Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Mindre influensa på grunn av bedre håndhygiene og sosial distansering kan ha bidratt til nedgangen i innleggelser for hjertesykdom.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Koronatiltakene gir mindre influensa og dermed mindre hjertesykdom
Influensa er en utløsende faktor for hjertesykdom. Strenge koronatiltak kan ha bidratt til mindre influensa og dermed færre innleggelser for hjertesykdom.
I løpet av covid-19-pandemien har antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdommer gått betraktelig ned. Dette gjelder både planlagte prosedyrer som er utsatt på grunn av pandemien, men også akutte og livstruende forhold som hjerteinfarkt og hjertesvikt.
Parallelt med færre innleggelser for hjerte- og karsykdommer har man sett et fall i influensatilfeller i Norge. En ny studie har funnet en sammenheng mellom disse.
– Vi tror at de strenge koronatiltakene kan ha bidratt til færre innleggelser for hjertesykdom, sier en av forskerne bak studien, professor Henrik Schirmer ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag på Universitetet i Oslo (UiO) og Ahus.
Influensa er en kjent utløsende faktor for hjertesykdom. Tidligere studier har vist at forekomsten av hjerteinfarkt svinger i takt med forekomsten av influensa over tid.
– Vår studie sier ikke om det er en årsakssammenheng. Det er mange andre faktorer som spiller inn. Likevel mener vi det er sannsynlig at fallet i influensaaktivitet på grunn av bedre håndhygiene og sosial distansering kan ha bidratt til nedgangen i innleggelser for hjertesykdom, sier han.
– Tall fra Hjerteinfarktregisteret viser at det faktisk er lavere dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Norge enn vanlig i 2020, sammenlignet med tidligere år, supplerer forsker Peder Myhre. Han er universitetslektor ved UiO og lege ved Ahus.
Ingen tegn til mindre helsehjelp under pandemien
Fallet i innleggelser av pasienter med hjertesykdom ble observert verden rundt under den første bølgen av pandemien.
– Det var mye usikkerhet rundt årsakene til dette. Man fryktet at det kunne bety at mange pasienter var redde for å oppsøke helsehjelp i frykt for å bli smittet av covid-19 på sykehus, sier Myhre.
I land hvor det har vært stort smittetrykk, kan dette være noe av forklaringen, mener forskerne.
– I for eksempel USA og Brasil er det vist at det både er forsinkelser i behandlingen av akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt, i tillegg til en betydelig overdødelighet fra hjertesykdommer, sier Schirmer og fortsetter:
– Mens i Norge og andre steder hvor helsevesenet har vært mindre belastet under pandemien, har vi derimot ikke sett tegn til at pasientene vegrer seg for å be om hjelp ved akutt hjertesykdom.
Mønstre i sykehusinnleggelser
For å undersøke sammenhengen mellom influensaaktivitet i samfunnet og innleggelser for hjertesykdom brukte forskerne offentlige, anonymiserte data fra Folkehelseinstituttet (FHI) og datavarehuset på Ahus.
– Vi undersøkte mønstre i sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom ved Ahus under den første bølgen av pandemien. Vi registrerte også antall pasienter innlagt på sykehuset med laboratoriebekreftet covid-19 ved sykehuset tilsvarende periode. Data fra FHI ga oss informasjon om andel positive prøver av influensa i samme periode, forteller Myhre.
I tillegg til oppfordringen om å holde avstand og god håndhygiene ble det i Norge innført strenge restriksjoner for reiser, og skoler og barnehager ble stengt. Det kom også regler om karantene fra midten av mars 2020.
– Vår hypotese var derfor at det dramatiske fallet i hjerteinnleggelser, som kom parallelt med stigning i tilfeller av covid-19, skyldes mindre influensa og andre luftveisvirus, sier han.
Referanse:
Annonse
Peder L. Myhre mfl.: Cardiovascular Hospitalizations, Influenza Activity, and COVID-19 Measures. Circulation, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.1161/CIRCULATIONAHA.120.049118