Tidlig i min karriere som sosialarbeider arbeidet jeg som feltarbeider og møtte flere ungdommer som slet med rusproblemer. Både alkohol og narkotika. Samtidig møtte jeg mennesker andre steder utenfor mitt arbeid som hygget seg med alkohol i sosiale fellesskap.

Denne erfaringen gav meg innsikt i at alkohol kan være et alvorlig samfunnsproblem, men samtidig til glede for andre der man kjenner grensene for bruken.

Skivebom fra myndighetene

To kampanjer de seneste årene har fått dominere det offentlige ordskiftet. Den første presenterer et barn hvor underteksten er at mange barn får en jul der de voksne drikker. Den andre handler om ferie, barn og alkohol. Budskapet er det samme. De voksnes problematiske forhold til alkohol.

Men er virkeligheten så todelt, eller er den mer nyansert? Jeg tror det er mange som smaker alkohol på julaften med barn til stede og viser moderasjon, noe barn har et uproblematisk forhold til.

Er de forebyggende kampanjene fra helsedirektoratet skivebom? Jeg mener ja. Voksne mennesker har et mer nyansert forhold til alkohol.

Nytelse erstatter helgefylla

I dag har man et annet forhold til alkohol enn tidligere. Før var målet å bli full. I dag er målet å nyte. Dette kan man se ved at flere besøker vinmesser for å lære om vin, eller går på restauranter og nyter vin. Kort og godt: Nytelse har erstattet mye av helgefylla.

Spørsmålet blir da om folk kjenner seg igjen i kampanjene som myndighetene presenterer. Kampanjer som spiller på at samfunnsborgere ikke kan vise måtehold. Der man har ytterpunktene enten drikker du veldig mye, eller så drikker du ingenting.

Der kampanjene tidligere hadde et sosialpolitisk perspektiv kan det nå være viktig og også trekke inn det næringspolitiske. Folk hygger seg i byer. Alkohol har også en kulturell side og mennesker klarer å kombinere alkohol og opplevelser.

Ser man på danske forebyggende alkoholkampanjer får de frem både glede og nytelse, men også alvor og måtehold. Der bommer de norske kampanjene.

Virkeligheten er sammensatt

Det er komplisert å måle metodisk om man treffer med forebyggende kampanjer, på samme måte som det er vanskelig å måle oppsøkende arbeid med barn og unge. Når jeg selv arbeidet som feltarbeider problematiserte noen politikere om forebyggende arbeid var mulig å måle.

Hvordan kunne man vite at færre ungdommer fikk et rusmisbruk basert på vårt oppsøkende arbeid? Min påstand er at det kunne man ikke. Samtidig er det viktig å nyansere fordi vokse trygge mennesker er viktig for ungdom som sliter. Natteravnene og deres oppsøkende arbeid i helgene er et eksempel på nettopp det.

På 90- tallet problematiserte man videovoldsfilmer og noen barn- og ungdommers voldelige atferd. Noen satte likhetstegn mellom og ha sett en eller flere voldsfilmer og senere bli voldelig. Denne koblingen er for enkel. Virkeligheten er nok mer sammensatt.

Derfor har de forebyggende alkoholkampanjene vesentlige mangler. De går bredt ut mot alle. Mange kjenner seg ikke igjen i kampanjene. De som kjenner seg igjen i kampanjene endrer neppe atferd basert på kampanjenes budskap. Dette kan medføre at foreldrene med et avklart forhold til alkohol og barn får dårlig samvittighet. Noe de ikke har grunn til.

De vanskelige holdningskampanjene

Det er godt dokumentert at isolerte informasjonskampanjer ikke ser ut til å ha direkte innvirkning på atferden vår, ifølge myndighetenes egne oppsummering forskning på rusmiddelfeltet fra 2003. Der viser de også til Vinmonopolets informasjons- eller holdningskampanjer om bruk av alkohol i samvær med barn.

Selv om disse kampanjene ikke får oss til å endre atferd, kan de øke kunnskapsnivået om for eksempel alkohol og skape endret atferd på lang sikt. De kampanjer som lykkes er de som klarer å etablere et gruppepress som støtter oppunder budskapet.

Den offentlige utredningen understreker at evaluering av informasjonskampanjer ofte møter på store metodiske problemer fordi det er vanskelig å rendyrke effekten av kampanjene i forhold til andre hendelser som påvirker rusbruk og holdninger til rusbruk.

Vi vil ha frihet og ansvar

Det er vanskelig å frem budskapet at det er lov å kose seg med alkohol i Norge. Til det er de moralske dimensjonene alt for dominerende.

Hvordan skal man da få frem alkoholens dobbelthet uten å bli for liberal? Jeg tror man må erkjenne at dagens sosialpolitiske regime i liten grad er tilpasset vår tid med caffè latte drikkende unge og voksne som nyter et glass vin en kveldstime.

Vi vil ha frihet, men også ansvar. Et ønske om å gjøre som vi selv vil, når vi vil.

I min innledning trakk jeg frem alkoholens betydning på to arenaer som var svært forskjellige både i bruk, men også misbruk. Kan det være slik at man bare ser den ene og innretter alkoholpolitikken mot dette? At vi alle er potensielle alkoholikere? Jeg tror det. Men det har en uheldig side, det er mange som ikke kjenner seg igjen.

Kanskje skal forebyggende kampanjer i fremtiden også omhandle de positive sider ved alkoholen. Der mange nordmenn hygger seg med et glass aquavit og en øl julaften selv om barn er tilstede. Der familien feirer julen sammen uten at dette handler om sosialpolitikk, men snarere familiehygge.