Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Gro Rosvold Berntsen, Markus Rumpsfeld og Monika Dalbakk er blant de står bak forskningen som viser at pasienter som får koordinerte helsetjenester har 43 prosent bedre overlevelse enn de som få oppleve det vanlige helsesystemet.
(Foto: Jan Fredrik Frantzen / UNN)
Flere pasienter lever bedre med nytt tilbud
Når helsearbeidere koordinerte et helhetlig helsetilbud rundt hver enkelt pasient, gikk dødeligheten blant eldre, multisyke pasienter ned med 43 prosent. For de aller sykeste av oss er et vanlig helse- og omsorgstilbud i verste fall livsfarlig.
‒ Hadde en studie av et nytt legemiddel vist en så stor forskjell i dødelighet med og uten det nye preparatet, hadde studien blitt avbrutt og samtlige pasienter ville fått den mulige medisinen. Etisk hadde det vært uforsvarlig å ikke tilby pasientene det preparatet som reddet liv, sier professor og lege Gro Rosvold Berntsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Sammen med kollegaer ved E-helseforskning og Universitetssykehuset Nord-Norge, står hun bak forskningen på Pasientsentrerte helsetjenesteteam (PSHT), et tilbud som bedrer hverdagen til de aller svakeste og ofte mest ressurskrevende pasientene.
Mangler helhet og informasjon
Hele den vestlige helsetjenesten er lege- og diagnosesentrert. Den er laget for at pasienten selv skal kunne oppsøke lege, og så behandles for en og en lidelse.
De fleste pasienter som har mer enn en lidelse på samme tid, har opplevd at de selv må koordinere sitt helsetilbud mellom ulike behandlingstilbud og -nivå.
Ifølge helsestatistikk har de aller fleste av oss minimum tre diagnoser når vi passerer 75 år.
‒ Vi vet at helsetjenesten i dag bruker cirka to tredjedeler eller 66 prosent av sine ressurser på 10 prosent av pasientmassen. I disse 10 prosentene finner vi mange skrøpelige eldre med et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. Slike pasienter har et særskilt behov for et helhetlig helsetilbud hvor alle aktører i helsetjenesten kommuniserer godt med hverandre, sier Berntsen.
‒ Vanlig norsk helsetjeneste preges av problemer med utveksling av informasjon mellom ulike tjenestenivå og lite helhetlig tankegang i pasientforløpene. Helsesystemet vårt har ikke tradisjon for å tenke helhet. Vi har fantastiske helsearbeidere på alle nivå som gjør sitt ytterste, men som likevel kommer til kort, sier Berntsen.
Svingdørspasienter
Sykehusene har i flere tiår omtalt de mest ressurskrevende pasientene som «svingdørspasienter» fordi de akutt-innlegges så ofte.
For å få bukt med utfordringen opprettet Universitetssykehuset Nord-Norge sammen med fire samarbeidskommuner, Tromsø, Harstad, Karlsøy og Balsfjord, allerede i 2014, prøveprosjektet Pasientsentrerte helsetjenesteteam (PSHT).
Både kommunene og sykehuset kan henvise pasienter til disse teamene, som er bemannet av tverrfaglig personell med bakgrunn fra både kommunehelsetjenesten og sykehuset.
Disse har fått tilgang til kommunens og sykehusets datasystem. Og de begynner konsekvent sin tilnærming med å kartlegge den enkelte pasients behov, og situasjonen vedkommende står i.
Enn så lenge har de ikke fått tilgang til fastlegens datasystem eller andre aktuelle som tannlegens og helsestasjonens.
‒ Prinsippene de jobber etter er «Pasientsentrert, helhetlig og proaktiv». Teamet starter alltid med å spørre pasienten: «Hva er viktigst for deg?» Deretter lager de en plan for hva som må på plass for å oppfylle pasientens egne mål, og vever sammen med sykehus, hjemmetjeneste og andre involverte et sikkerhetsnett i form av behandlingsplaner som jevnlig evalueres og justeres.
‒ Teamet jobber proaktivt, for eksempel ved å tilrettelegge hjemmet slik at man hindrer fallulykker og andre uønskede hendelser i det pasienten kommer ut fra sykehuset, sier Berntsen.
Målet for teamet er å så langt det er mulig å forebygge ny sykdom, og foreta planlagt poliklinisk behandling istedenfor akuttinnleggelser ved sykehus.
