forskning.no skrev nylig om en studie av sykehus i 28 europeiske land, der resultatet tyder på at det er færre dødsfall etter operasjoner i Norge enn i andre land.

• Les mer: Få dødsfall på norske sykehus

Studien var publisert i tidsskriftet The Lancet, som er et av de mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftene innen medisin.

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre holdt i en pressemelding onsdag fram tallene fra Lancet som en av flere gode nyheter fra norske sykehus.

Deltok ikke

Studien gir imidlertid mindre tydelige svar enn forskerne gjerne ville den skulle.

Årsaken er at bare ti norske sykehus deltok.

- Det er et stadig problem å få rekruttert norske sykehus til å delta i slike studier, sier en av de to norske koordinatorene bak Lancet-studien, professor og seksjonsoverlege Hans Flaatten ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.

Tilbud om å delta gikk ut til avdelinger ved sykehus over hele landet.

Verken St. Olavs Hospital i Trondheim eller noen av de store sykehusene på Østlandet var med i den store europeiske undersøkelsen som skulle avdekke forskjeller i hyppighet av dødsfall etter operasjoner.

Økt kvalitet


Flaatten sier at sykehusene ofte viser til manglende ressurser, men at en undersøkelse som dette for Haukelands del ikke kostet mer enn en ukes arbeid for en person.

- Dette er et generelt problem. Alle er enige om at undersøkelser av denne typen er veldig viktige, noe ikke minst det faktum at studien refereres til av vår helseminister viser, sier Flaatten til forskning.no.

Det er nettopp slike studier som kan bringe kvaliteten på norsk helsevesen framover, mener han.

Gir ikke faglige poeng

Han mener at en årsak til sykehusenes manglende deltagelse er at slike store, sammenlignende studier, kalt multisenterstudier, i liten grad er meritterende for den enkelte forsker eller lege.

Det vil si at den enkelte ikke får navnet sitt på listen over forfattere og på den måten ikke får et karrieremessig utbytte.

- Men man må løfte seg og sette pasienten i fokus, sier Flaatten.

Flaatten mener at ulike tolkninger av det norske personvernet i forhold til pasientopplysninger også kan være en årsak til slike studier blir mer komplisert enn nødvendig å gjennomføre.

- Manglet folk

Intensivavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim var blant avdelingene som ikke deltok i studien. Avdelingssjef og overlege Pål Klepstad ved hovedintensiven sier at det er begrensede ressurser til forskning.

- Vi er med på flere slike studier. Akkurat denne studien var ganske arbeidskrevende. Vi hadde rett og slett ikke folk til å gjøre det, sier Klepstad til forskning.no.

Klepstad sier at Flaatten har rett i at det kan være vanskelig å rekruttere sykehus til denne typen studier.

Sender fra seg data

Han er uenig i at forskernes setter hensynet til sine egne meritter først, men mener at forskernes egen interesse i å være med på å planlegge en studie og å vurdere resultatet kan spille en rolle.

- Jeg tror det spiller inn at man på slike studier bare sender fra seg data og ikke får noen glede av det selv, sier Klepstad.

- I noen studier har det dessuten skortet på tilbakemelding etterpå til de som har deltatt, legger han til.

Norsk intensivregister er et register med pasientopplysninger fra intensivavdelinger ved sykehusene. Klepstad sier at styrking av rapportering inn til dette registeret kan bidra til mer forskning på ulike resultater i kvalitet mellom ulike norske sykehus.

Han mener at en styrke ved Norsk intensivregister er at dette er et arbeid der de fleste sykehus føler eierskap til.

- Visste ikke

Ved siden av St. Olav deltok heller ingen av de større sykehusene på Østlandet i den omtalte undersøkelsen.

- Vi er positiv til denne typen undersøkelser. Vi ville gjerne ha vært representert, sier Eva Bjørstad, direktør for pasientsikkerhet og kvalitet ved Oslo universitetssykehus (OuS).

Oslo universitetssykehus omfatter de fire største sykehusene i Oslo. Henvendelsen om å delta i undersøkelsen gikk ikke til sykehusledelsen, men direkte til intensivavdelinger lenger ned i systemet. Bjørstad sier at ledelsen ikke var kjent med dette.

Ib Jammer er stipendiat ved Universitet i Bergen og var sammen med Flaatten norsk koordinator for den omtalte Lancet-studien.

Han sier at det har vært mest naturlig å kontakte sykehusene på avdelingsnivå, og at dette tidligere har vist seg å være mest effektivt. I tillegg til kontakt med avdelingene var undersøkelsen omtalt i tidsskriftet til foreningen for norske anestesileger.

Nye studier

Jammer arbeider nå med å knytte til seg samarbeidspartnere ved norske sykehus i forhold til to nye sammenlignende studier.

Etter å ha sett på dødsfall etter operasjoner i den nylig publiserte Lancet-studien skal de to nye undersøkelsene se på komplikasjoner etter operasjoner.

- Dette er ikke en del av doktorgradsarbeidet mitt, men jeg ser det som viktig å få gjennomført disse studiene. Resultatene vil ha stor betydning og derfor har jeg påtatt meg jobben som nasjonal koordinator, sier Jammer.

Den ene studien tar for seg forskjeller i praksis når det gjelder blodoverføring under operasjoner, den andre skal se på ulik bruk av respirator. Spørsmålet er hvordan blodoverføring og innstilling av respiratorer påvirker hyppighet av komplikasjoner hos pasientene.

Jammer sier at det også her går tregt med å få rekruttert deltagere. Han har imidlertid fått positive signaler fra Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø og Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

Referanse:

Rupert M. Pearse et. al.: “Mortality after surgery in Europe: a 7 day cohort study,” The Lancet, 22. September 2012