Fortviler i sykehjemskø

Bekymring og fortvilelse preger livssituasjonen til eldre som venter på sykehjemsplass og deres pårørende.

Publisert
Personer med demens er ofte redde for omgivelsene og kan lett feiltolke en situasjon.
Personer med demens er ofte redde for omgivelsene og kan lett feiltolke en situasjon.

Mange pårørende og pleiere til eldre som står på venteliste for å få plass på sykehjem er fortvilte over de eldres situasjon.

– Pårørende og pleierne er ofte bekymret, særlig hvis de eldre har en langtkommet demenssykdom.

– De frykter at de eldre kan falle og bli liggende hjelpeløse, starte en brann, slippe inn uvedkommende, eller gå tynnkledd ut – og i verste fall fryse i hjel, forteller Aud-Mari Sohini Fjelltun ved Universitetet i Tromsø.

Uverdige forhold

Fjelltuns undersøkelser viser at noen av de eldre som befant seg på venteliste, ikke fikk i seg nok mat og drikke, og flere levde under uverdige forhold. Noen manglet kontroll med urin og avføring, men nektet å ta imot hjelp til å dusje og stelle seg.

– Det fysiske arbeidet med tunge løft var hardt for noen pårørende, særlig for dem som selv var eldre og hadde redusert helse. Mange av de pårørende følte seg isolerte.

– Noen pårørende som bodde sammen med de eldre opplevde at de måtte ha tilsyn med dem 24 timer i døgnet. Pleierne var frustrerte over manglende ressurser i hjemmesykepleien, og flere vurderte å skifte arbeidsplass, sier Fjelltun.

Ønsker å bo hjemme

– Flere av de eldre nektet å flytte på sykehjem. Dette var en viktig årsak til at flere pårørende takket ”nei” til tilbud omsykehjemsplass, selv om de eldre stod på ventelisten, avslører Fjelltun og konkluderer:

– Å bygge flere sykehjemsplasser vil derfor ikke være noen gunstig løsning for alle eldre som har et stort behov for hjelp. Hvis pårørende skal være fornøyd med, og ta imot, tilbud om avlastning, må avlastningstilbudet være gunstig både for dem selv og de eldre.

– Flere pårørende opplevde at de eldre kom tilbake fra avlastningsopphold med et redusert funksjonsnivå.

Fjelltun har sammenlignet eldre som ventet på sykehjemsplass med beboere på et sykehjem.

– Totalt sett var sykehjemsbeboerne mer skrøpelige, men på mange viktige områder var de to gruppene like, noe som dokumenterte pårørendes arbeidsinnsats og behovet for økte ressurser i hjemmetjenesten, sier hun.

Bakgrunn:

Aud-Mari Sohini Fjelltun forsvarte tidligere i år doktoravhandlingen ”Å vente på sykehjemsplass: en studie av livssituasjonen til hjelpetrengende eldre og deres pårørende” i helsevitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT).