3D-modell av influensavirus. Deler av proteinkappen er skåret vekk for å vise det indre. (Illustrasjon: Dan Higgins)
Ny runde farligere svineinfluensa?
Forskere i Hong Kong har fulgt influensavirus hos gris, og funnet forandringer som kan gjøre viruset farligere for mennesker. Det samme kan skje her, sier norske forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kinesiske forskere har oppdaget at influensaviruset fra pandemien i fjor har smittet fra mennesker tilbake til griser.
Regelmessige prøver tatt på et slakteri i Hong Kong viser at viruset har endret seg, og kan endre seg videre slik at det blir farligere for mennesker.
Nye virusvarianter
Det var i oktober i fjor at forskerne oppdaget at det såkalte H1N1/2009-viruset fra pandemien hadde smittet tilbake i grisene i slakteriet.
I januar i år oppdaget de så at viruset hadde endret seg ved såkalt reassortering.
Reassortering betyr at arvestoff fra to eller flere forskjellige virus har blandet seg i vertsorganismen og blitt til en ny type virus.
Siden mennesker ikke er immune mot slike nye virus, kan de spre seg raskt og føre til nye pandemier.
Pandemien i fjor var et eksempel på dette. H1N1/2009-viruset var selv et resultat av en tilsvarende reassortering av arvestoff fra amerikansk, europeisk og asiatisk svineinfluensa, amerikansk fugleinfluensa og influensa hos mennesker.
Kan endre seg videre
I en artikkel i tidsskriftet Science som ble publisert 17. juni, skriver forskerne at H1N1/2009-viruset nå har vært stabilt og hatt relativt liten evne til å fremkalle sykdom siden det ble oppdaget i mennesker i april 2009.
Men forskerne skriver også at selv om 2009-pandemien er mild og tilsynelatende under kontroll for øyeblikket, så kan reassorteringen fortsette i griser og dermed øke evnen til å framkalle sykdom hos mennesker.
Figuren viser hvordan to arvestoff fra to forskjellige virus kan stokkes i vertsorganismen til et nytt virus der egenskapene kombineres. (Illustrasjon: Dhorspool, GNU Free Documentation License, Version 1.2, se lisens)
Dette har skjedd under tidligere pandemier i 1918, 1957 og 1968. Da utviklet viruset seg i lengre tid i andre pattedyr før det igjen brøt ut som sykdom hos mennesker, ifølge forskerne.
De peker på at overvåkningen av influensa i griser har vært dårlig, og mener det er viktig at arvestoffet i disse virusene nå blir godt kartklagt, slik at man raskt kan oppdage om det forandrer seg videre.
God overvåkning i Norge
Bjørn Iversen (Foto: Folkehelseinstituttet)
- Dette er interessante funn. Det er viktig å overvåke hvordan virus utvikler seg og spres i dyrebestander, i første rekke svin, sier Bjørn Iversen, fungerende avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.
- Veterinærinstituttet har drevet overvåkning av norske svin i mange år. Inntil pandemien i fjor har det aldri blitt funnet influensavirus hos norske svin. Norge og Island har vært to blant veldig få land uten svineinfluensa i svinebestanden, forteller Iversen.
Annonse
- Men under pandemien ble det påvist svineinfluensa hos svin i Nord-Trøndelag og senere i andre fylker, forteller Iversen.
Samme situasjon som i Hong Kong
- Vi er observante på dette, sier Anna Germundsson fra Veterinærinstituttet.
Hun forteller at svin har blitt smittet av mennesker med H1N1/2009, på samme måte som Science-artikkelen beskriver i Hong Kong.
- De første tilfellene av H1N1/2009 hos svin oppdaget vi i september og oktober i fjor, sier Germundsson.
Grisene ble smittet fordi menneskene som stelte dem var syke med viruset.
Hun forteller videre at den samme reassorteringen av viruset som bekymrer forskerne i Hong Kong, kan finne sted her i Norge. Men hun mener at overvåkningen er god.
- Takket være et tett samarbeid mellom Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet, er sjansene meget gode for at vi oppdager reassorterte virus på et tidlig stadium, uansett om de oppstår hos gris eller mennesker eller om de er ”slemme” eller ”snille”, sier Germundsson.
Overvåker både mennesker og dyr
Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet peker også på at Verdens helseorganisasjon (WHO) koordinerer et enormt samarbeid om overvåkning av virusspredning mellom mennesker.
- Et nasjonalt virologisenter samler inn og undersøker virus fra hele landet og videresender et utvalg til regionale laboratorier, forteller Iversen.
Han opplyser at i Norge er det Folkehelseinstituttet som har denne oppgaven. Disse virusene blir sekvensert og undersøkt ned i minste detalj i London for å se etter endringer.
Annonse
- For denne pandemien er det vel så viktig å overvåke utviklingen av viruset hos mennesker. Men med tanke på fremtidige pandemier er det også viktig å ha god overvåking hos dyr, da særlig hos svin og fugler, først og fremst vannfugler og hønsefugler, avslutter Iversen.
Referanse/lenker:
D. Vijaykrishna, L. L. M. Poon, H. C. Zhu, K. Ma, O. T. W. Li, C. L. Cheung, G. J. D. Smith, J. S. M. Peiris, Y. Guan: Reassortment of Pandemic H1N1/2009 Influenza A Virus in Swine, Science vol 328, 18. juni 2010.
