– En operasjon er alltid risikofylt, men det er mer enn en sliten kirurg som spiller inn for utfallet av en operasjon, sier stipendiat ved UiS, Sindre Høyland. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Svikt og feilbehandlinger
Årlig mister 2 000 mennesker livet som følge av feilbehandling og svikt ved norske sykehus, og 15 000 nordmenn blir hvert år påført skader for livet. Verdens helseorganisasjon anslår at uønskede hendelser inntreffer i under ti prosent av alle sykehusopphold i vestlige land hvert år. Halvparten av alle uønskede hendelser skjer i forbindelse med kirurgi. Kilder: Peter F. Hjort for Helsedepartementet (2004) og WHO
Sjekklister redder liv
Sjekklister for tryggere arbeidspraksis har lenge vært vanlig i luftfart og oljeindustri. Nå kommer sjekklister for fullt også på operasjonssalene.
I 2007 satte WHO i gang en satsing for å bedre sikkerheten ved kirurgiske inngrep. Satsingen fikk navnet «Safe Surgery Saves Lives» – eller på norsk «Trygg kirurgi verner liv». Ett resultat av satsingen var en egen sjekkliste til bruk ved operasjoner.
Lista består av 20 punkt som blant annet skal sørge for at rett pasient blir operert, at riktig inngrep gjøres på riktig sted, at bedøvelse og narkose er trygge, og at infeksjoner unngås. Sjekklista brukes først før pasienten legges i narkose, deretter før selve operasjonen begynner, og til slutt når operasjonen avsluttes.
– Sjekklista bidrar til at teamet opplever å være bedre forberedt både i forkant av ordinære operative inngrep og i møte med uønskede hendelser, sier masterstudent ved UiS, Jan Gustav Hollund, som sammen med stipendiat Arvid Steinar Haugen ved Universitetet i Bergen, UiS-stipendiat Sindre Høyland og UiS-professor Karina Aase har sett på hvordan sjekklista blir brukt av operasjonsteam på Haukeland Universitetssykehus.
– Den blir som en pep-talk som styrker teamfølelsen og teamtilliten, sier Hollund.
Store forbedringer – Sjekklista har vist seg å redusere både dødelighet og komplikasjoner ved sykehus i England og Nederland, og vi forsker nå på om dette vil være mulig på norske sykehus, sier Arvid Steinar Haugen.
Han viser til at reduksjonen i dødelighet har vært på nærmere 40 prosent og reduksjonen i komplikasjoner på hele 60 prosent.
– En av de største fordelene er at sjekklista standardiserer kommunikasjonen i teamet ved hver enkelt operasjon, slik at alle i teamet må dele viktig informasjon med hverandre. Men sjekklista har begrensninger, siden den må være kort og enkel å bruke. Sikker arbeidspraksis omfatter mer enn en sjekkliste, konstaterer han.
Fram til i fjor hadde sjekklista blitt innført ved nærmere 4 000 sykehus i 122 land verden over. Også i Norge har sjekklista blitt godt mottatt ved mange sykehus. Den er også blitt en del av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som ble lansert tidligere i år.
Hvert år utføres det 234 millioner store kirurgiske inngrep verden over ifølge beregninger gjort av forskere i Boston i USA.
192 medlemsland i Verdens helseorganisasjon (WHO) er med i studien. Sagt med andre ord: Årlig må 1 av 25 personer gjennomgå en stor operasjon.
Selv om kirurgi redder liv og bedrer liv, er operasjoner også risikofylte. Ifølge WHO viser studier fra industrialiserte land at alvorlige komplikasjoner skjer i mellom 3 og 17 prosent av alle inngrep.
Dødeligheten er på mellom 0,4 og 0,8 prosent, noe som betyr at én million mennesker mister livet hvert år etter å ha ligget på operasjonsbordet.
Robuste operasjonsteam
– Høye tall og stor variasjon i tallene forteller oss at forbedring er mulig, sier stipendiat Sindre Høyland ved Universitetet i Stavanger.
Han forsker på kvalitet og sikkerhet ved norske sykehus og mener den beste måten å bedre tallene på er å studere og lære av det som allerede fungerer bra, framfor å lete etter feil og mangler.
