- Det er fortsatt et behov for å gjøre noe med nordmenns forhold til alkohol. Det er lov til å kose seg med alkohol. Utfordringen i vår kultur er derimot at det er vanskelig å velge bort alkohol, skriver Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT. (Illustrasjonfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix)
Helgefylla lever i beste velgående, uavhengig av hvor mange vinmesser som blir arrangert
DEBATT: Bengt Morten Wenstøbs antagelse om at folks drikking ikke lenger har med å bli full, har ikke grunnlag i norsk rusforskning.
Høgskolelektor Bengt Morten Wenstøb lurer i et innlegg på forskning.no på om det er lov å kose seg med alkohol.
Men når en leser hans beskrivelse av norsk alkoholkultur kan man lure på om det like mye er den tidligere stortingsrepresentanten fra Høyre eller tidligere styremedlem i Norske vinklubbers forbund som lurer.
Les hele debatten:
Wenstøb sin argumentasjon er bygget på mer synsing enn fag. Hans antagelse om at folks drikking ikke lenger har med å bli full, har ikke grunnlag i norsk rusforskning. Heldigvis har ungdoms alkoholbruk gått ned de siste årene, men helgefylla lever i beste velgående, uavhengig av hvor mange vinmesser som blir arrangert.
Vi drikker mer vin, og mer på hverdagene, men norsk alkoholkultur har ikke endret seg så mye som Wenstøb argumenterer for.
Alkoholens selvfølgelige plass
82 prosent av befolkningen drakk alkohol i fjor. Det er lite som tyder på at de opplever drikkingen stigmatiserende. Det er et enormt handlingsrom for å snakke om positive sider ved alkoholbruk. Det er blant annet derfor dette har fast spalteplass i de fleste norske nyhetsmedier i form av vinspalter, øltester og kulturspalter Alkoholforbruket har gått noe ned siden toppåret 2008, men ligger fortsatt på et historisk høyt nivå.
Det er vel heller slik at alkoholen har en så selvfølgelig og normalisert plass i samfunnet at det er lite rom for å snakke om utfordringer ved alkoholbruk. Stigmatisering oppleves først og fremst av voksne som ikke drikker.
Aksepten for fyll
En vesentlig grunn til at informasjonskampanjer ofte har en begrenset effekt er vi ikke bare handler i tråd med kunnskap og fakta, men også påvirkes av normer og forventninger. I IOGT sine forebyggingsprosjekter og kampanjer, som Hvit jul, nå i november og desember er vi opptatt av å peke på normene som ligger bak forbruket. Hvorfor vi drikker som vi gjør. En av de er aksepten for fylla som er og forblir sterk i Norge.
SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning) har gjennomført undersøkelser over flere tiår hvor de har sett på nordmenns holdninger til bruk av alkohol.
Deltakerne blir presentert for 18 varianter av drikking med ulike kombinasjoner av mengde, hyppighet og situasjon. «Drikker et par ganger i uken alene, og blir sterkt beruset», «Drikker et par ganger i året alene og blir nokså beruset», «Drikker noen få ganger i året sammen med venner og blir nokså beruset» etc. I 1964 ble i gjennomsnitt 13,8 (av 18) av disse betegnet som alkoholmisbruk. I 1989 var gjennomsnittet sunket til 9,3, og i 2006 til 7,7.
Folk godtar altså mer og hyppigere alkoholbruk enn tidligere før de vil regne det som misbruk. Utviklingen viser normaliseringen av drikking i Norge siden 60-tallet.
Den samme undersøkelsen er også blitt gjort i andre europeiske land, og viser at toleransen for alkoholbruk var høy i Norge. I Tyskland var gjennomsnittet 11,2, i Polen 11,4 og i Slovenia oppe i 12,6. Finland lå mer på en nordisk modell med 8,1. Strengere uformelle normer for drikking i Sør-Europa kan være årsaken.
Disse normene er mye av forklaringen på den norske «fylla». Samtidig som det også forklarer mye av årsaken til en mer liberal politikk i sør, som igjen fører til et høyere totalforbruk. Kort fortalt kan vi altså si at jo mer liberale de formelle og uformelle normene er for drikking, jo strengere blir også politikken.
Merkelig logikk rundt alkoholforebygging
Om du skal forebygge røyking fokuserer du ikke på nytelsen du føler når du røyker. Vil du ha flere mennesker ut i fysisk aktivitet åpner du sjeldent med å fortelle gleden med å krølle deg i sofaen. Og vil du redusere vekta til folk er de fleste enige om at veien dit ikke er å vise frem en god og saftig burger.
Men når det gjelder forebygging av alkoholskader, mener Wenstøb at man først må bekrefte at alkohol hører med og er positivt før man kan snakke om utfordringene. Helst skal det gjøres på en måte som ikke støter dem som opplever at de har kontroll på forbruket sitt.
Må gjøre noe med nordmenns forhold til alkohol
Det er fortsatt et behov for å gjøre noe med nordmenns forhold til alkohol. Det er lov til å kose seg med alkohol. Utfordringen i vår kultur er derimot at det er vanskelig å velge bort alkohol.
Mennesker som ikke ønsker eller ikke kan drikke alkohol opplever alt for ofte at alkoholen har en stor og lite inkluderende plass i det sosiale samværet.
Å gjøre det enkelt å ta alkoholfrie valg er derfor for oss en viktigere oppgave enn å gi Wenstøb bekreftelse på at hans måte å drikke på er den eneste riktige.
