- Det føyer seg inn i rekken av konklusjoner vi har fra evaluering innen andre fagområder. Det er noe godt og noe er fremragende, men det er også mye grått i norsk forskning, sier Clemet til NTB.

Hun lover at en rekke av problemene knyttet til helseforskningen og annen forskning vil bli behandlet i forskningsmeldingen som skal være klar våren 2005.

- Det er allerede iverksatt en rekke tiltak for å forbedre situasjonen, og flere vil måtte komme. Vi ser dessverre ikke resultater av dette ennå, og derfor er det vanskelig for meg å påstå med stor kraft at disse tiltakene er tilstrekkelig, sier hun.

Jumboplass

Norge er blitt tildelt en trist jumboplass i den største evalueringen som noen gang er gjort av landets forskning. Forskerstanden er i ferd med å forgubbes. Det mangler penger, ekspertstøtte og utstyr. Det mangler samarbeid med internasjonale miljøer. Forskerne sitter på hver sin lille tue, det er svak ledelse og det gjøres for lite for å gjøre vår forskning kjent i utlandet, går det fram i evalueringen.

Norges forskningsråd konkluderer med at det finnes store strukturelle problemer i norsk medisinsk- og helsefaglig forskning. Og disse problemene er større her enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

Slaktes

Evalueringen er gjennomført i løpet av 2003 og omfatter bortimot 1 000 norske helseforskere fra i alt 82 enheter. Tre uavhengige, internasjonale ekspertpaneler med til sammen 25 medlemmer har vurdert områdene klinisk-, epidemiologisk-, samfunnsmedisinsk-, helsefaglig- og psykologisk forskning.

Listen over hva som bør gjøres for å rette opp forholdene er lang. Det omfattende evalueringsarbeidet venter nå på reaksjoner og oppfølging. Komitéledelsen påpeker at dette omfatter flere departementer, helseforetakene og forskningsrådet, og det må utvikles handlingsplaner.

- Hele infrastrukturen i norsk forskning må endres i løpet av de kommende årene, konkluderer Finn Kamper-Jørgensen, direktør for Statens institut for folkesundhed i København og leder for ekspertpanelet som vurderte norsk folkehelse- og helsetjenesteforskning. Han viser til at Norge nylig har gjennomgått en omfattende helsereform. Likevel er det så langt ikke satt av midler til en forskningsbasert evaluering av reformen.

Penger!

Skriket etter mer penger var tydelig og ikke lite desperat under onsdagens presentasjon av helsetilstanden for norsk medisinsk- og helsefaglig forskning. Danske Kamper-Jørgensen, var ubarmhjertig i sin diagnose.

- Den norske regjering bør etter vår mening skamme seg. Forskningsfinansieringen er en skandale, konkluderte han, og viser til at den offentlige bevilgningen i Norge ligger langt etter de andre nordiske landene og langt etter landsgjennomsnittet i OECD.

En rekke representanter fra de forskjellige forskningsmiljøene var til stede under offentliggjøringen av evalueringen. Flere ga uttrykk for at de støttet rapporten til tross for at en rekke miljøer ble rammet av ubarmhjertige karakteristikker.

Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, er likevel uenig i at penger alene vil være løsningen. Dessuten må forskningsmiljøene lære seg å samarbeide på tvers av fagmiljøene.

- Jeg vil svært gjerne ha mer penger til norsk forskning, men jeg tror det er livsfarlig med mer penger hvis det ikke samtidig følges av et krav om nasjonalt samarbeid og nasjonal arbeidsdeling. Ellers blir forskningen alt for fragmentert og dyr, og vi kan risikere å få veldig lite ut av det, mener hun.

(NTB)