Og Høyland vet hva som må til. Han har nemlig fulgt en kirurgisk seksjon på Haukeland Universitetssykehus gjennom 27 operasjoner for å se hva det er som gjør at operasjoner får et lykkelig utfall.
I over seksti timer har han observert hvordan kirurger, operasjonssykepleiere, anestesileger og anestesisykepleiere sammen har klart å lappe sammen pasienter med ulike typer avanserte brudd.
– En operasjon er alltid risikofylt, men det er mer enn en sliten kirurg som spiller inn for utfallet av en operasjon, konstaterer UiS-forskeren.
Han beskriver operasjonsteamene som robuste. Det vil si at de er godt forberedt på uforutsette hendelser og komplikasjoner som kan oppstå, samtidig som både personell og utstyr raskt kan hentes inn eller byttes ut om operasjonen krever det.
– At seksjoner og operasjonsteam er fleksible, er en klar styrke. Ved seksjonen jeg fulgte, hadde de alltid ekstra operasjonsrom tilgjengelig, ekstra bemanning og ekstra utstyr. Dermed kunne de kompensere når presset økte eller noen i operasjonsteamet ble syke, sier han.
– Dessuten kjenner kirurger og sykepleiere hverandre godt. I min studie var de fast knyttet til den ene kirurgiske seksjonen og roterte derfor ikke mellom andre seksjoner på sykehuset.
– Dette bidro til at alle ble godt kjent med hverandre og med rutiner og utstyr. Denne kjennskapen ga seg utslag i organisering, presisjon og effektiv håndtering av instrumenter og utstyr mellom sykepleier og kirurg.
– Hvis en kirurg er i dårlig humør eller det oppstår en krangel under operasjonen, er det alltid noen i teamet som kan roe ned og bygge bro. I teamene er det alltid en eller flere med lang erfaring på det aktuelle fagfeltet. Det skaper trygghet både innad i teamet og mellom enkeltkolleger, sier han.
Stipendiaten understreker samtidig at sammensetningen av team spiller en viktig rolle for hvorvidt humørsvingninger får spillerom på operasjonsrommet.
Forsinkelser og forstyrrelser
Annonse
Gjennom å bli enda bedre på det helsevesenet er gode på, vil det bli færre feilbehandlinger og mindre systemsvikt, tror Høyland. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Et operasjonsteam tar altså høyde for mange hindre på veien mot et vellykket inngrep.
Slike forsinkelser i operasjoner kan skyldes forandringer i rekkefølgen av pasienter som skal opereres, manglende planlegging av hvordan operasjoner skal gjennomføres, og mangler ved eller forsinkelse i levering av utstyr som er bestilt.
Også forstyrrelser som oppkallinger utenfra, oppringninger og folk som går ut og inn av rommet, kan forstyrre flyten i operasjonen. For teamet følger alltid en streng tidsplan.
– Til tross for alle disse usikkerhetsmomentene er et operasjonsteam godt forberedt. De har en egen evne til å bruke både lærebokkunnskap og taus kunnskap når de tar beslutninger, sier Høyland.
Med taus kunnskap mener han evnen operasjonsteamene har til å bruke mange og relevante informasjonskilder før de tar valg.
Blant annet bruker de røntgenbilder, medisinske målinger, pasientjournaler, tidligere erfaringer og hverandre for å forutse hva som vil skje i operasjonsrommet de neste timene.
– Evnen til å håndtere det uventede sitter i ryggraden på en kirurg, lege eller sykepleier med mange års erfaring, sier Høyland.
Han mener taus kunnskap, sammen med lærebokkunnskap og tekniske ferdigheter, er avgjørende for om teamet klarer å skape en sikker arbeidspraksis.
Stipendiaten vil derfor nyansere bildet av et helsesystem som stadig svikter.
– Disse systemstyrkene blir det limet som holder operasjonene sammen. Så selv om kirurgiske operasjoner preges av såkalte uheldige systemforhold, som forsinkelser og forstyrrelser, demmer de gunstige systemforholdene opp for de uheldige, konstaterer Høyland.
