Lærere og barnehageansatte uttrykker ofte mistillit til barnevernet. Barnevernet oppleves som et lukket system, det gjør for lite og problemløsningene er for drastiske.

– Det er godt dokumentert at samarbeidet mellom barnevernet og lærere og barnehageansatte er vanskelig. Barnevernet mottar få bekymringsmeldinger fra skoler og barnehager.

– Men barn som lever i et vanskelig hjemmemiljø, enten det er familier med et belastende rusmiddelbruk, eller andre problemer, trenger hjelp så tidlig som mulig, sier SIRUS-forsker Bergljot Baklien.

Bildet av de andre

Baklien har gjennomført en kvalitativ studie blant lærere, barnehageansatte, helsesøstre og ansatte i barneverntjenesten.

Den tyder på at de viktigste hindringene for et godt samarbeid ligger i aktørenes bilder av hverandre.

– Det interessante er å gå bakenfor spørsmålene om hvem som har skylden eller ansvaret, og se på samarbeidsbarrierene, hva de består i, og hvordan de kan bygges ned, sier Baklien.

Studien viser at barnehageansatte og lærerne sine oppfatninger av barneverntjenesten var komplekse og til dels motsetningsfylte.

Mangel på tillit

– På den ene siden ble det gjentatte ganger sagt at barnevernet ikke gjør noe – at en melding havner bare i den store bunken. Men det ble også sagt at de gjør alt for mye, at konsekvensene av å melde bekymring kan være for dramatiske, sier Baklien.

I følge Baklien var fortellingene gjennomgående preget av en mangel på tillit. Og dette er et større hinder for samarbeid enn de mer konkrete og håndgripelige barrierene.

– Tillit er et premiss for handling. Tillitsdannelse er en prosess, og skole og barnehage må få erfaringer som øker deres grunnlag for å ha tillit. Derfor er det viktig å legge til rette for tiltak for bedre kunnskap om og samhandling med hverandre.

– I siste instans kan det bety raskere og bedre hjelp til barn som trenger det, sier Baklien.

Referanse:

Bergljot Baklien: Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av ”de andre” hindrer samarbeid, Norges barnevern 4/2009