Skandinaviske sykehus - likheter og forskjeller

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg forsker i hovedsak på reformer og organisasjonsendringer i offentlig sektor.

Hovedtemaet har vært hvordan reformer blir til, får sin form og omsettes i praksis, og hvordan vi kan bruke reformer til å forstå mer om politiske og administrative systemer.

I avhandlingen min sammenlignes reformer i de tre skandinaviske sykehussystemene, og jeg trekker fram særtrekk ved hvordan disse systemene utvikler seg over tid og styres politisk, og hvilke organisatoriske forhold som er viktig for å forstå sykehusene som en del av velferdsstaten.

Store forskjeller i reformer og styring

Et viktig funn er at det selv mellom tre land som oppfattes som veldig like, er store forskjeller når det gjelder bruken av reformer, organisatoriske løsninger og politisk styring.

Norske politikere på nasjonalt nivå er mer direkte engasjert i sykehuspolitikk enn sine svenske og danske kolleger, noe som henger sammen med tradisjoner for organisering, politisk styringsinnsats og relasjoner mellom aktører som har utviklet seg over tid.

Ideer og organisatoriske prinsipper som man skulle tro var like for de tre landene viser seg å bli tolket og omsatt i praksis på ulike måter – og det har konkrete konsekvenser for hvordan systemene bør forstås.

Et annet interessant funn er at alle de tre systemene, til tross for at en mengde reformer er innført på ulike måter, også er karakterisert av stabilitet og kontinuitet: I Sverige, for eksempel, har ikke markedsretting eller nye ledelsesideer utfordret landstingene som det viktigste administrative, økonomiske og politiske nivået i sykehussystemet.

I Norge består fremdeles de fleste lokalsykehusene, til tross for at helseforetakene ofte ønsker endringer eller kutt. I Danmark har man beholdt regional demokratisk innflytelse over sykehus- og helsetjenester, til tross for en tydelig tendens til sentralisering.

Et naturlig neste skritt vil være å undersøke forholdet mellom politikk og reform på den ene siden, og hvordan disse påvirker virksomheten internt i sykehus- og helsesektoren på den andre. Jeg tror dette kommer til å bli en viktig diskusjon framover, ikke minst i forbindelse med den varslede samhandlingsreformen i Norge.

Vi vet for lite om nabolandene

Jeg valgte temaet fordi vi fortsatt har mye å lære om forholdet mellom styrende og styrte, og mellom det politisk ønskelige og det praktisk mulige.

Den skandinaviske tilnærmingen valgte jeg fordi vi vet alt for lite om hvordan ting fungerer i våre naboland, men også fordi det rent metodisk og teoretisk ga gode muligheter for å utforske teoretiske interesser.

Forhåpentligvis kan forskningen min bidra til å skape forståelse for forholdet mellom politisk styring, organisasjon og reform, blant både politikere, ”byråkrater” og folk flest.

Jeg tror mange har nytte av et mer nyansert bilde enn det vi får gjennom enkeltsaker i mediene.

Samfunnsforskningen gir muligheter

Jeg har lenge vært fascinert av forholdet mellom politikk og organisasjoner. Etter hovedfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap jobbet jeg en stund som forskningsassistent, så det ble et naturlig valg å søke en stipendiatstilling.

Samfunnsforskning gir uendelige muligheter til å undersøke problemstillinger som de fleste av oss møter og diskuterer flittig nærmest hver eneste dag!

Aktuell med:

Institutional Reform and Governance in the Scandinavian Hospital Fields. The dynamics of and between change and control”. Avhandling, nylig forsvart for graden phd ved Universitetet i Bergen.

Mer informasjon:

Hjemmeside på Rokkansenteret

POLIS: Politikk, Organisasjon og Ledelse i Spesialiserte Kunnskapsorganisasjoner

NOHRnet: Nordic Network for Healthcare Management Research

Powered by Labrador CMS