Sammenslåinger av sykehus fører ikke nødvendigvis til bedre kvalitet på helsetjenestene. I de første årene etter en sammenslåing må sykehuset regne med både økte utgifter og lavere effektivitet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Det er særlig akuttberedskapen som raskest tjener på en sammenslåing av sykehus, viser ny undersøkelse"
Det viser en ny undersøkelse som stipendiat Lars Erik Kjekshus ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo har foretatt blant landets 61 sykehus.
De siste årene er en rekke mindre norske sykehus slått sammen og flere planer foreligger. Studien viser at det er store endringer på gang i den norske sykehusorganiseringen.
Akutten tjener mest på sammenslåing
- I de første tre-fire årene etter en sammenslåing blir det snakk om en U-kurve som forhåpentlig stiger i effektivitet etter noen år, sa Kjekshus på et seminar om sykehusenes størrelse og kvalitet i Oslo torsdag.
Det ser ut til at det er særlig akuttberedskapen som raskest tjener på en sammenslåing, ifølge Kjekshus. Han har fra 1999 fulgt utviklingen i sykehussektoren, men det er ennå for tidlig å se langtidsvirkningene av sammenslåingene.
På den positive siden trekker han fram at per 1. mai 2001 hadde 36 prosent av sykehusene innført såkalt enhetlig ledelse og desentralisert myndighet til avdelingsnivå. Avdelingen kan dermed selv ta beslutning i blant annet ansettelser av overlege.
Nesten 40 prosent av sykehusene har innført pasienthotell og halvparten har elektroniske pasientjournaler og billedarkiver.
Britisk mønster
Jon Nicholl, professor i helsetjenesteforskning ved Sheffield-universitetet i England evaluerer for tiden flere av endringene innenfor det britiske helsevesenet. Han mente at man må konsentrere seg om kvaliteten på sykehusets tjenester og ikke så mye om størrelsen på sykehusene. Det er på ingen måte gitt at store sykehus er mer effektive og bedre enn mindre.
- Generelt kan man si at dersom en spesialisert avdeling er veldig liten, er det ikke tilstrekkelig pasientgrunnlag til at for eksempel kirurgene får nok øvelse i spesialiserte operasjoner. Men for det store mellomsjiktet er det ikke avdelingenes og sykehusenes størrelse det kommer an på. Det viktigste er kvaliteten på tjenestene og organiseringen internt på sykehusene, understreket Nicholl.
I britisk sammenheng har man funnet ut at sykehus med under 200 senger er dyre i drift. Den beste størrelsen når det gjelder å utnytte de økonomiske ressursene er 200-400 senger, mens sykehus med over 600 senger igjen blir mindre effektive.
- Jeg tror at vi i framtiden vil se et system der de lokale sykehusene er beholdt i stor grad. De samarbeider med et medisinsk nettverk og det er ikke utenkelig at det heller er spesialistkirurgen eller spesialistlegen som reiser for å behandle pasienter lokalt, enn at pasienten reiser til sentraliserte sykehus, mener Nicholl.
Synse-debatt
Direktør ved Diakonhjemmets sykehus, Morten Skjørshammer, sier at den dominerende tenkningen i Norge har vært at en sentralisering av sykehusene vil gi bedre helsetjenester.
- Jeg er mange ganger blitt slått av at det er en manglende interesse for internasjonal forskning på dette området her hjemme. Vi må ikke overlate til synsere å føre denne debatten når vi vet at det finnes mye nyttig utenlandsk forskning på det samme området, sier Skjørshammer.
Han trekker fram et eksempel fra Göteborg der man slo sammen tre sykehus til ett. Det ble en fiasko og svenskene har nå gått tilbake til den tidligere modellen med tre sykehus.
