– Det er gode argumenter for å etablere en nasjonal telefon for mennesker med voldsrelaterte erfaringer, konkluderer Randi Saur og Ida Holth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

I dag publiserer senteret rapporten Nasjonal alarmtelefon? En kartlegging av behovet for en nasjonal telefon for voldsutsatte.

NKVTS-rapporten er utført på oppdrag av tre departementer som ledd i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner og følger tidligere utredninger om en nasjonal nettportal.

Individuell telefonhjelp

– En nettportal er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig, argumenterer Saur og Holth.

Mens en nettportal kan orientere om hjelpetilbud og informasjon om «vanlige» problemstillinger for voldsutsatte, kan den bare formidle generell bistand uten å dekke mer spesifikke behov hos den enkelte.

– Skreddersydd informasjon og kompetent veiledning kan ikke oppnås gjennom generell informasjon, men gjennom samtale, påpeker forskerne i rapporten.

– En telefonsamtale gir en helt annen mulighet for å avklare individuelle hjelpebehov.

• Les også: Krisesentertilbudet er blitt bedre

I undersøkelsen gikk forskerne gjennom norske studier om vold og hjelpetilbud, de intervjuet medarbeidere i ti forskjellige telefontjenester og hentet inn synspunkter om en nasjonaltelefon fra telefontjenester, paraplyorganisasjoner for krisesentrene og et kompetansesenter.

I tillegg fikk de innspill fra representanter fra regionale ressursentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Tvetydig om telefontjeneste

Norge har allerede en krisesenterlov som forplikter samtlige kommuner til å ha døgnåpne telefontilbud tilknyttet krisesentrene. Spørsmålet er om det dermed er behov for en telefontjeneste spesielt for voldsutsatte.

Svarene forskerne fikk fra de som arbeider med telefontjenester var tvetydige – fra et klart «ja» til tvil og skepsis.

Tilhengerne pekte på at en telefontjeneste kan gi voldsutsatte en lavere terskel for å kontakte hjelpetjenester og at den kan avlaste allerede pressede telefontjenester. Den kan også nå ut til flere grupper – ikke minst de som er bosatt langt unna andre hjelpetilbud.

Telefonhjelp eller lokale tilbud

Andre var mer skeptiske og mente at man heller burde styrke og utvikle eksisterende telefontjenester og hjelpetilbud.

Skeptikerne satte kostnader knyttet til en nasjonal telefon opp mot manglende ressurser i førstelinjetjenesten. De argumenterte også med at lokale tiltak burde prioriteres eller øke muligheten for å behandle flere voldsutsatte ved for eksempel å ansette psykologer.

• Les også: Vold hjemme går utover innsatsen på jobben

– Vi mener det ikke trenger å være en motsetning mellom å etablere en nasjonal telefontjeneste og å styrke lokale tilbud, kommenterer NKVTS-forskerne.

– Det en nasjonal telefon først og fremst kan forbedre er en lettere tilgang på kvalitetssikret informasjon om hva som finnes av hjelpetilbud, hvor disse er lokalisert og hvordan brukere kan komme i kontakt med dem.

Godt supplement

I oppsummeringen av tilbakemeldingene konkluderer Saur og Holth med at et telefontilbud tross alt er et godt supplement.

– Når vi setter behovene til de voldsutsatte i sentrum og ser argumentene fra brukere og fra ansatte i telefontjenester i lys av dette, finner vi argumentene som går i favør av opprettelse av en nasjonal telefon mest tungtveiende, skriver de.

Men noen forbehold har de for at tjenesten skal fungere. Blant annet bør den være døgnåpen, ha et telefonnummer som er lett å huske, tett tilknytning til en nasjonal nettportal og samme kvalitet enten det blir en nasjonal eller lokalt operert tjeneste.

Referanse:

Randi Saur og Ida Holth: Nasjonal alarmtelefon? En kartlegging av behovet for en nasjonal telefon for voldsutsatte (pdf). Rapport 2/2015, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, april 2015.