Norge trenger mer forskning på rusbehandling, forebyggende sykdomstiltak og samhandlingsreformen. Staten bør være pådriver for å igangsette kliniske studier på andre områder enn kreft.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utfordringene står i kø for norsk helsevesen. Kunnskapssenteret peker i innspill til statsbudsjettet for 2013 på noen områder på feltet som trenger bedre studier - og økt kunnskap. (Foto: iStockphoto)
Det mener Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i et notat med senterets forslag til forskningssatsinger for statsbudsjettet i 2013.
- Det er behov for gode randomiserte kontrollerte studier, med relevante utfallsmål, tilstrekkelig antall inkluderte pasienter og tilstrekkelig lang oppfølgningstid, står det i notatet.
Det er sendt til Helsedirektoratet, og igjen videre til Helse- og omsorgsdepartementet.
Kunnskapssenteret påpeker at de identifiserte behovene ikke representerer alle helsefaglige forskningsbehov i Norge.
Offentlige initiativ
Kunnskapssenteret skriver at det i sitt budsjettinnspill ønsker å rette oppmerksomheten mot to områder.
Det første området oppsummeres som rus, forebygging og samhandling.
Det andre området er offentlig initierte kliniske studier på andre områder enn kreft.
Gro Jamtvedt, Kunnskapssenteret. (Foto: Siv Nærø)
På statsbudsjettet for 2011 ble det opprettet et prosjekt over fem år for offentlige initierte kliniske studier på nettopp kreftområdet.
Nå ses altså et behov for at det offentlige skal ta initiativ, finansiere og sørge for gjennomføring av forskning på flere felt.
- Slike studier ønskes fordi det innenfor en del områder, som innen psykisk helse, samhandling og forebygging, kan være vanskelig å skaffe finansiering av forskning via vanlige kanaler, som forskningsprogrammer og industri.
Det sier avdelingsdirektør Gro Jamtvedt i Kunnskapssenteret til forskning.no.
Heroinutdeling?
Når det gjelder rusfeltet, sier Jamtvedt at substitusjonsbehandling for heroinavhengige er en av flere problemstillinger som bør undersøkes nærmere.
Da primært med randomiserte kontrollerte forsøk som metode. Dette vil enkelt forklart si at forsøkspersoner velges tilfeldig til den ene eller andre gruppen, og at gruppene er temmelig likt sammensatt.
I tillegg blir det nye som skal undersøkes kontrollert mot en standard, eksempelvis nåværende antatt beste behandingsform, eller placebo (narremedisin).
Sist sommer sa et fagpanel på et såkalt konsensusmøte i regi av Forskningsrådet nei til offentlig heroinutdeling til misbrukere av det tunge narkotiske stoffet.
Stortinget har ikke fattet noen endelig beslutning om slik utdeling.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
En av begrunnelsene til panelet var at forskningen ikke gav klar nok svar på effekt av heroinutdeling i Norge.
- Kunnskap om langtidseffekter
Jamtvedt mener det kan utprøves her i landet innenfor rammen av et godt forskningsprosjekt.
Hun påpeker at man for eksempel ikke trenger å gi tilbudet til alle på samme tid, men sier:
- Vi trenger å vite mer om et slikt tiltak gir for eksempel bedre helse og livskvalitet, mindre kriminalitet, og bedre funksjon for misbrukere.
- Det kan jo også tenkes at de vil bruke mer stoff eller at kriminaliteten vil holde seg uendret som følge av utdeling. Dette vet vi ikke før vi undersøker selv. De fleste studier der man har hatt utdeling til heroinister har for kort oppfølgingstid, fortsetter Jamtvedt.
Hun framholder at det trengs mer kunnskap om langtidseffekter av det å tilby heroin gjennom den offentlige helsetjenesten.
- Derfor bør noen gjennomføre en slik studie for å se om tiltaket kan ha nytte for misbrukere i Norge, sier Jamtvedt.
- Relevant og robust forskning
Det er ikke første gang Kunnskapssenteret minner om behovet for bedre og mer relevant forskning på rusfeltet.
I den årlige rapporten fra senteret som påviser kunnskapshull innen helse forskning, har dette vært understreket i både 2009 og 2010.
- Det behov for mer relevante og robuste forskning om konkrete tiltak for rusrehabiliteringen, heter det i brevet til Helsedirektoratet.
Annonse
Skolehelsetjenesten
Kunnskapssenteret etterlyser videre norske studier av hvordan skolehelsetjenesten kan brukes i forebyggende arbeid for barn og unge.
Stadig flere kvinner får lungekreft. Nå kan snart en enkelt test fra nesen gi svar, ifølge amerikanske forskere.
- Her er det få internasjonale studier å støtte seg på, siden vi har en organisering av tjenesten som er ulik mange andre steder i verden.
- Selv om vi er et rikt land, kan det lønne seg å finne ut mer om alternative måter å utnytte ressursene på, sier Jamtvedt.
- For eksempel trenger vi å evaluere tiltak for å få unge mer fysisk aktive, samt å fremme røykeslutt, legger hun til.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen er den er en av de største reformer som noen gang er gjennomført i norsk helsevesen.
Kunnskapssenteret har i 2010 utarbeidet to rapporter som trekker fram behov for studier av denne.
- Reformen rommer mange tiltak og former for samhandling. Det vil være for eksempel behov for forskning på hvordan man kan redusere sykehusinnleggelser og hvordan man kan støtte kronisk syke bedre, sier Jamtvedt.
