En fjerdedel av verdens befolkning er mellom 10 og 24 år. De utgjør nå 1,8 milliarder mennesker. Aldri tidligere har verden hatt en så stor ungdomsgenerasjon.

Nitti prosent av dem bor i lav- og mellominntektsland, der de utgjør en mye større andel av befolkningen enn i høyinntektsland.

Ungdom kan endre samfunnet. I den arabiske våren som begynte vinteren 2010 var ungdom helt i fronten.

Men det store, globale ungdomskullet har også store helseutfordringer.

Internasjonale eksperter tar nå til orde for at verdenssamfunnet, som lenge har fokuserte på barns helse, også må vektlegge tiltak for ungdom og helse.

Store utfordringer

I forrige uke sto ungdom og helse i fokus i New York på den årlige sesjonen til FN-organet United Nations Commission on Population and Development.

En frisk og arbeidsfør ungdommelig befolkning kan bidra til å løfte et land ut av fattigdom, påpeker australske forskere i siste utgave av det medisinske tidsskriftet Lancet.

Det kan innebære store fordeler å ha en ungdommelig befolkning. Men helseutfordringene for denne aldersgruppa globalt er også store. Ungdom dør som følge av vold, rusmisbruk og sosiale skjevheter.

I mange land preges jenters helse av problemer knyttet til tidlig graviditet og risiko for å dø i barsel.

De fleste av dødsfallene er mulige å unngå.

- Dette rettferdiggjør i høy grad økt innsats global innsats for å bedre ungdommers helse, skriver professor Susan M. Sawyer fra Murdoch Children’s Research Institute og University of Melbourne i Australia og det øvrige forskerteamet.

Lite bedring

Ungdom utsetter seg ofte for mer risiko. Samtidig er ungdommer mer sårbare enn voksne, spesielt dersom det sosiale sikkerhetsnettet ikke fungerer.

I en studie av 50 land ble det rapportert om en 80 prosents nedgang i barnedødelighet de siste fem tiår. Til sammenligning har dødeligheten hos ungdom bare gått marginalt ned, går det fram av Lancet-artikkelen.

Artikkelen er en del av en serie. Hele artikkelserien er tilgjengelig her.

Det konkluderes med at ungdoms helse ikke har gjennomgått den samme forbedringen som barns helse.

Ett eksempel er Brasil, der det ifølge en UNICEF-rapport nå dør flere ungdommer av vold enn antallet barn under fem år som dør som følge av smittsomme sykdommer.

Ulykker og vold

Globalt er ungdom utsatt for høy risiko for å dø i ulykker eller som følge av vold, ifølge forskerne. Trafikkulykker og andre ulykker, selvmord, drap og krigføring er beregnet til å utgjøre 40 prosent av alle dødsfall hos ungdom, mot bare 10 prosent av alle dødsfall hos voksne over 25 år.

Nye risikofaktorer kommer fra tung markedsføring av usunn mat, alkohol og tobakk. Mens befolkningen i rike land røyker mindre og mindre, øker forbruket av tobakk i land som Kina og Indonesia.

Rike land har lenge slitt med problemer knyttet til en bølge av ikke-smittsome sykdommer som knyttes til overvekt, mangel på mosjon, samt alkohol, tobakk og rusmisbruk.

Samme bølgen slår nå inn over mange lav- og mellom inntektsland. Her er ofte spesielt ungdom utsatte. De nye livsstilssykdommene kommer på toppen av de tradisjonelle fattigdomsproblemene.

Mangler tall

Det er vanskelig å sammenligne land for land, siden mange land mangler nøyaktige tall. Men i forsøket på å lage en indeks for global ungdomshelse kommer det mange urovekkende forhold på bordet.

Variasjonene mellom ulike land er svært store.

Sør-Afrika hadde for eksempel verdens høyeste dødelighet for ungdom i verden, åtte ganger høyere for gutter enn i gjennomsnitt av rike land.

Blant de rikeste landene var det USA som hadde høyest dødelighet, forårsaket av høy forekomst av vold med dødelig utgang og trafikkulykker.

Det var svært stor forskjell i arbeidsledighet mellom ulike land, med svært lav grad av sysselsetting hos ungdom i noen europeiske land, som Spania og Makedonia, og i hele regioner som Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia. Inkludering i arbeidsmarkedet er nært knyttet til helse.

Referanser:
Susan M. Sawyer, Rima A. Afifi, Linda H. Bearinger, Sarah-Jayne Blakemore, Bruce Dick, Alex C. Ezeh og George C. Patton: ”Adolescence: a foundation for future health,” Artikkelserie - Adolescent Health 1, Lancet online 25. april 2012.

George C. Patton, Carolyn Coffey, Claudia Cappa, Dorothy Currie, Leanne Riley, Fiona Gore, Louisa Degenhardt, Dominic Richardson, Nan Astone, Adesola O. Sangowawa, Ali Mokdad og Jane Ferguson: “Health of the world’s adolescents: a synthesis of internationally comparable data,” Artikkelserie - Adolescent Health 4, Lancet online 25. april 2012.

Forsidebildet viser ungdom på et tog i Tokyo, Japan. Foto: iStockphoto.