Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Psykolog Lars Dehli understreker at det er viktig å forsøke å forstå mennesker som begår grusomheter. Det kan hjelpe oss å forhindre at slike hendelser skjer igjen.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Personer som begår grusomme handlinger, er ganske like
PODCAST: To ting forklarer hvorfor noen blir såkalte tikkende bomber.
De som på folkemunne omtales som tikkende bomber, er mennesker som kan begå alvorlige kriminelle handlinger som drap, masseskytinger eller bombeangrep. Handlingene skjer ut av det blå, i alle fall sett fra utsiden.
Hva kjennetegner disse menneskene? Er folk født tikkende bomber? Virker behandling? Hva kan samfunnet gjøre noe for å forhindre at det grusomste skjer?
Kunnskap som kan redde liv
Psykolog og førstelektor Lars Dehli understreker hvor viktig det er å forsøke å forstå menneskene som begår grusomhetene. Bare slik kunnskap kan hjelpe oss å forhindre at slike hendelser skjer igjen.
– Det er et generelt problem at disse menneskene stemples som monstre, sier Dehli.
Ønsket mange har om å distansere seg fra den type adferd og situasjoner, er helt vanlig fordi det oppfattes som så umenneskelig.
Men, framholder Dehli, selv om det kjennes ubehagelig, må vi forsøke å forstå.
Hevnlyst og selvmordstanker
Det er spesielt kombinasjonen av to ting som psykologen trekker fram som likhetstrekk mellom disse menneskene: hevnlyst ovenfor samfunnet og selvmordstanker.
– Hvis en person bærer på begge disse tingene, er det ikke et bra tegn, sier han.
Ønsket om å ta hevn kan ha flere årsaker. Men det handler som regel om en følelse av utenforskap. Det kan være at de føler seg forbigått, har få eller ingen venner og har problemer med å møte jenter.
De aller fleste tikkende bomber er nemlig menn. Det er i det hele tatt flest menn som begår alvorlige forbrytelser og flest menn som begår selvmord.
– Men mange som har selvmordstanker, begår ikke slike grufulle handlinger. Og mange har hevnlyst, men er ikke suicidale, minner han om.
Under slike hendelser er det alltid en fare for å miste livet, for eksempel ved å bli skutt av politiet. Folk med selvmordstanker vil ikke se på faren for å dø som en like stor trussel.
I etterpåklokskapens lys
Det kan være mange faresignaler som gjør at vi kan gjenkjenne tikkende bomber. Men problemet er at disse signalene på mange måter er veldig vanlige.
Tegnene blir mest synlige etter at hendelsen faktisk har skjedd. Blant titusenvis av folk kan det være kun én person som faktisk gjennomfører.
Skal likevel alle disse folkene hvor faresignalene er til stede, arresteres eller innlegges i psykiatrien? Eller er den ene hendelsen en konsekvens av det frie samfunnet vi har og noe vi må godta over tid?
Lars Dehli er gjest i denne episoden av psykologi-podcasten Synapsen:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
