Som pasient kan du reservere deg mot forskning på eget biologiske materiale som samles inn.

Dette kan være noe så enkelt som blodprøver som tas i helsevesenet.

Men da må man også vite at et slikt register faktisk finnes.

Mer enn to år etter at reservasjonsregisteret ble opprettet, har færre enn 40 nordmenn benyttet rettigheten.

Bioteknologinemnda slår fast i et brev at reservasjonsregisteret ikke fungerer slik Stortinget har forutsatt. 

- En menneskerett

“Reservasjonsregisteret må få tilført ekstra midler til å fylle sin rolle, og til å informere pasientene om sin eksistens”, skriver Bioteknologinemnda i brevet til Helse- og omsorgsdepartementet.

- Det er en menneskerett å avgjøre, og vite, om man skal bli forsket på, sier professor og direktør Sissel Rogne i Bioteknologinemnda, til forskning.no.

- Vi kan på ingen måte konkludere med at det lave antall som har reservert seg, er et utrykk for at folk flest utelukkende er positive til å bli forsket på, og ikke har bevisste holdninger eller motforestillinger, sier Rogne.

- Saken er jo den at reservasjonsregisteret er ukjent for de aller fleste. Slik bør det ikke være, fortsetter hun.

Lysten til å informere

Brevet ble sendt til helsedepartementet 11. oktober i år, med kopi til blant annet Folkehelseinstituttet, som drifter registeret.

Her finner du reservasjonsskjemaet.

Bioteknologinemnda skriver at reservasjonsregisteret, på forespørsel fra nemnda, har svart at ”det ikke informeres om at genetiske undersøkelser kan bli foretatt på avgitt biologisk materiale.”

Rogne understreker at det skal gis informasjon om reservasjonsrett til pasienten før prøvetaking.

- Hvorvidt dette skjer er nok høyst varierende. Det overordnede problemet er kanskje at de som skal informere pasienter, kanskje ikke har så veldig lyst, fordi det kan vanskeliggjøre rekruttering til forskningsstudier, sier Rogne.

- Det burde uansett være en enkel sak å informere om reservasjonsregisteret i forbindelse med forskning på sykehusenes eller forskningsinstituttets nettsider, påpeker hun.

- Sjekker ikke

Bioteknologinemnda skriver videre at ”bare én forsker har samkjørt sine forsøkspersoner mot registeret.”

Det betyr i praksis at så godt som ingen forskere så langt har sjekket om noen av deltakerne i studiene deres har reservert seg i registeret.

- Hva slags holdning har man egentlig til de få som har registrert seg? Dette er et like viktig spørsmål som holdningen til å informere om reservasjon.

- Det kan virke som om man ikke tar seg bryet med å forholde seg til gruppen som har registrert seg, fordi den er så liten, sier Rogne.

Trekker fram Statistisk sentralbyrå

Nemnda er videre klar på at registeret ”bør forvaltes av en profesjonell og nøytral registerforvalter, slik som Statistisk sentralbyrå (SSB), som ikke har egeninteresser i forskning på biologisk materiale innhentet i helsetjenesten.”

- Hvem som rår over registeret er svært viktig for dets troverdighet. Det må forvaltes med like stor seriøsitet som øvrige helseregistre.

- Dersom reservasjonssystemet skal være reelt og ha tillit, er det viktig at registeret etableres som en del av forskningsinfrastrukturen slik at det er enkelt både å melde seg av og på forskning.

- Det er pussig at det skal være så mye vanskeligere å reservere seg enn å gi samtykke, sier Rogne.

Midler fra Forskningsrådet? 

Hun mener det vil være naturlig at Norges forskningsråd nå kommer på banen i forbindelse med reservasjonsregisteret.

Hun grunngir det med at Forskningsrådet har vært en sentral aktør ved etableringen av en infrastruktur for forskningsbiobanker.

- Forskningsrådet har brukt masse penger på forskningsinfrastruktur.

