Lar seg teste før jul

Det er mer sannsynlig at folk deltar i kreftundersøkelser dersom invitasjonen kommer i nær forbindelse med årlige milepæler som jul og nyttår eller fødselsdager.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Hypotesen er at det er en del rituelle milepæler i løpet av året som gir bevisst eller ubevisst erkjennelse om at årene går, og at risikoen for sykdommer øker – blant annet for kreft.

Det forklarer Geir Hoff ved Kreftregisteret og Telemark Sykehus.

- Det kan også være så enkelt som at det handler om å få gjort unna ting i forbindelse med slike milepæler, men jeg tror mest på alderserkjennelsen, sier han.

Screening

Sammen med Michael Bretthauer fra Kreftregisteret og Rikshospitalet har Hoff undersøkt hvordan årlige milepæler virker inn på oppmøtet til såkalte screeningstudier for tarmkreft (kreft i tykktarm og endetarm).

Det er en type studier laget for å undersøke deler av befolkningen, for å påvise en sykdom i symptomfritt stadium, eller risikofaktor for sykdom.

- Undersøkelsen går ut på at man bruker en bøyelig kikkert til å lyse inn i endetarmen og nederste del av tykktarmen for å lete etter svulster og polypper. Polypper er mulige forløpere til kreft, og hypotesen er at risikoen for fremtidig tarmkreft reduseres hvis de fjernes, sier Hoff.

Forskerne mener denne typen kreftscreening kan ha en positiv virkning i forhold til å forebygge alvorlig kreft.

Hyppig kreftform

Tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen blant både menn og kvinner, med drøyt 3 500 nye tilfeller hvert år. Overlevelsen har blitt noe bedre de siste åra, og nå er det over 50 prosent av pasientene som er i live fem år etter at kreften oppdages.

- Vi tror egentlig ganske sterkt på at det lønner seg å få påvist kreft før det har gitt symptomer, men også at det er effektivt å fjerne polypper før det blir kreft. Det store spørsmålet er hvor effektivt det er. Man skal ha påvist en ganske god effekt for å kunne forsvare et screeningprogram, sier Hoff.

Et screeningprogram for tarmkreft ville for eksempel bety at alle i risikogruppa blir kalt inn til undersøkelse. Foreløpig finnes det ikke noe slikt screeningprogram for tarmkreft i Norge, men det finnes i mange andre land.

Økt oppmøte

De forskningsprosjektene som Hoff og Bretthauer har studert i forhold til oppmøte, er i stor grad rettet mot å finne ut hvor god effekt et slikt screeningprogram eventuelt vil kunne ha.

Oppmøte er veldig viktig for denne typen studier.

- Frammøte har alt å si for suksess, sier Hoff.

Men det er ikke alle som lar seg lokke. I undersøkelsen Norwegian Colorectal Cancer Prevention Trial 1, ble over 20 000 voksne fra Oslo og Telemark i alderen 50-64 invitert til screening i 1999-2001.

De ble trukket ut tilfeldig fra befolkningen, og de ble invitert helt uavhengig av når de hadde bursdag.

Nærmere 65 prosent takket ja og kom til undersøkelsen. Men når forskerne så nærmere på tallmaterialet oppdaget de at oppmøtet var høyere i desember, på over 72 prosent, og altså høyere enn resten av året.

For de som ble invitert den samme uka som de hadde fødselsdag, eller var satt opp til undersøkelse én til to uker etter fødselsdagen, var oppmøtet på nærmere 68 prosent.

- Kan slå i motsatt retning

Dermed kan det være en idé å tenke litt strategisk i forhold til når denne typen invitasjoner sendes ut. Men ikke for mye fokus på dette med aldring, for da kan strategien få motsatt virkning, mener Hoff.

- Dersom du gnir inn dette med alder, og det blir for stor bevisstgjøring rundt det, kan det slå i helt motsatt retning, sier han.

Hoff påpeker også at det ikke er sikkert den samme effekten vil gjelde for kvinner som skal til mammografi, en undersøkelse rettet mot brystkreft.

- Men det er enkelt å etterprøve dette. Dataene ligger klare til å gjøre en slik analyse for andre screeningprogrammer også, for muligens å kunne øke frammøtet, sier han.

Negative konsekvenser

Hoff trekker også frem at det ikke nødvendigvis er slik at denne typen screeningprogrammer har en positiv virkning.

- Det er klart at her er det snakk om gode hensikter for å hindre tarmkreft, en av de viktigste kreftsykdommene vi har i Norge, men det er viktig å stille spørsmålet om det kan være negative konsekvenser ved å screene folk, sier han.

