Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Tilgangen til medisinsk teknologi er ikke likt fordelt. Dette kan bidra til å skape og opprettholde sosiale helseforskjeller.

Tilgangen til medisinsk teknologi er ikke likt fordelt. Dette kan bidra til å skape og opprettholde sosiale helseforskjeller.

– Både land og folk kjøper seg frem i helsekøen

Rike land får vaksiner først. Folk med høy status eller mye penger er friskere og lever lenger. Ny teknologi kan øke forskjellene.

Det er forskjell på folk. Ny teknologi er bra for både pasienter og helsevesenet. Men den kan kanskje også utvide de allerede store helseforskjellene i Norge og andre land.

– Kvinner og menn med høyere utdanning i Norge blir fem til seks år eldre enn dem med bare grunnskoleutdanning, sier postdoktor Emil Øversveen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Han er tilknyttet CHAIN, Centre for Global Health Inequalities Research. Senteret jobber for å redusere sosiale forskjeller i helse over hele verden.

Forklarer hvorfor noen vaksineres først

Både norsk og internasjonal forskning viser at folk med lav yrkesstatus, lav inntekt og kort utdanning har dårligere helse og lever kortere enn folk høyere opp i det sosiale hierarkiet.

Øversveen har sett på om ny teknologi kan gjøre ulikhetene i helse enda større. Det gjelder både mellom land og mellom folk i de ulike landene.

– Vaksiner er også helseteknologi. Den nye kunnskapen kan brukes til å forstå hvorfor covid-vaksinen fordeles ulikt i verden. Vi ser at rike aktører som USA, England og EU-landene sikrer seg selv. Både land og folk kjøper seg frem i helsekøen, sier Øversveen.

Smartklokken kan sende rapporter om helsa direkte til legen. Men hvem får tilgang på sånn teknologi?
Smartklokken kan sende rapporter om helsa direkte til legen. Men hvem får tilgang på sånn teknologi?

Store forskjeller i Norge

Norge har større helseforskjeller internt enn i mange andre europeiske land. Disse helseforskjellene finner vi i alle aldersgrupper, også blant barn og unge.

I tillegg ser vi at forskjellene har økt over tid. For menn er det nå opptil åtte års forskjell i levealder mellom bydeler i Oslo.

Generelt gir ny helseteknologi flere muligheter for bedre behandling av pasienter og et mer effektivt helsevesen.

– Smartklokken vår kan sende rapporter om helsa vår direkte til legen, og vi kan følge med på statistikk og få anbefalinger om dosering av medisin i en app på telefonen, gir Øversveen som eksempel.

Dette er jo bra for dem som kan dra nytte av det. Men i praksis har ikke alle i Norge lik tilgang på den nyeste teknologien.

Hvem får bruke det nyeste?

Øversveen har blant annet undersøkt hvordan pasienter med diabetes bruker medisinsk teknologi. Samtidig har han sett på hvordan leger og sykepleiere bestemmer hvem som skal få tilgang på teknologien.

– Basert på min kvalitative forskning ser jeg at denne pasientgruppen generelt opplever at diabetesteknologi er vanskelig tilgjengelig i det norske helsevesenet, sier Øversveen.

Men ikke alle har det like vanskelig. Pasientenes sosiale egenskaper og status spiller en viktig rolle når helsepersonell prioriterer hvem som skal få bruke teknologien.

– Samtidig lærer de ressurssterke pasientene seg hvordan de kan «selge seg inn» som kvalifiserte, aktive og kompetente pasienter som «fortjener» den kostbare teknologien, fastslår Øversveen.

Problem verden over

Arbeidet hans viser hvordan utviklingen, fordelingen og bruken av medisinsk teknologi kan bidra til å skape og opprettholde sosiale helseforskjeller i det offentlige helsevesenet.

– Dette er ny og viktig kunnskap om et stort og globalt samfunnsproblem, sier Øversveen.

Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet.

For sosiale ulikheter i helse finner vi i svært mange land, om ikke alle. Vi finner systematiske sammenhenger mellom helsetilstand og sosial posisjon. Dette taper flere på.

– Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet, sier Øversveen.

CHAIN er et tverrfaglig senter ved NTNU som forsker på helseulikheter i verden. Det ledes av professor Terje Andreas Eikemo.

Referanse:

Emil Øversveen: Need, competence and compliance: Selective empowering in the distribution of medical technologies in the Norwegian health care system. Acta Sociologica, 2020. Doi.org/10.1177/0001699320976745

Powered by Labrador CMS