var relativt få respondenter totalt sett i den somaliske gruppen, sier forskeren.
Undersøkelsen ble primært distribuert via Messenger, Viber, WhatsApp og andre sosiale medieplattformer.(Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Innvandrergruppene representert i forskergruppen
De fem innvandrergruppene i undersøkelsen ble valgt ettersom de representerer ulike verdensdeler, ulike religioner, samt har ulik bakgrunn og historie for opphold i Norge.
Det var også viktig for forskerne å ha representanter for hver av gruppene i forskerteamet. De kunne benytte og utvikle sine nettverk for å nå ut via sentrale medlemmer for innvandrersamfunnene og slik rekruttere deltakere ved hjelp av snøballmetoden.
Annonse
Undersøkelsen ble primært distribuert via Messenger, Viber, WhatsApp og andre sosiale medieplattformer. Informasjon om undersøkelsen ble også delt via lokale radiokanaler, gjennom ulike innlegg i relevante grupper på Facebook, nettsiden til NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Moja Norwegia (portal for polske innvandrere) og Kirkens Bymisjon.
– Vi mener at det å ha representanter for hver av gruppene i forskningsteamet er en klar styrke ved denne undersøkelsen. Det er en styrke både språkmessig og fagmessig, og de gir oss en unik mulighet til direkte dialog med målgruppene, sier Madar.
Han understreker at det likevel er viktig at dataene fra undersøkelsen tolkes med varsomhet.
Utfordrende å rekruttere deltakere
Av de spurte i undersøkelsen representerte 33 prosent den polsktalende gruppen, 26 prosent den arabisktalende gruppen, 21 prosent den spansktalende, nær 14 prosent den tamilsktalende og bare seks prosent den somalisktalende gruppen.
Selv om respondentene totalt sett hadde god variasjon i kjønn og alder, rapporterte de også – på tvers av de fem gruppene – relativt høy deltagelse i arbeidslivet.
– Respondentgruppen i undersøkelsen antas primært å være godt integrerte, ressurssterke personer. Rekruttering av deltakere er vanskelig. Noen grupper er det også lettere å rekruttere fra enn andre, sier Madar.
Han mener vi derfor ikke må misbruke informasjonen fra undersøkelsen. Den gir noen indikatorer, men det statistiske grunnlaget er ikke godt nok til å dra bastante konklusjoner.
– Hovedkonklusjonen vår er at vi trenger mer forskning på hvordan innvandrergrupper forholder seg til myndighetene og hvor de får informasjon fra. Dette er ikke minst viktig lærdom for eventuelle framtidige pandemier.
Forskernes ønske er nå å se nærmere på vaksinasjon og hvordan vi oppnår kontakt med gruppene for å motivere til det, samt at de mener vi trenger mer forskning på hvilke forhold som gjør at så mange med innvandrerbakgrunn blir smittet.
Studien er utført i samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.
