Å bli holdt rundt, vist varme og nærhet er viktig for ungdommenes opplevelse av å føle seg anerkjent og akseptert i barnevernet. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Ungdom trenger kjærlighet fra barnevernet
Kjærlighet tilhører ikke bare privatlivet, men finnes også i det profesjonelle forholdet mellom sosialarbeider og barn og ungdom.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer
– Kjærlighet er en grunnkompetanse for de ansatte i barnevernet selv om det krever sterk involvering og engasjement, forteller forsker Hilde Marie Thrana ved Høgskolen i Lillehammer.
Gjennom intervjuer med ungdom, ansatte og foreldre har hun undersøkt hva kjærligheten betyr for ungdommenes utvikling og vekst. Hun har også sett på hvordan kjærlighet kan være en del av den profesjonelle kompetansen til sosialarbeideren.
Både anerkjennelse og nestekjærlighet
Studien beskriver kjærlighet ut fra to ulike perspektiver. Det ene er kjærlighet i form av anerkjennelse.
– Det er den kjærligheten vi gjenkjenner i relasjonen mellom foreldre og barn, der man blir elsket og anerkjent for den man er, sier Thrana.
Kjærlighet som anerkjennelse kan være en «behandlingsstrategi» i arbeid med utsatt ungdom, der kjærlighet bidrar til at ungdommen bygger nødvendig selvtillit.
– Det andre perspektivet er kjærlighet forstått som nestekjærlighet. Det innebærer å vise medfølelse og kjærlighet til den som har behov for hjelp, uavhengig av hvem personen er, sier Thrana.
Kjærlighet bygger selvtillit
Gjennom forskerens samtaler med ungdommene kom det fram at kjærlighet bidrar til å bygge selvtillit.
Mange ungdommer i barnevernet har ikke etablert den nødvendige selvtilliten som andre får når de opplever kjærlighet i sin nære familie.
«Det viktigste er at hun [sosialarbeideren] klarte å roe meg ned, ved å trekke ut meg selv, finne meg i meg, hvem jeg var og hva jeg ville.» (Jente)
– Utviklingen av ungdommens identitet der de begynte å tro på seg selv, kan i neste omgang hjelpe dem med å delta i samfunnslivet gjennom arbeid og utdanning, sier Thrana.
«Hun hjalp meg til å begynne å lese og male. Det var noe nytt som jeg fant. Jeg fikk utfordringer, ikke som en trussel at jeg måtte. Dette gjorde meg sterkere, og dermed kunne jeg gå videre med meg selv.» (Jente)
Kjærlighet er å holde ut
Kjærlighet kommer først og fremst til syne gjennom at den ansatte er utholdende med ungdommen uavhengig av hvordan de oppfører seg.
«Da jeg innså at han ikke gav meg opp, så ble det på en måte en hjerte-til-hjerte-kjærlighet.» (Gutt)
– Det viser ungdommene at noen vil stå på for dem og sammen med dem når livet er vanskelig, sier Thrana.
En av jentene fortalte hvordan hun daglig ble vekket på morgenen når hun bare ville droppe ut av skolen. Sosialarbeiderens engasjement og stå-på-vilje gjorde at hun etter hvert gjennomførte skolegangen. I dag var hun glad for det og kaller denne utholdenheten for kjærlighet.
«Når jeg ser meg selv, hvor mye de strevde med meg, så ser jeg at alt dette er kjærlighet … når jeg tenker på tiden de har brukt, alle de dagene da jeg var tverr og vanskelig og ikke ble gitt opp.» (Jente)
Fysisk kontakt
Annonse
Thranas forskning viser dessuten at det er viktig at de profesjonelle viser fysisk kontakt og nærhet, og at de lar følelser inngå i den profesjonelle rollen.
– Å bli holdt rundt, vist varme og nærhet var viktig for ungdommens opplevelse av å føle seg anerkjent og akseptert, sier Thrana.
De ansatte bekreftet betydningen å involvere seg følelsesmessig og at en klem er ikke bare en klem, men en fysisk bekreftelse av ungdommen.
En ansatt sa det på denne måten:
«Den klemmen er en bekreftelse på dem som personer. Det er den kjærligheten som forteller at selv om du har gjort noe gærent, så liker jeg deg. »
Kjærlighet som profesjonell kompetanse
Det har vært lite fokus på kjærlighet som en del av den profesjonelle rollen og som en kvalitet i relasjonen mellom sosialarbeider og barn og ungdom.
Thranas studie kan derfor få betydning for profesjonene i det offentlige velferdsapparatet.
Kjærlighet kan ifølge Thrana inngå som en del av den profesjonelle kompetansen til sosialarbeideren der denne «profesjonelle kjærligheten» verken er den samme som kjærligheten mellom foreldre og barn - eller som nestekjærlighet, men kan ha innslag av begge.
Kjærligheten utfordrer systemet
Hilde Marie Thrana. (Foto: Privat)
– Ungdommens etterspørsel av en «kjærlighetsbærende» praksis utfordrer barnevernet, sier Thrana.
Først og fremt blir den enkelte sosialarbeider utfordet til å gå inn i nære relasjoner til ungdommene der man viser kjærlighet gjennom fysisk bekreftelse, følelsesmessig nærhet og utholdenhet.
Annonse
– Samtidig utfordres også velferdssystemene ved at kjærlighet vil kreve satsing på kostnadskrevende tiltak som varer over tid.
Referanser:
Hilde Marie Thrana: Kjærlighet og sosialt arbeid. En studie av kjærlighetens betydning i barnevernets praksis. Doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Lillehammer, april 2015. Thrana disputerer torsdag 30. april.
Thrana og Fauske: «The emotional encounter with child Welfare services; the importance of incorporating the emotional perspective in parents’ encounters with child welfare workers», The European journal of Social Work, mai 2013, doi: 10.1080/13691457.2013.798628. Sammendrag
Thrana: Kjærlighet – en kjernekompetanse i profesjonelt barnevernsarbeid? Norges barnevern, 01 / 2013. Sammendrag