- Det finnes en ubehagelig hypotese om at hvis flere screeningtilbud sendes ut, for eksempel mammografi, prostataundersøkelse eller lungeundersøkelse, så kan det gjøre noe med holdningene til det å ha en sunn livsstil.

- Det kan være at jo flere screeninger man er med på, jo lenger lener man seg tilbake i sofaen med tv og junkfood, sier Hoff.

Ble mindre sunne

Han har tidligere vært med på å undersøke nettopp livsstil, kosthold og mosjon i forbindelse med kreftscreening.

- Vi spurte folk ved frammøte, og så spurte vi dem igjen tre år etterpå.

Det viste seg at de som hadde fått vite at de ikke hadde noen spesiell risiko for tarmkreft mosjonerte litt mindre etter tre år, de spiste litt mer ufornuftig og de var litt mindre interessert i røykeslutt enn de som ikke hadde fått en tilsvarende beskjed.

- Hos de fleste som møter til en slik screening er det ikke noe galt. Det kan ha negative virkninger. I det minste har vi et pedagogisk problem. Man kan ikke slutte å leve sunt fordi om man har vært til screening, sier Hoff.

Innføres uten dokumentasjon

(Illustrasjon: Wikimedia Commons)
(Illustrasjon: Wikimedia Commons)

I de norske screeningundersøkelsene for tarmkreft ble det påvist en del krefttilfeller som var på et tidlig stadium, med bedre sannsynlighet for å bli kurert.

- Alt tyder på at det er en nytteeffekt her, men vi får ikke det endelige svaret før det har gått bortimot 10 år – det er det kinkige med denne typen studier.

- Politikere har ikke dette tidsperspektivet. De innfører screeningprogrammer til dels uten at de har god nok dokumentasjon for at dette er liv laga og god nok bruk av skattepenger, sier Hoff.

Han mener dette er noe som skjer i mange europeiske land.

Hengt ut som versting

- Norge er ett av veldig få europeiske land, sammen med land som Russland, Ukraina og Estland, som ikke har et screeningprogram for tarmkreft, eller et forprosjekt for dette, sier Hoff.

- Siden Norge er et land med god økonomi og høyt frammøte på denne typen undersøkelser, blir vi ofte hengt ut som versting eller annerledesland på internasjonale møter om dette, forteller forskeren.

- Men det er ikke sikkert at flertallet har rett. Vi mangler en del dokumentasjon på flere av disse screeningprogrammene som innføres, sier han.

Fikk ikke penger

Hoff koordinerer planleggingen av en stor europeisk studie hvor planen er å gjøre tarmkreftundersøkelsen med en koloskopi av hele tykktarmen, og ikke bare den første halve meteren som i den norske undersøkelsen.

- Formålet er å gi bedre grunnlag for helsepolitiske beslutninger. Opprinnelig var dette et norsk forslag, men etter fem år med søknader uten å få noen penger her, flagget vi ut, forteller han.

De norske forskerne fikk med seg alle andre nordiske land, i tillegg til Polen, Nederland og Latvia.

- Den polske helseministeren stilte med én million euro, og den nederlandske ministeren gjorde det samme. Islandske banker ga en halv million euro før krakket, som gjorde at de pengene forsvant.

- Det er et enormt prosjekt, og jeg vet ikke hva jeg skal si om at vi ikke får noe norsk økonomisk bidrag, samtidig som vi henges ut som versting i Europa, sier Hoff oppgitt.

- Tragedie

Han trekker frem den økende screeningen for prostatakreft i Norge som en tragedie, og et eksempel på at denne typen undersøkelser ikke nødvendigvis trenger å ha en positiv virkning.

- Nå blir det gjort mange screeninger selv om det ikke er anbefalt, fordi behandlingstilbudet er så dårlig. Bivirkningene av behandling er også store, som impotens og urinlekkasje, sier han.

Mange flere screeninger er årsaken til at det nå påvises mange flere tilfeller av prostatakreft i Norge. Fordi dette er en sykdom som først og fremst rammer eldre menn, er det mange som aldri ville oppdaget eller vært plaget av den.

Antallet prostatakrefttilfeller har økt med 15 prosent fra 2006 til 2007, viser Kreftregisterets statistikk.

- Vi påviser mange flere tilfeller av prostatakreft som pasientene ellers ville gått i graven med, heller enn i graven av. Vi er ute på ville veier når det gjelder PSA-screening, sier Hoff.

Referanse:

Geir Hoff og Michael Bretthauer; The impact of appointments timed in proximity to annual milestones on compliance with screening: randomised controlled trial; British Medical Journal; 17. desember 2008; 337:a2794, doi: 10.1136/bmj.a2794.

Lenker:

BBC: Milestone dates ‘boost screening’

Kreftregisteret
 

Powered by Labrador CMS