Det er fortsatt mange løse brikker i demens-gåten, men forskere har blitt mer sikre på at overvekt midt i livet gir økt risiko for Alzheimers eller andre demenssykdommer senere i livet. Svenske, franske og nederlandske forskere har gransket de 27 studiene som har sett på denne sammenhengen det siste tiåret. Med midt i livet mener forskerne alderen 38- 60 år.

- Hovedfunnet vårt er at de som er overvektige i denne alderen har høyere risiko for å få demens etter fylte 65 år i forhold til normalvektige.

Med overvekt mener forskerne en BMI på over 25. Risikoen for å få demens ser ut til å øke jo høyere BMI en har. Det sier Deborah Gustafson, forsker ved Sahlgrenska akademien ved Gøteborgs universitet, til forskning.no.

Hun er medforfatter på oversiktsstudien, som bygger på data fra 120 000 personer fra Europa, Asia og USA. Studien ble nylig publisert i Journal of Alzheimer’s Disease. Ifølge Gustafson har en person fedme ved BMI på over 30.

Overvekt sent i livet beskyttende

Jostein Holmen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, synes hovedkonklusjonen i den nye studien er tankevekkende.

- Det er den særlig i lys av den globale fedme-epidemien vi opplever. Selv om ikke alle de 27 studiene viser det samme, er mønsteret klart. Så vidt jeg kan vurdere er resultatene godt underbygget, sier Holmen, som blant annet forsker på demens.

Den nye studien viser også at overvekt hos folk over 65 år ser ut til å gi en helt annen effekt enn hos de under.

- Hos eldre mennesker ser vi at fedme har en beskyttende effekt. Demens hos disse koples heller til de som er undervektige eller har BMI under normalen. En forklaring på dette kan være at tidlige symptomer på demens bidrar til at folk går ned i vekt, og at nevrologiske endringer i smak og lukt påvirker matvanene, sier Gustafson.

-Systematisk gjennomgang er gullstandarden

Jøran Hjelmesæth, UiO-professor og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, synes at studien er grundig utført. Han stiller seg likevel noe kritisk til den. 

- Artikkelen konkluderer med at det er en sikker sammenheng mellom fedme midt i livet og senere demens, men den viser ikke at det er et årsaksforhold mellom disse faktorene. Rapporten viser for eksempel ikke til noen studier som har sett på om det å gå ned i vekt minsker risikoen for demens senere i livet, men det er nok fordi slike studier ikke finnes, sier han, som mener dette er et område det trengs å forskes på.

Hjelmesæth sier at oversiktsstudier er viktige.

- Men i dette tilfellet svekkes resultatene noe ved at forskerne ikke har utført en såkalt systematisk gjennomgang av litteraturen på området. De har likevel gjennomgått litteraturen, men ikke ved å følge de klare retningslinjene som kreves ved systematiske gjennomganger, sier han.

Jostein Holmen er enig i at systematiske gjennmoganger er gullstandarden i forskning.

- Men i dette tilfellet synes jeg ikke det er et veldig sterkt motargument, ettersom dette er et relativt nytt forskningfelt, sier han.

Én av flere risikofaktorer

I 2003 kom den første studien som antydet at det var en sammenheng mellom det å være overvektig midt i livet og å få Alzheimers eller en annen demenssykdom senere.

Gustafson presiserer at overvekt og fedme midt i livet bare er én av flere risikofaktorer for demens.

- Andre faktorer er for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol og kardiovaskulære sykdommer, sier hun.

Ifølge Gustafson er årsakene til de to hovedfunnene i rapporten fortsatt uklare.

Holmen forteller at det fortsatt er svært mye forskerne ikke vet om årsakene til demens.

- Men det som kanskje er mest spennende på området for tida, er at det har kommet flere studier som tyder på at det er mulig å forebygge eller utsette utviklingen av demens. Det gir håp, sier han.

Referanse:

Emmerzaal, T. L, Kiliaan, A. J og Gustafson, D. R. 2003- 2013: A Decade of Body Mass index, Alzheimer’s Disease, and Dementia. Journal of Alzheimer’s Disease (2014).