Hull i tjenesten
Forskerne har sammenlignet resultatene for pasientene som ble henvist til PSHT, mot en kontrollgruppe med sammenlignbare pasienter som mottok ordinære pasientforløp. Det vil si at de ble behandlet slik det er vanlig å bli ivaretatt i dag, i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
43 prosent flere av pasientene som mottok koordinerte helsetjenester i PSHT, var i live etter seks måneder.
Når man oversetter disse resultatene til tall, betyr det for denne ene studien at 53 mennesker fikk et lengre liv på grunn av PSHT.
‒ Hullene i helsetjenesten oppdages gjerne ikke av andre enn pasienten og deres pårørende, og som regel ender det med at pasienten må bli kritisk syk for å få tilstrekkelig behandling. Da i form av en akutt sykehusinnleggelse, forklarer hun.
Selv om forskerne visste alt dette, ble de overrasket over at ordinære helsetjenester innebærer så stor risiko for pasienten.
‒ Det å hele tiden bli så syk at du trenger sykehusbehandling før problemene dine fanges opp, er selvsagt svært belastende for den enkelte pasient. Men at de som fikk behandling gjennom PSHT skulle ha så betydelig lavere dødelighet enn kontrollgruppen, var oppsiktsvekkende også for oss, sier Berntsen.
Mindre akutt – mer planlagt
‒ PSHT trekker seg ikke ut før de har en stabil behandlingsplan på plass i den vanlige tjenesten, og de vet at planen virker. Deres involvering i en pasient kan strekke seg i tid fra noen få dager og opp til måneder, sier forskeren.
Ved siden av at dødeligheten ble betydelig redusert, viser forskningen at antallet øyeblikkelig hjelp-innleggelser gikk ned med 10 prosent, og at antallet liggedager i sykehus i forbindelse med øyeblikkelig hjelp-innleggelser ble redusert med 32 prosent hos pasientene som fikk tilbud om PSHT.
Ved å få bedre kontroll på pasientens totale situasjon klarte PSHT å bruke planlagt poliklinikk 2,3 ganger oftere for PSHT-pasientene, enn for de med ordinær kontakt med helsetjenesten.
Behov for paradigmeskifte
Det er likevel ikke like enkelt å forandre norsk helsetjeneste som det er å bytte ut en medisin. Forskerne skriver i sin rapport at det er behov for et paradigmeskifte, et systematisk skifte i måten å tenke på for hele helsetjenesten vår.
De er tydelig på at når organiseringen av helsetjenesten i seg selv kan bety økt livsfare, bør du endre både systemer, tankegang og samarbeidsmodeller.
Årlig har rundt 500 eldre, skrøpelige pasienter i Troms fått tilbud om en pasientsentrert, helhetlig og proaktiv tjenesteorganisering gjennom PSHT.
Med bakgrunn i hva disse tverrfaglige og nivåuavhengige teamene har fått til, har Universitetssykehuset Nord-Norge tatt inn PSHT som en ordinær del av tjenestetilbudet. De er også i ferd med å opprette koordinerende helsetjenesteteam i samtlige av sine samarbeidskommuner.
‒ Antallet pasienter med flere og komplekse diagnoser øker. Det er selvsagt særdeles belastende både fysisk og psykisk å være pasient i et slikt system, og svært krevende for de pårørende. Det er heller ikke bærekraftig for samfunnet vårt å håndtere disse pasientene slik vi gjør i dag. Ikke minst er det virkelig utfordrende for helsepersonell å hele tiden komme til kort i forhold til hva de ser av behov og hva det vanlige systemet kan få til, sier Gro Berntsen.
Forskeren og legen er nå leder av forskningsprosjektet 3P – pasienter og profesjonelle i partnerskap, som tester ut nye metoder i flere sykehus og kommuner i Norge og i Danmarkfor å gi pasientene en bedre helsetjenester, som er mindre ressurskrevende og mer helsebringende.
‒ Hele det vestlige helsevesen har i de siste hundre år bygget opp sine tjenester rundt legene og den enkelte diagnose. Ikke ut fra pasientens behov. Dermed har hele systemet endt opp med å behandle stadig flere pasienter i den dyreste og mest risikable enden.
Referanse:
Gro Rosvold Berntsen mfl.: Person-centred, integrated and pro-active care for multi-morbid elderly with advanced care needs: a propensity score-matched controlled trial. BMC Health Services Research, 2019. Doi.org/10.1186/s12913-019-4397-2