- Jeg mener reservasjonsregisteret er en like naturlig og viktig del av dette som finansiere å lagre prøver som senere benyttes i forskningsprosjekter, sier Rogne.

Ingen undersøkelser

Folkehelseinstituttet er altså satt til å drifte reservasjonsregisteret for forskning på biologisk materiale, men penger til å gjøre registeret kjent har ikke fulgt vedtaket.

Divisjonsdirektør Per Magnus ved instituttet uttalte i et intervju i juni, på nettsiden til Forskningsetiske komiteer, at informasjon om reservasjonsretten bør være tilgjengelig alle steder hvor det tas prøver av pasienter.

- Men vi har aldri undersøkt om sykehusene faktisk overholder denne informasjonsplikten. Det synes jeg nok at vi burde gjøre, sa Magnus ved den anledningen.

Siden i sommer er det ikke foretatt noen undersøkelser av hvorvidt plikten overholdes. Magnus opplyser til forskning.no at Folkehelseinstituttet har valgt å skrive et nytt brev til sykehusene vedrørende informasjonsplikten.

- I dette brevet minner vi om at det er viktig å gjøre registeret og reservasjonsmuligheten kjent. Vi har med andre ord prøvd å appellere på nytt, sier Magnus.

- Elektronisk løsning

Han legger til at det uten noen økonomiske bevilgninger ikke er rom for å drive ”noen større informasjonsvirksomhet”, som han formulerer det.

Skal folk som i dag vil reservere seg finne fram til registeret, kan de enten gå inn på fhi.no og søke på reservasjonsregister eller reservasjonsregisteret, eventuelt benytte en søkemotor.

Skjemaet for reservasjon kan lastes ned som en pdf-fil. Det må fylles ut og sendes i posten.

På instituttets nettside står det at det arbeides med å opprette en elektronisk løsning for reservasjon i løpet av 2011.

Magnus forteller til forskning.no at det jobbes med å få en slik løsning inn på en helseportal, men at det først vil skje en gang på nyåret.

- Vi ønsker dette inn på en side som er mer besøkt enn vår, og som gjør det lettere å reservere seg. Plasseringen reservasjonsskjemaet har i dag er nok ikke på det mest tilgjengelige stedet, medgir Magnus.

- Ingen signaler

Helseportalen som skal være aktuell kandidat for en reservasjonsløsning, er helsenorge.no, som driftes av Helsedirektoratet.

Portalen gir generell informasjon om en rekke aspekter ved folks helse.

Magnus sier han ikke har fått noen signaler, verken fra departementet eller andre, om at driftsansvaret for reservasjonsregisteret skal plasseres et annet sted enn hos Folkehelseinstituttet i framtida.

I intervjuet på siden til Forskningsetiske komiteer fra juni, mente han at en instans uten egeninteresser i forskning på biologisk materiale innhentet i helsetjenesten, burde overta ansvaret for registeret.

Det samme mener Bioteknologinemnda, som altså nevner Statistisk sentralbyrå som et eksempel.

Avviser spekulasjoner

Nå ordlegger Magnus seg annerledes.

- Hvis håndteringen av reservasjonsregisteret i stor grad hadde handlet om å ivareta pasienters rettigheter, ville det vært naturlig at andre overtok.

- Men så lenge vi har en ren driftsoppgave med registeret, ved at vi skal føre et register nokså passivt på bakgrunn av reservasjoner som sendes inn, så ser jeg ikke at det inntrer noen inhabilitet eller konflikt, sier Magnus.

Han avviser spekulasjoner om at det ikke skulle være i forskeres interesse å gjøre reservasjonsregisteret godt kjent i befolkningen.

- Alle som driver med forskning er tjent med at folk vet om dette registeret, og at alle personer som ønsker det reserverer seg. Vi skal gjøre dette registeret så kjent som vi bare kan få til, legger han til.

Les mer: 

Folkehelseinstituttet: Reservasjonsregisteret