Få dømmes for voldtekt i Sør-Afrika

I Sør-Arikas domstoler spiller dokumentasjon av fysiske skader større rolle enn DNA-spor etter voldtekt. Leger og sykepleiere kurses nå for å gi bedre akutt-tilbud til ofrene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sør-Afrika ligger på verdenstoppen i antall anmeldte tilfeller av voldtekt. En ny studie viser at dokumentasjon av fysiske skader er knyttet til domfellelse i retten. (Foto: iStockphoto)

Voldtekt er et stort samfunnsproblem i Sør-Afrika, der antallet anmeldte voldtekter per innbygger ligger svært høyt. I en undersøkelse offentliggjort tidligere i år, basert på over 1700 intervjuer, oppga én av fire sørafrikanske menn at de hadde utført en voldtekt.

HIV-epidemien gjør situasjonen enda mer alvorlig. En av utfordringene er hvordan rettssystemet kan håndtere overgrepene. En ny norsk-støttet studie har nå sett på sammenhengen mellom medisinske bevis og domfellelse i voldtektssaker.

I følge denne studien er det sju ganger så høy sannsynlighet for domfellelse om det legges fram medisinsk dokumentasjon for genitale skader knyttet til overgrepet. DNA-bevis spiller bare en begrenset rolle i retten.

- Det har lenge vært et ønske om å vite mer om hva medisinske bevis betyr i voldtektssaker, sier lege og professor Rachel Jewkes til forskning.no.

Jewkes mener at flere domfellelser for voldtekt vil være et signal om at rettsystemet tar voldtekt på alvor, noe som kan bidra til å endre holdningene ute i samfunnet.

Hun leder avdelingen Gender and Health Unit ved Sør-Afrikas Medical Research Council og er en av forskerne bak studien.

Første studie

Så langt Jewkes kjenner til er dette første gang en slik studie er gjort i et utviklingsland. Som i rike land i Vesten er det få anmeldte voldtekter som ender med domfellelse.

Undersøkelsen tar for seg 1547 rapporterte tilfeller av voldtekt eller voldtektsforsøk i provinsen Gauteng. I halvparten av sakene ble det gjort en pågripelse, men bare 14 prosent av sakene gikk til retten.

I dette utvalget var det kun tre prosent av sakene der voksne kvinner var ofre som førte fram til domfellelse. Sju prosent av sakene som gjaldt voldtekt av mindreårige førte til domfellelse.

Fysiske skader kan gi dom

I sakene som kom opp for retten, ser forskerne at dokumentasjon av skader økte sannsynligheten for domfellelse betydelig.

Fysiske skader er i denne sammenhengen alle typer skader som medisinsk fagkyndige kan knytte til en voldtekt, fra blåmerker og rifter til livstruende skader.

- Det var sju ganger så høy sannsynlighet for domfellelse dersom det forelå genital skade og seks ganger så høy sannsynlighet dersom det forelå fysiske skader andre steder på kroppen. Dersom det var en kombinasjon av begge typer skader var det 12 ganger høyere sannsynlighet for domfellelse enn uten skader, sier Jewkes.

Noen ble også dømt uten at det ble dokumentert fysiske skader. I en fjerdedel av dommene som gjaldt voldtekt av barn, og i 10 prosent av sakene som gjaldt voldtekt av voksne, var det ikke dokumentert fysiske skader.

I straffeloven som gjaldt i Sør-Afrika fram til 2007 var ingen seksuelle overgrep mot menn definert som voldtekt. Undersøkelsen tar for seg saker anmeldt i 2003 og omfatter derfor bare kun kvinnelige ofre.

- Det er strimer av håp, sier professor Rachel Jewkes ved Sør-Afrikas Medical Resarch Council på tross av indikasjoner på skremmende høy hyppighet av voldtekt i landet.

DNA mindre viktig


DNA-bevis spilte en mye mindre rolle i voldtektssakene forskerne undersøkte. Dette på tross av at Sør-Afrika har satset på å bygge opp et system for å sikre DNA-spor og analysere prøver i egne laboratorier.

- DNA-bevis var kun brukt i et svært lite antall saker. Systemet ser ikke ut til å virke som det skal, sier Jewkes.

Hun mener det kan være for komplisert å bruke slik teknologi, og at hovedfokus må være på å bygge opp et skikkelig medisinsk behandlingstilbud til ofre for voldtekt og voldtektsforsøk.

Når et slikt basistilbud er på plass, kan man eventuelt gå videre og bygge ut systemer for bruk av DNA-spor.

Dette mener Jewkes er funn som er relevant for alle utviklingsland. Hun sier at ny teknologi, som bruk av DNA-spor ofte kan virke veldig spennende, men at begrensede ressurser heller bør brukes på tradisjonell bevisføring.

Trenger basistilbud

Hennes institusjon, Medical Research Council, tilbyr nå to-ukers kurs til leger og sykepleiere som vil gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til voldtektsofre. Foreløpig har 200 leger og sykepleiere tatt kurset, og ytterligere 40 er nå under utdanning.

Disse går inn i spesialtilbud til voldtektsofre ved regionale sykehus og medisinske sentre. Legene og sykepleierne lærer om akutt-tilbud til voldtektsofre. I tillegg får de opplæring i hvordan fysiske skader kan anses som indikasjoner på voldtekt og legges fram i retten.

- Burde giverland i nord støtte slike tiltak?

- Det er ofte mangel på økonomiske midler som begrenser hva slags tilbud som kan gis. Det vil være ekstremt verdifullt om giverland støtter behandlingstilbud til voldtektsofre, sier professoren.

Jewkes er sentral i det globale programmet Sexual Violence Reserach Initiative, som arbeider med tilsvarende problemstillinger internasjonalt og blant annet prøver å møte mangelen på forskning på feltet.

Helsepersonell i Sør-Afrika som deltar på kurs og får trening i å legge fram bevis i retten.

Strime av håp


På tross av dystre tall for voldtekt i Sør-Afrika, mener hun at det også er grunn til optimisme.

- Jeg tror det er en strime av håp. Holdningene endres og systemet har blitt bedre, sier Jewkes.

Det har ikke blitt noen nedgang i antall anmeldte voldtekter. Et positivt tegn er at det er mye sosial mobilisering mot voldtekt som samfunnsproblem. Spørsmålet er i følge Jewkes om politikerne i Sør-Afrika følger opp fine ord med reelle tiltak.

Norsk senter for menneskerettigheter har bidratt til finansiering av studien, som er presentert i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS Medicine.

Rachel Jewkes var også medforfatter på den intervjubaserte studien som ble presentert i norske og internasjonale medier tidligere i år om sørafrikanske menns deltagelse i voldtekt.

Referanse:

Rachel Jewkes, Nicola Christofides, Lisa Vetten, Ruxana Jina, Romi Sigsworth, Lizle Loots: “Medico-Legal Findings, Legal Case Progression, and Outcomes in South African Rape Cases: Retrospective Review,” Public Library of Science Medicine, 13. oktober 2009.

Powered by Labrador CMS