Dette kommer frem i en undersøkelse publisert i det nettbaserte tidsskriftet BMC Public Health, der 142 overvektige ble intervjuet om hva de synes om behandlingsprogrammer mot overvekt.

Svarene viser at de aller verste alternativene, sett fra pasientens side, var kommersielle slankeprodukter og mediekampanjer.

Om deltagerne selv fikk bestemme, ville de heller velge programmene som fokuserte på en helhetlig omlegging av livsstilen. Blant annet var det stor aksept for tiltak som fremmet sunne helsevalg, for eksempel forbud mot reklame for usunn mat rettet mot barn.

Spesielle treningsprogrammer for mennesker med fedme ble også sett på som effektive.

Grådige kommersielle aktører

Den kommersielle slankeindustrien kom klart verst ut i undersøkelsen.

Industrien ble karakterisert som “grådig” og “en svindel”. Den ble dessuten oppfattet som svært stigmatiserende, ved at den skaper både skyldfølelse og skam hos personen fordi han eller hun er overvektig.

Overraskende nok svarte de overvektige allikevel at de ville være villige til å benytte seg av slike programmer. Samantha Thomas, seniorforsker i helsesosiologi ved Monash University i Melbourne, Australia og ansvarlig for studien, forklarer:

– Deltagerne var villige til å prøve de kommersielle alternativene fordi de følte det var svært lite annen hjelp tilgjengelige, sier hun i en pressemelding fra universitetet.

- Merk dere studien

Torgeir T. Søvik er lege og stipendiat ved Senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus Aker. Han mener norske helsemyndigheter burde merke seg denne studien:

- Mennesker med fedme er positive til ulike tiltak som fremmer sunne helsevalg, inklusive reguleringstiltak som gir assosiasjoner til røykeloven. Jeg mener det er et samfunnsansvar å legge forholdene til rette for at sunne helsevalg blir lett tilgjengelig. Dette burde vært høyere på den politiske dagsorden.

- Studien demonstrerer dessuten hvor viktig det er å møte denne pasientgruppen, som er hardt prøvet, med respekt og uten fordommer, sier han.

På Senter for sykelig overvekt er det standard prosedyre å gjennomføre samtaler med brukeren når det planlegges behandlingsopplegg.

- Hvis vi velger kirurgisk behandling mot sykelig overvekt, er valg av operasjonsmetode som regel et resultat av en diskusjon mellom kirurg og pasient, forteller Søvik.

- Viktig å ta pasientens perspektiv på alvor

Intervjuene i den aktuelle studien var semi-strukturerte, det vil si med en rekke forhåndsdefinerte spørsmål, men med rom for sidespor og kommentarer underveis.

- I forskning og behandling av sykdommer som overvekt, diabetes og lignende er det helt avgjørende at samarbeidet mellom helsevesenet og pasient oppleves som konstruktivt og godt, sier Jan Frich, postdoktor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

- Da blir det spesielt viktig med kvalitative undersøkelser.

Frich gjennomførte intervjuer med pasienter med arvelig høyt kolesterol i sitt doktorgradsarbeid, for å se hvordan de opplever møtet med helsevesenet. Han tror kvalitative undersøkelser er en kilde til innsikt som brukes for lite i dag.

- Jeg tror det er viktig å ta pasientenes perspektiver mer på alvor. For eksempel har vi i dag folk som lever med kroniske sykdommer i mange år. Da er det utrolig viktig å faktisk spørre pasienten hva som trengs for at han eller hun skal kunne leve med sykdommen.

- Hva legen mener det er viktigst å lindre eller å forske på er ikke nødvendigvis det sammen som det pasienten mener.

Økt kunnskap kan allminneliggjøre problemet

Søvik mener stigmatiseringen av overvektige er sterk også i Norge:

- Vi som arbeider med dette ser at det er sterk stigmatisering av overvekt – det rapporterer også de overvektige selv. En vanlig holdning, både i befolkningen og blant helsepersonell, er at overvekt er et individuelt problem som kan og bør løses på egenhånd.

Han peker imidlertid på at forekomsten av overvekt og fedme har økt raskt de siste tiårene i Norge. Dette skyldes sannsynligvis grunnleggende endringer i samfunnsstrukturen. Overvekt og fedme er blitt vanlig i alle landsdeler og i alle samfunnslag, forteller han.

- Jeg tror ikke offentlige myndigheter, inklusive helsevesenet, har tatt fullt inn over seg de dramatiske medisinske og økonomiske konsekvensene overvekt og fedme vil føre til i årene fremover.

Å få bukt med stigmatiseringen vil derfor potensielt kunne være et viktig skritt på veien mot å få bukt med epidemien.

- Jeg tror økt kunnskap i befolkningen om den globale og nasjonale fedmeepidemien ville vært gunstig for å alminneliggjøre overvekt og fedme, og gjøre folk flest mer opptatt av å ta sunne valg for egen helse, avslutter Søvik.

Kilde:

Thomas, S. et al “The solution needs to be complex”. Obese adults’ attitudes about the effectiveness of individual and population based interventions for obesity. BMC Public Health 2010, 10:420