En gang om dagen kommer det en parade gjennom sykehuset korridorer. Leger, turnusleger, overleger og sykepleiere skal på legevisitt.

Vanligvis står legen med sitt følge ved sengeenden og snakker ned til pasienten som ligger i senga.

Ved sengeenden utveksles det informasjon mellom fagfolkene om hva de siste blodprøvene og dagens observasjoner sier om pasientens helse. Legen spør pasienten: Hvordan har du det i dag?

Sykehusskjorta utgjør en forskjell

Elin Saga har gjort en feltstudie av legevisitten. Hun mener at flere sykehuspasienter som klarer det, bør opp av senga og få på seg klærne under legevisitten.

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Ikke alltid bra at pasienten er med på å bestemme

I dag er brukermedvirkning helsevesenets store slagord. Det innebærer at pasienten skal være en likeverdige part i behandlingen. Tanken bak er blant annet å gjøre pasienten bedre rustet til å ta vare på sin egen helse.

Sykehusskjorta og den gjennomsiktige underbuksa plasserer pasienten i en rolle som er foreldet, mener Elin Saga. Legevisitten inviterer til ubalanse mellom pasient og lege.

En pasient hun snakket med under studien, fortalte:

«Det er jo litt som på jobben, når direktøren kommer inn i rommet. Du gjør jo som de sier, men sånn må det jo bli, de kan jo jobben sin.»

Føler seg ikke sett og hørt

Det kan være på tide å tenke nytt, mener Saga.

Hun er i dag doktorgradsstudent i personorientert helsearbeid ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Før det jobbet hun 20 år som sykepleier i sykehus og gjorde seg i disse årene mange tanker om legevisitten.

– Jeg har sett hvor avhengig det er av legen, om pasienten opplever at legevisitten er nyttig for dem.

Da hun først skulle skrive en mastergrad i sykepleie, gikk hun og veileder Ole Jacob Thomassen, som er førsteamanuensis ved USN, i gang med et forskningsprosjekt hvor hun var deltakende observatør ved legevisitter. Hun deltok under en rekke visitter ved tre ulike sengeposter på ett sykehus.

Observasjonene kombinerte hun med uformelle samtaler med pasientene.

Ikke nyttig

Studien hennes viser at mange pasienter opplever ikke at legevisitten er nyttig. Iallfall ikke for dem. De føler seg ikke sett og hørt.

Noen forteller også at de som pasienter går inn i en underordnet rolle. En pasient forteller at hun fikk kreftdiagnosen av en lege som sto «henslengt i døren» og hun selv lå i sengen.

«Det hjelper ikke å være sterk og tøff til daglig, når man ligger i sengen. Da er det er jo legene som har all makten, det er de som påvirker med den de er.»

Noen setter seg ned

Men det er forskjell på leger, konstaterte Saga.

Noen står ved sengeenden eller ser ut som om de er på vei ut døra, når de har visitt.

Noen tenker ikke på at de deler sensitiv informasjon. De har legevisitter med åpne dører og med både medpasienter og deres pårørende i samme rom.

Andre leger setter seg ned på en stol eller på senga, og ser pasienten rett inn i øynene. De viser med kroppsspråket sitt at de er oppriktig interessert i pasienten.

– Da opplever pasientene å bli sett og hørt. De får større forståelse for hvorfor de er innlagt og for behandlingen de mottar.

En lege Saga observerte inviterte pasienten, fullt påkledd, inn til individuelle visitter på sitt kontor.

Ikke bare legens skyld

Det er flere årsaker til at den tradisjonelle lege- og pasientrollen henger fast i gamle tradisjoner, mener Elin Saga.

Ikke alle pasienter synes det er greit å bli tatt ut av den tradisjonelle pasientrollen. De vil helst ligge i senga. Og de vil ha på seg sykehusskjorta når legen kommer.

– Under dyna er du sykere. Og er du pasient på et sykehus, forventer du å bli behandlet som syk.

En del pasienter som er innlagt på sykehus synes faktisk det er vanskelig å bli akseptert som syk, legger hun til.

– Hvis du har en indre plage som ikke synes utenpå, har du et behov for å legitimere at du er der. Har du brukket beinet eller går med nakkekrage, så er det enklere å bli akseptert som syk.

Det er ikke lett å skulle være helsepersonell og gjennomføre politiske beslutninger om maktbalanse og pasienters autonomi, når mange pasienter «legger seg ned» og inviterer til en ubalanse, sier Saga.

Men hun mener at pasienten må bli fortalt at det er deres egen innsats som utgjør en forskjell. Samtidig som helsepersonell ikke bruker sin profesjonelle makt til å umyndiggjøre pasienten.

Har med seg visittstol

Elin Saga jobber også som kvalitetsrådgiver ved et sykehus. Hun opplever at det nå er stor oppmerksomhet om kommunikasjon i helsevesenet.

Noen sykehus har til og med kjøpt inn det de kaller «visittstoler». Det er en stol legen har med seg rundt på visitten, for å komme i øyehøyde med pasienten.

– Mange ønsker å bli bedre på kommunikasjon. Samtidig eksisterer det en god del tradisjoner i helsevesenet som står litt i veien for det.

Saga minner om at også sykepleiere kan være med på å endre de tradisjonelle rollene ved et sykehus. Det kan sykepleieren gjøre ved å være mer enn assistenten til legen. Eller «søte engler» som mange pasienter kaller dem.

Viktig med gode masteroppgaver

Hilde Eide er professor i klinisk kommunikasjon og helseveiledning ved Vitensenteret helse og teknologi, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun mener at Elin Sagas studie er solid, selv om den er begrenset. Funnene hennes bekreftes også av internasjonal forskning på dette området.

Det kommer mange viktige innspill til helsevesenet fra gode masteroppgaver som er skrevet av dem som har jobbet lenge ute i praksis, mener Eide.

– Derfor er det viktig å ha dem med på laget. De har kjent hvor skoen trykker og har muligheten for å forandre tjenesten innenfra.

Eide er enig med Saga i at det er mange hindringer i veien for reell deltakelse og samvalg rundt egen sykdom, behandling og oppfølging.

– Hele hensikten med helsevesenet er at du som pasient skal få god behandling. Da er det personlige møtet viktig. Men det er også viktig at systemet er tilrettelagt for gode samtaler med fagpersoner som kan hjelpe deg med å forstå sykdommen din.

Det skjer også mye positivt

Den gamle legevisittrollen gir lite rom for den type dialog, påpeker hun.

– Legevisitten er der hovedsakelig fordi legen har behov for den. Og av og til kan det sikkert også være praktisk å gjøre det på denne måten. Men både denne studien og andre studier viser at for pasienten, så er det mye bedre om de får tid til å snakke ordentlig med legen. Da kan bare det at legen setter seg ned og har øyekontakt, hjelpe mye for å skape en mer likeverdig relasjon.

Eide mener at det skjer mye positivt i dagens helsevesen.

Nå bygges det blant annet nye sykehus med enerom. Da øker muligheten for privatliv og det vil føre til mindre deling av sensitiv helseinformasjon med utenforstående. Kommunikasjon og tjenesteutvikling kommer nå sterkere inn i helsefagutdanningene, sier hun.

– Men det er fortsatt en del strukturelle forhold som ikke er godt nok løst. For eksempel å gi pasienten enkel tilgang til sin egen journal.