- Jeg tenker jo at det kan være aktuelt å tenke på Parkinson da.
- Mm. Det vet jeg en… sykdom jeg vet lite om…
- Ja, jeg skal gi deg litt informasjon om det sånn som du kan ta med også.

I ytterste konsekvens kan møtet på legekontoret gjelde liv og død. Noen ganger inneholder samtalen informasjon som snur opp ned på tilværelsen. Og ofte har resultatet av møtet innvirkning på mental og fysisk livskvalitet.

• Les også: - Leger har makt til å hjelpe og skade

God kommunikasjon på legekontoret er svært viktig. Likevel er det forsket relativt lite på samtalene mellom lege og pasient i sykehus, forteller professor Pål Gulbrandsen fra Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO).

Videoopptak av pasientsamtaler

Men nå har han og språkteknologer ved Tekstlaboratoriet ved UiO gjort 194 anonymiserte lege-pasient-samtaler tilgjengelig for alle som vil forske på det. Samtalene er transkribert fra videoopptak fra konsultasjoner hos spesialister på Akershus universitetssykehus.

Opptakene ble gjort i forbindelse med en undersøkelse som skulle vurdere effekten av et kommunikasjonskurs for leger. Men forskerne skjønte straks at samtalene var et unikt utgangspunkt for mye mer forskning.

Siden pasienter og leger kan identifiseres på videoene, var materialet imidlertid svært sensitivt. Bruken var meget begrenset og opptakene måtte slettes etter en viss tid.

Men ved å skrive samtalene ned og fjerne all identifiserende informasjon, kunne materialet likevel bevares og gjøres tilgjengelig for mange flere.

Har allerede gitt flere svar

Gulbrandsen forteller at stoffet allerede har gitt opphav til 11 ulike forskningsartikler.

- En av dem tar for eksempel for seg hvordan legene takler eksistensielle spørsmål som kommer opp i samtalene.

• Les mer: Overser pasienters personlige bekymringer

Videoopptakene viser hvordan mange leger ofte unngår å snakke om disse temaene.

- Jeg husker godt en samtale mellom en lege og en relativt ung pasient med uhelbredelig kreft. Legen snakker om valget mellom to ulike behandlingsformer, men i realiteten går det fram at ingen av dem kommer til å hjelpe. Pasienten har ikke en sjanse, men legen sier ikke dette.

- Først i slutten av samtalen spør pasienten: Kommer jeg til å overleve dette? Hun har sittet med dette spørsmålet hele tiden, men legen har holdt det unna i samtalen.

Også god kommunikasjon

Andre forskere har studert tilfeller hvor leger har løst vanskelige situasjoner med gode teknikker for kommunikasjon med pasienten.

- En hel forskningsartikkel handler om en vanskelig beslutning om et keisersnitt. Den gravide kvinnen vil gjerne ta keisersnitt, mens legen helst vil unngå det.

Her kunne legen gått inn med skråsikre argumenter og sagt: «Her ser alt fint ut, så du trenger ikke det, vet du.» Det hadde antageligvis ført til en konflikt.

- Men legen klarte å unngå konflikt. Han var svært anerkjennende, lyttet til pasienten og ga uttrykk for å forstå hvorfor hun ønsket keisersnitt. Han stilte heller spørsmål enn å argumentere hardt imot.

Mye å forske på

Gulbrandsen er mest interessert i forskning som kan forbedre kommunikasjonen mellom leger og pasienter.

Men materialet kan også gi generell kunnskap om språket som brukes i denne spesielle situasjonen, forklarer samtaleforsker Jan Svennevig, og gir et knippe eksempler på temaer for videre forskning:

- Hvordan presenterer ulike pasienter ærendet sitt, bagatelliserer de saken sin, eller overdriver de? Hva skjer med språket i møtet mellom leger og pasienter med ulikt morsmål?

- Akkurat nå jobber doktorgradsstipendiat Anne Marie Landmark Dalby med hvordan legen og pasienten blir enige om behandling, sier Svennevig.

- Det er et ideal at pasienten skal være med på å velge behandling. Men legene har lite utdanning i hvordan samtalen om dette skal foregå.

- I mange tilfeller blir det for vanskelig for pasientene å vurdere fordelene og ulempene ved de ulike behandlingsalternativene og de ender opp med å be legen velge.

Også ren språkforskning

Det er nesten ubegrenset hva man kan forske på i dette materialet, mener forskerne. Dette gjelder også for forskning som egentlig ikke har noe med leger eller pasienter å gjøre.

Professor Janne Bondi Johannessen fra Tekstlaboratoriet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, forklarer:

- Skal du for eksempel forske på hvordan man bruker utsagnet «skjønner du», krever det kanskje nettopp en slik form for hierarkisk samtale som du finner mellom lege og pasient. Dette kan være mer sjelden i andre samtaler, som mellom venner og kolleger, som vi også har opptak av.

Søkte på «død»

Bondi Johannessen viser hvordan korpuset ligger i et enkelt søkeverktøy. Det er mulig å søke etter ord man er interessert i, for eksempel «skjønne», og så gå inn i samtalene og lese hvordan de brukes.

Et enkelt søk kan fort avsløre interessante fenomener.

- Jeg søkte på ordet «dø», forteller Gulbrandsen.

- Mange av disse pasientene har alvorlig sykdom, og det ville være naturlig å snakke om død. Men ordet dukker knapt opp, og der det brukes, er det som oftest i forbindelse med andres dødsfall.

• Les også: Døden på sykehus er ikke kald

Leger og språkforskere

Forskerne mener at det er en stor styrke at flere fag, som språkforskning, medisin og etikk, samarbeidet om dette prosjektet.

- Vi berikes veldig av å jobbe med språkforskere, sier Gulbrandsen.

- Leger tenker kanskje på innhold eller empati i møtene, men vi har ikke sett mikronivået i språket. Det kan være stor forskjell på om legen spør: «Har du vært veldig bekymret?» og «Så du har vært veldig bekymret?» Det lille så’et signaliserer forståelse og innlevelse.

- For oss er dette viktig kunnskap som vi ikke har.

Mange kan få tilgang til korpuset

Dessverre finnes det ikke så mange slike miljøer i verden, forteller Gulbrandsen. Metodene og det tverrfaglige samarbeidet bak det norske lege-pasient-korpuset har fått internasjonal oppmerksomhet.

Ved å gjenbruke teknologi som Tekstlaboratoriet hadde utviklet for andre formål, kunne selve korpuset utvikles med minimale kostnader, forteller forskerne.

Språkingeniør Kristin Hagen fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO håper ressursen blir enda hyppigere brukt av forskere i framtida. Kriteriene for å få tilgang til korpuset er ikke så strenge, forteller hun.

- Det er så viktig at disse dataene gjenbrukes. Det er svært tidkrevende og komplisert å skaffe slike sensitive data, og arbeidet er utført ved hjelp av offentlige midler.

- Nå er disse transkriberte samtalene tilgjengelige for alle som ønsker å forske på dem.